Amerikanske Rooney tok for alvor av da musikken deres ble spilt i suksess-serien «The O.C.». For de av oss som har sett sykelig mange episoder av ungdomsserien, forteller det ganske mye om hvor bandet befinner seg i landskapet, men for dere som har styrt unna:

Radiovennlig sommerindie
Rooney spiller fengende, melodiøs powerpop med tekster som handler om gutte/jentetrøbbel, problemer man vokser fra når man unnslipper tenåra, trangen til å være seg selv og frykten for å skille seg ut. Det er litt indie, men ikke mer enn at det er radiovennlig. Inspirert av både 60-tallspop og 80-tallsplastikk, framført av søte gutter med rare sveiser og kule t-skjorter.

Arven etter Weezer
Rooney er sommerlig, florlett og ganske deilig i passelige doser. Skapt for ungdomsliv på California-strender, slik mange av oss jo driver med. Eller drømmer om, i alle fall. Ikke ulikt forbildene i Weezer og Ash har Rooney en fininnstilt sans for den typen popmelodier som aldri går av moten.

Herlig håndklapp
Singelen «When did your heart go» har et smittende refreng (inkludert håndklapp og rytmepusting) og er umulig å ikke like. Platas beste spor følger like etter: «I should have been after» gir assosiasjoner til 70- og 80-tallet og Electric Light Orchestra og Supertramp.

Utløpsdato: september
Rooney lager luftig, svulstig sukkertøypoprock som neppe har verdens lengste levetid og heller ikke er overvettes originalt, men søren heller – det er sommer, vi vil hoppedanse, drømme oss tilbake, samle venner og feste som om det var 1999. Til slikt bruk passer Rooney ypperlig.