FAMILIE PÅ TUR: Pappa Lars, mamma Inger og barna Narve, Runa, Ida og Guro Krempig på Grønland. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media
FAMILIE PÅ TUR: Pappa Lars, mamma Inger og barna Narve, Runa, Ida og Guro Krempig på Grønland. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media Vis mer

Familie på tur:

Firebarnsfamilien tilbrakte fire uker på Grønland: - Spiste seltarmer og rå fugler

- Det er forbilledlig at mamma og pappa ikke har sett på barn som en hindring for å gjennomføre små og store drømmer, sier Guro Krempig til KK.

For over 20 år siden, i 1998, fikk ekteparet Lars og Inger Krempig (begge i dag 50) oppfylt en gammel drøm – nemlig å reise til nordvestlige Grønland for å oppleve den spektakulære naturen, og å lære mer om inuittenes tradisjonsrike fangstkultur som preger det lille samfunnet.

Det ble en fantastisk reise, som de aldri har glemt, og siden da har ekteparet Krempig drømt om å vende tilbake til Grønland - og å dele opplevelsen med de fire barna Guro (nå 20), Ida (nå 17), Runa (nå 14) og Narve (nå 11).

I 2017 ble endelig drøm realitet, og det var helt naturlig for familien å formidle reisen gjennom kamera. Dette er nå blitt kinofilmen Villmarksbarna, som har norgespremiere 4. oktober 2019.

TETT PÅ: Familien Krempig fikk god kontakt med de lokale på Grønland. Dette bildet er tatt etter alkekongejakt. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media
TETT PÅ: Familien Krempig fikk god kontakt med de lokale på Grønland. Dette bildet er tatt etter alkekongejakt. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media Vis mer

Eldstedatteren Guro, som nå er andreårselev på fjellsportlinjen på Nordfjord Folkehøgskule, sier til KK at hun synes det er helt fantastisk at foreldrene har dratt med barna ut fra tidlig alder, og lært dem å trives i naturen.

- Det er utrolig tøft og forbilledlig at mamma og pappa ikke har sett på barn som en hindring for å gjennomføre små og store drømmer. Det har gitt oss alle mange gode utfordringer og opplevelser. For min egen del har det kanskje åpnet øynene mine for mulighetene som ligger der ute. Det å tillate seg selv å drømme, for så å tørre å sette drømmene ut i livet - det tenker jeg er oppskriften på et givende og interessant liv, sier Guro.

- Det ikke så gøy å måtte drepe fuglen

Noe av det barna får bryne seg på under turen til Grønland er fanging av sjøfuglene alkekonger. Runa, som da var 12 år, syntes det var en spennende opplevelse og etter å ha blitt instruert av de lokale tok hun saken i egne hender.

Etter å ha fanget dem, blir hun lært opp i hvordan man avliver dem på en human måte og siden hvordan inuittene tar hånd om fangsten.

- Den følelsen du får når du først klarer å fange én etter mange forsøk, er fantastisk og gir en skikkelig mestringsfølelse. Selvfølgelig er det ikke så gøy å måtte drepe fuglen etterpå, for man får litt dårlig samvittighet. Men det er slik kulturen er på Grønland, og det er slik de må gjøre det der oppe får å få nok å spise. Dette med fangst er jo levebrødet deres, sier Runa til KK.

Barna får også testet sine egne grenser, når de blir tilbudt å smake på rått alkekongekjøtt.

- Jeg spiste ikke fugleinnvollene, men jeg fikk smake på mye annet rart, blant annet rått alkekongekjøtt. Jeg var vel litt skeptisk til det til å begynne med, men det smakte ikke så annerledes enn stekt kjøtt. Alt kjøttet på alkekongen smakte egentlig helt likt uansett hvor det var fra, sier Runa videre.

IN ACTION: Runa fanger alkekonger. Hun sier til KK at det ga henne en enorm mestringsfølelse å teste ut den tradisjonsrike jaktformen. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media
IN ACTION: Runa fanger alkekonger. Hun sier til KK at det ga henne en enorm mestringsfølelse å teste ut den tradisjonsrike jaktformen. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media Vis mer

Storesøsteren Ida, som da var 15 år, fikk også smake på seltarmer - noe som hun konkluderer med at ikke er det mest apetittvekkende hun har testet ut.

- Jeg spiste ikke innvoller selv om inuittene gjorde det. Men rå fugl var helt ok. Det var verre med kokte seltarmer. Det var en utfordring. Spesielt da de trodde jeg likte det, og serverte meg mer da jeg endelig hadde klart å spise opp én bit, minnes Ida.

- Det har ikke vært et poeng å vise at vi dreper dyr

Mamma Inger forteller til KK at det har vært et poeng for dem å vise den grønlandske kulturen, hvor de lever tett på naturen og er avhengig av den.

- Dette innebærer blant annet å jakte på dyr for å få kjøtt. Det har ikke vært et poeng å vise at vi dreper dyr, men vi ønsket heller ikke å gjemme det bort. Vi er selv jegere, og barna har vært med på jakt siden de var små. De har et naturlig forhold til at dersom mennesker skal spise kjøtt, så må dyr dø. Og der vet jeg at barn har en naturlighet til det dersom de blir introdusert for hvor maten kommer fra i ung alder.

Gjennom sitt arbeid ved UiT Norges arktiske universitet, har Inger selv forsket på akkurat dette.

- Vi håper at de som ser filmen vil skjønne at for folket nord på Grønland er det ikke et alternativ å leve vegetariansk eller å kjøpe alt de skal spise i butikken. Det er lang transportvei for varer opp til nord. Folket jakter slik de har gjort i tusener av år. Vi ønsker å vise at barna har empati og respekt for dyrene, samtidig som det er en stor opplevelse å få leve litt slik som inuittene gjør. Så jaktkulturen har vært et poeng fordi den er så levende på Grønland. Og samtidig blir denne kulturen truet av klimaendringene som grønlenderne selv bidrar lite til, forklarer hun til KK.

SØSTRE PÅ TUR: Runa og Guro har akkurat fanget alkekonger, og har gått god hjelp av en av de lokale som familien kom tett på under oppholdet. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media
SØSTRE PÅ TUR: Runa og Guro har akkurat fanget alkekonger, og har gått god hjelp av en av de lokale som familien kom tett på under oppholdet. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media Vis mer

De to søstrene er, som storesøster Guro, glad for at foreldrene Lars og Inger har tatt med med ut på tur helt fra barnsben av - og selv om det noen ganger kan friste litt å bli igjen hjemme og å gjøre andre ting, så opplever de at når de først har kommet seg ut på tur så er det alltid verdt det.

- Det har vært artig. Selvfølgelig er det litt spesielt å reise langt bort, som Alaska og Grønland. Og noen ganger har det vært litt lenge å være borte fra venner, men jeg er veldig takknemlig for den tiden vi har fått sammen på turer. Nå når jeg er blitt eldre så blir jeg av og til hjemme. Jeg har drevet med håndball og fotball, og da er det jo kamper i helger. Men det er ikke sånn at jeg vil slutte å være på tur med familien. Jeg kommer til å være det fremover – spesielt jaktturer, påsketur og lange sommerturer. Så nei, jeg kommer aldri til å slutte med å dra på tur med familien, sier Ida.

Guro er nå blitt 20 år, men synes likevel at det er gøy og givende å være med småsøsknene og foreldrene på tur.

- For min del har egentlig ikke alder så mye å si. Jeg har alltid trivdes med å være med familien min. Og det gjør jeg fremdeles. Det tror jeg er mye fordi vi rett og slett trives i hverandres selskap. Men også fordi vi har vært bevisst på å gjøre ting som alle synes er interessant. Det som er flott med å være så mange i familien, er at jeg kan bytte litt på hvem jeg er med. På den måten tar det lengere tid på bli lei, sier Guro og ler.

Og dersom hun skulle gå lei, har hun ingenting imot å ferdes alene på tur.

- Oftest er vi heller ikke så lenge på tur at det er noe problem. Om jeg innimellom skulle gå lei, er jeg egentlig ganske stor fan av å være alene i naturen. Så da er det utrolig deilig å rusle seg en tur i stillhet. Kanskje fiske litt, eller gå en topptur, forklarer Guro videre.

Rørende å se at barna har arvet friluftsgleden

Også 14-åringen Runa er glad i å ferdes i naturen på egenhånd, og var nylig på en firedagers alenetur i fjellet med tre venninner. Det er tredje året de har lagt ut på en slik tur, og det er blitt en tradisjon.

- Før har vi dratt på noen litt mindre overnattingsturer på to dager i nærheten av huset vårt, hvor det er et fiskevann. Men i år ville vi gå litt lengre. Så vi dro til et annet fiskevann på vidda litt utenfor Alta. Det tok rundt to timer å gå. Og vi kan alle lese kart og bruke kompass, så det gikk strålende.

FILMET SELV: Det er familien selv som står for filmingen, og hadde med seg både filmkamera og drone på turen. Her koser de seg foran teltet de bodde i sammen. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media
FILMET SELV: Det er familien selv som står for filmingen, og hadde med seg både filmkamera og drone på turen. Her koser de seg foran teltet de bodde i sammen. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media Vis mer

Hun synes det er ekstra morsomt og spennende å legge ut på tur med vennenene, uten å ha med seg foreldre.

- For da kan vi selv bestemme hva vi har lyst til å gjøre, og løse utfordringene vi opplever underveis på egen hånd. Det får vi virkelig mestringsfølelse av. Vi er alle fire noen turvante jenter, så det er ikke så mye som er veldig utfordrende, det er bare småting som hvordan får vi fyr på bålet med våt ved, sier den sporty 14-åringen.

- Hva betyr det for deg som mor at du ser at barna dine deler samme naturglede som deg, Inger?

- Det betyr utrolig mye! Jeg fikk selv naturinteressen som barn ved at mine egne foreldre tok meg med på tur, og det er jeg utrolig takknemlig for. Barna skal selv få velge sin vei i livet – vi har ikke ønsket å tvinge dem til å være interessert i naturen - men vi har ønsket å legge til rette for at friluftslivet kan bli en naturlig del av deres liv. Jeg vet at naturkontakt og friluftsliv er godt for kropp og sjel. Når de nå gjør turlivet til sitt eget, og ikke bare noe de gjør for at vi «bestemmer» det, så er det rett og slett nokså rørende.

Selv om det ser ut til at alt bare er fryd og gammen foran kamera, innrømmer hun at familielivet ikke alltid er like rosenrødt - hverken på tur eller hjemme.

- Det er klart at vi er som andre familier. Samtidig opplever vi alle at friluftslivet og turene er en arena der vi har mer tid til hverandre og vi finner hverandre på en annen måte enn hjemme. Så i grunnen er det færre konflikter og diskusjoner enn i hverdagslivet. Det kan jo røyne på når blodsukkeret er lavt og bakkene tunge, sier hun, og legger til:

- Det er jo et dilemma å skulle trekke opp kamera når noen er lei seg eller slitne. Vi har prøvd å fange realitetene i turlivet med familien. Om det mangler krangler på skjermen så er det ikke fordi vi vil rosemale turlivet. Vi prøver å få inn noen klipp som viser utfordringer. Men ellers er det en kombinasjon av at vi ikke har så mye konflikter og at barna skal få slippe å bli filmet i situasjoner som kan oppleves sårbare. Når man bor sammen i telt i flere uker så kommer vi tett på hverandre på godt og vondt.

Hun opplever at barna blir flinkere til å se hverandre som lekekamerater og turkamerater når de er på tur, mer enn når de er hjemme.

- Vi ser hverandre jo generelt mer alle sammen når vi er på tur også. Vi har tid til hverandre. Dersom det oppstår konflikter så prøver vi å unngå at de får vokse seg for store. Og ellers er jo teltlivet en grei øvelse på å ikke kunne henge seg opp i altfor små detaljer i hva de andre gjør eller sier, sier hun med et smil.

- Aldri et poeng at turene skulle være strabasiøse

Friluftsliv har alltid vært viktig for Inger og Lars, og derfor har de ønsket å la barna få inn dette som en naturlig del av oppveksten. Det har aldri vært et poeng for dem at turene skulle være strabasiøse eller ekstreme.

- De gode opplevelsene i naturen er ikke avhengig av hvor langt man drar. Vi har hatt mange utrolig flotte turer i nærmiljøet vårt. Men siden vi selv liker å dra på lange turer og har den nødvendige kompetansen på dette, har det også vært naturlig å la dette bli en del av familielivet vårt, enten det er vinterturer med telt i høyfjellet, padletur i Alaska eller en reise til nordlige Grønland. For andre kan det kanskje virke strabasiøst. Men det er ikke det strabasiøse som er poenget for oss – det er opplevelsen av å være i naturen sammen som familie – enten det er en kort eller lang tur. Og vi setter stor pris på de kulturmøtene noen av disse turene har gitt. Spesielt turen til Grønland, forklarer hun.

- Hvilke råd har du til andre foreldre, som drømmer om å gjøre det samme som dere?

- Mitt råd til andre foreldre som drømmer om ulike frilufts- og naturopplevelser med barn er å starte med turer man selv er trygg på, og så eventuelt øke utfordringen og lengden på turene etter hvert. Naturopplevelsene er ikke avhengig av lengden på turen. Har man ikke ligget i telt før så start i det små og øk heller lengden på turen og antall overnattinger etter hvert. Er de voksne trygge og har overskudd, så finner barn seg til rette der de er – enten det er i nærskogen eller langt ute i villmarka.

SPORTY FAMILIE: Tidligere har vi blitt kjent med familien Krempig fra ulike turer gjennom Norge, Alaska og Svalbard - gjennom TV-serien Villmarksbarna som har gått på NRK Super i fire sesonger. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media
SPORTY FAMILIE: Tidligere har vi blitt kjent med familien Krempig fra ulike turer gjennom Norge, Alaska og Svalbard - gjennom TV-serien Villmarksbarna som har gått på NRK Super i fire sesonger. FOTO: TMM Produksjon / Storytelling Media Vis mer

Hun påpeker også at barn har en utrolig kapasitet til å gå dersom de er motivert til det.

- Samtidig kan de være høyst uforutsigbare. Turen som gikk som en lek i går, kan være uoverstigelig i dag. Når det gjelder «ekspedisjoner» for familien så vil jeg si: Norge har utrolig mange flotte naturområder og bortgjemte perler. Det er ikke nødvendig å sette seg på et fly for å få villmarksopplevelser!

Kinofilmen Villmarksbarna - En eventyrlig reise har norgespremiere 4. oktober 2019.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: