SPISEFORSTYRRELSER: Mange foreldre kan føle seg maktesløse når barna blir rammet av spiseforstyrrelser. Vi har spurt ekspertene om råd for hva man kan gjøre når man er i situasjonen. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB scanpix
SPISEFORSTYRRELSER: Mange foreldre kan føle seg maktesløse når barna blir rammet av spiseforstyrrelser. Vi har spurt ekspertene om råd for hva man kan gjøre når man er i situasjonen. ILLUSTRASJONSFOTO: NTB scanpix Vis mer

Spiseforstyrrelser

Finn Skårderud: - Stopp krigen hvis barnet ditt ikke vil spise

Foreldres instinktive reaksjon er kanskje å presse barnet som har spiseforstyrrelse til å spise. Men ekspertene advarer sterkt mot det.

I januar hadde dokumentarfilmen Selvportrett norgespremiere, og i dokumentaren følger vi fotokunstner Lene Marie Fossen gjennom kampen mot anoreksisykdommen og iveren etter å gjøre seg opp som fotograf.

Filmen har skapt debatt over hele landet, og markert seg som en av vinterens viktigste filmer.

For mange foreldre som har opplevd - eller opplever - at barna blir rammet av en spiseforstyrrelse, kan det være vanskelig å vite hvordan man skal gå frem når sykdommen rammer innenfor hjemmets fire vegger.

Psykiater Finn Skårderud, som er forfatter, professor og stifter av Villa SULT - Institutt for spiseforstyrrelser, forklarer overfor KK at det er mange som opplever det som en katastrofe når anoreksi rammer familien.

- Det er vanskelig å tenke seg noe vondere enn at ens eget barn ikke spiser. Det vi ofte ser er at foreldre, som i utgangspunktet har selvtillit som foreldre, mister den. De blir en blanding av fortvilte og vettskremte. I slike situasjoner er det ikke uforstålig at mange også reagerer på måter som ikke er hensiktsmessig.

EKSPERTEN: Psykiater Finn Skårderud er professor ved Norges Idrettshøgskole, stifter av Villa Sult og en internasjonalt anerkjent ekspert på spiseforstyrrelser. FOTO: Villa Sult
EKSPERTEN: Psykiater Finn Skårderud er professor ved Norges Idrettshøgskole, stifter av Villa Sult og en internasjonalt anerkjent ekspert på spiseforstyrrelser. FOTO: Villa Sult Vis mer

Viktig å skape et emosjonelt godt klima for å spise

Han trekker frem reaksjoner som sinne, skarpe kommentarer, ektefeller som krangler og søsken som blir ignorert, som uhensiktsmessige reaksjoner som kan oppstå innad i familien i en slik situasjon.

- Dette er veldig fattbart, samtidig så er det et dårlig emosjonelt klima å spise godt i og å bli friskere i, for den som er rammet av spiseforstyrrelse, sier han til KK.

Finn Skårderud mener at første bud er å stoppe krigen på hjemmebane, slik at man kan skape et emosjonelt godt klima for å spise, for den som er rammet - og også for de andre familiemedlemmene.

- Stopp krigen. Vi må senke skuldrene. Vi må samle folk. Vi må prøve å både trøste og trygge foreldre. Prøve å avlaste dem. Mange foreldre føler seg skylddisponerte, og føler at de har gjort noe galt. Så, bedre stemningen, stanse krigen, redusere konflikter. Rydde opp.

Han trekker også frem det at det kan være nyttig å se på alle «rollene» som foreldrene påtar seg, ofte ubevisst, i en sykdomssituasjon.

- Det er ikke uvanlig at en far tar på seg en advokatrolle og skal sloss for den beste behandlingen, mens mor kan ende opp i en medlidende rolle. Det å skape en bevissthet om at man kanskje skal fordele litt på disse rollene, og at man kan avlaste hverandre, tror jeg er viktig. Og ikke minst møte andre foreldre i samme situasjon, det kan være ekstremt nyttig, forklarer Skårderud.

Også foreldre kan behøve hjelp av profesjonelle

Det er en selvfølge at den som er rammet av spiseforstyrrelse trenger behandling, men også foreldre kan behøve hjelp av profesjonelle for å få verktøy og veiledning for å takle situasjonen.

- I Norge legger vi altfor mye på foreldrene. De får ofte også rollen som terapeuter, og det har de ofte ikke kompetansen til. I en ideell verden må vi sørge for at når vi tenker behandling, så inkluderer det også hele familier, selv om barna er over 18 år. Jeg synes vi forsømmer oss på det, sier Skårderud ærlig.

- Kan man be om hjelp og råd for tidlig?

- Nei, det er ikke noe som heter «for tidlig» å si ifra eller be om hjelp. Hvis man har en bekymring, kommer den fra et sted, og i beste fall kan man bare annullere bekymringen dersom det skulle vise seg å ikke stemme.

Finn Skårderud mener også at det er viktig at familiemedlemmer og foreldre forsøker å fokusere på de aspektene ved sønnen eller datteren som ikke bærer preg av spiseforstyrrelsen.

- Mange føler at de blir spiseforstyrrelsen og at de andre rundt kun ser spiseforstyrrelsen. At man er blitt diagnosen. Det er det mange av mine pasienter som er veldig ulykkelig over. Etter at de fikk anoreksi, er de på en måte bare «anorektikeren», og at alt i livene deres skyldes anoreksien. Sånn er det ikke. Det er veldig viktig å opprettholde det nysgjerrige og interesserte blikket for hvem barnet er, sånn at man ikke putter alt i en boks og kaller det spiseforstyrrelse.

Mari Ourom, som er rådgiver og senterleder ved ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser i Oslo, sier i likhet med psykiater Finn Skårderud at man fort kan få behandlerrollen som foreldre, og at det er viktig å skille mellom det å være forelder, støtteperson og behandler.

EKSPERTEN: Mari Ourom er rådgiver og senterleder ved ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser i Oslo. Hun har også mastergrad i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøgskole. FOTO: Fra linkedin
EKSPERTEN: Mari Ourom er rådgiver og senterleder ved ROS - rådgivning om spiseforstyrrelser i Oslo. Hun har også mastergrad i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøgskole. FOTO: Fra linkedin Vis mer

- Kan føle at man mister barnet sitt til sykdommen

Hun sier det er veldig vanlig for foreldre og pårørende å føle skyldfølelse, frustrasjon og sorg, og at det er en sykdom som rammer hele familien.

- Familien går inn i en slags tilstand med lidelse. Det å være mor, far eller et søsken til en med en spiseforstyrrelse er veldig fryktskapende. Man blir redd og føler seg maktesløs. I noen tilfeller kan man føle at man mister barnet sitt til sykdommen.

Mari påpeker også viktigheten med å fokusere på det friske ved den som har spiseforstyrrelsen.

- Man må skille mellom det som er sykdommen og det som er personen bak sykdommen. På fagspråket kaller vi det eksternalisering – man skiller mellom det syke og det friske. Det er viktig å vise forståelse og å møtes på halvveien. Men det aller viktigste man gjør som pårørende er å vise omsorg. Vise at man er bekymret, og ønsker å hjelpe.

Det at man viser at man ønsker å forstå situasjonen og å sette seg inn i sykdommen, kan ha positiv effekt.

- Hvis det blir mye fokus på mat, kropp og vekt, kan det bidra til å opprettholde spiseforstyrrelsen, heller enn å gi dem bedring. Man må gjøre friske ting og snakke om andre ting enn mat og kosthold rundt middagsbordet, sier Mari Ourom.

Etter mange års erfaring gjennom arbeidet i ROS har Mari erfart at det sjelden er samsvar mellom det pårørende tenker om situasjonen og det den syke selv tenker om situasjonen, spesielt i startfasen av sykdomsforløpet.

- En med spiseforstyrrelse kan føle mestring og kontroll ved å for eksempel å gå ned i vekt og holde på regler og rutiner, mens de pårørende kan føle på en enorm fortvilelse, sier hun til KK.

- Gå aldri bak ryggen på den det gjelder

Varsellampene bør ringe, dersom man ser en drastisk vektnedgang eller endring i humør og atferd.

- Faresignalene kan være at personen er mindre sosial enn før, trekker seg unna måltidene, eller endrer mat og treningsvaner. Humøret blir gjerne mer monotont, med hverken høye topper av glede eller dype daler.

Det er veldig viktig at man ikke er anklagende i fremtoningen, men mer undrende og nysgjerrig overfor situasjonen.

- Spør om hvordan personen egentlig har det og gi uttrykk for at du er bekymret, før du påpeker at personen er blitt tynnere og ikke lenger spiser. Man bør heller ikke gå bak ryggen på den det gjelder, da mister man fort tilliten. Still spørsmålstegn, og sørg for å få veiledning av profesjonelle, helsesøster eller fastlege underveis. Det er vanskelig å komme seg ut av en alvorlig spiseforstyrrelse alene, sier Mari.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop