Å være den første en person som står i en akutt krise møter, er krevende. Men det er hverdagen til advokat Hilde Cecilie Matre, som jobber i RettAdvokat i Bergen.

Hilde er blant annet advokaten til kvinnen som ble utsatt for en gruppevoldtekt i Bergen i 2021 – en sak som har fått mye medieomtale, hvor til slutt to av de tre tiltalte mennene ble dømt.

Bergenseren har lang fartstid som advokat – hun har jobbet innenfor yrket i 20 år, og i 18 av dem har hun vært bistandsadvokat. Hilde har møtt ofre som har blitt utsatt for grov vold og overgrep, og stått i kriser større enn man kan forestille seg. Det er ikke til å unngå å tenke på hvor utmattende en slik jobb kan være.

Men tross mange lange arbeidsdager, mener Hilde bestemt at det er en svært givende jobb.

- Det er en vanvittig meningsfull jobb, og jeg føler at jeg gjør en forskjell hver dag. Det er også veldig spennende å ha en jobb hvor ingen dager er like, og du aldri vet hva dagen bringer.

Utslitt av «din indre kritiker»:- Det er en vei ut av denne tankegangen

Hadde ingen drøm om å bli advokat

Likevel: Hilde hadde aldri sett for seg å bli advokat. At valget falt på jus, var ikke tilfeldig, selv om hun alltid har holdt seg unna konflikt.

- Jeg syntes det var skummelt med folk som kranglet og var uenige. Jeg likte det ikke, og jeg hadde ingen drøm om å gå i retten. Derfor er det ironisk at jeg har gjort det i 20 år. Men at jeg jobber med akkurat det jeg gjør innenfor jussen, er et bevisst valg.

Det har aldri vært aktuelt for Hilde å jobbe som forsvarer – hun har kun jobbet for offeret som bistandsadvokat.

- Jeg opplever det gir større tyngde å rendyrke rollen som bistandsadvokat. Jeg hører også fra klientene mine at de synes det er godt å ha en advokat som kun ivaretar ofrene i retten, og som ikke hele tiden bytter på å være forsvarer og bistandsadvokat.

Den viktigste jobben

Når en person har blitt utsatt for et lovbrudd, vil vedkommende ofte bli satt i kontakt med en advokat som hjelper til med å vurdere om saken skal anmeldes. Hilde har møtt mange som er blitt utsatt for blant annet overgrep, som står i en akutt livskrise.

- Offeret står gjerne i en kjempeskummel situasjon, og føler at livet er ødelagt. Det viktigste jeg kan gjøre da, er å skape tillit og trygghet. Mange opplever å ha mistet kontroll, og å gi offeret en følelse av å gjenvinne kontroll, er veldig viktig, sier Hilde engasjert.

Om det blir rettssak, blir de aller fleste dømt, forteller Hilde. Men dessverre er det mange anmeldelser som aldri fører til retten – de fleste blir henlagt på bevisets stilling.

- Sannsynligheten for at en sak blir henlagt er stor, og som erfaren bistandsadvokat får man en viss magefølelse på hvordan utfallet kommer til å bli, forklarer hun.

Mange triste skjebner

Gjennom alle disse årene har Hilde møtt mange skjebner. Noen utsettes for traumatiske hendelser flere ganger, og kan ha vanskeligheter med å komme seg ut av det. Andre opplever å komme seg videre, og lever gode liv – til tross for påkjenningene de har vært gjennom.

Enkelte tar kontakt med Hilde igjen når det har gått noen år. Å se mennesker som har stått i kriser og aldri trodde livet ville bli det samme igjen, fullføre studier og få sin egen familie for eksempel, gjør inntrykk.

- Det er utrolig hyggelig med klienter som tar kontakt igjen og takker for hjelpen, og viser hvordan de har det i dag. Enkelte saker gjør spesielt sterke inntrykk, og man blir litt ekstra engasjert, sier Hilde.

- Hvilke saker gjør mest inntrykk på deg?

- Noen saker gjør inntrykk på måter som jeg ikke hadde forventet. For eksempel i situasjoner hvor noen åpner opp om overgrep for første gang, sier hun, og fortsetter:

- Jeg husker godt en mannlig klient som hadde blitt utsatt for overgrep som barn. Hele livet hans hadde endret seg etter dette, men han hadde ikke fortalt noen om det før, og det var noe han hadde båret på i mange år. Da han uten forvarsel knakk sammen mens han fortalte om det, gjorde veldig inntrykk på meg.

Kan være vanskelig å skille

- Blir du litt psykolog for klientene dine også?

- Det er en fallgruve der, men jeg forklarer klientene tidlig at jeg har ansvar for den juridiske biten. Men det er klart at du må håndtere folk som har store traumer, som kanskje har veldig alvorlige dissosiasjoner. Dette kan oppstå som en overlevelsesmekanisme, hvor du fjerner deg fra her og nå. Men jeg er fortsatt nødt til å sette grenser – jeg kan ikke ha et for tett bånd, da hadde belastningen blitt for stor over tid.

Cathrine (46) sløste bort lønna på impulskjøp - så ba mannen om en alvorsprat

Men noen ganger er det vanskelig å legge igjen jobben på jobb, og ikke la tankene spinne videre når man går hjem.

- Det er spesielt vanskelig i tilfeller hvor jeg har en klient som ikke har noe nettverk rundt seg, annet enn profesjonelle. Å se noen som står så alene i en krise, er vanskelig, sier hun.

Jobbe med skamfølelsen

Å jobbe med skamfølelsen mange ofre sitter med, er også en stor del av jobben til Hilde.

- Mange skammer seg over hva de er blitt utsatt for, og klandrer seg selv. Men det er aldri offeret sin skyld, og det er så utrolig viktig å plassere skammen og ansvaret der det hører hjemme, sier Hilde, og tilføyer:

- Ressurssterke mennesker er ofte veldig strenge med seg selv, og opplever at andre lurer på hvordan de kan ha havnet i en slik situasjon. Det samme gjelder dem som går tilbake til partneren, selv om en har blitt utsatt for mishandling. Hver gang man går tilbake, og det skjer på nytt, blir det enda verre. Skamfølelsen vokser, og det blir vanskeligere å be om hjelp. Disse klientene trenger spesielt god oppfølgning, særlig dersom de også har barn sammen med voldsutøveren.

Kriser på hjemmebane

I løpet av de 20 årene Hilde har vært advokat, har hun opplevd noen kriser på hjemmebane også. Blant annet to samlivsbrudd.

- Det er ikke så lett å være på jobb, og være 100 prosent til stede for en klient, når det er kaos i privatlivet og du må holde i tårene tilbake. Å skille mellom jobb og privatliv har vært utfordrende i perioder.

- Klarer du å legge vekk egne problemer når du står midt oppi det?

- Jeg klarer ikke å legge bort tankene, så da er det bare å gå inn i den profesjonelle rollen uansett hvor mye det stormer rundt, eller hvor kjipt man har det i sitt eget liv. Men jeg er heldig som er i et firma hvor jeg har mulighet til å styre egen hverdag og ta fri ved behov.

Som mor til fire barn, er Hilde avhengig av en viss fleksibilitet.

- Å være advokat er sjelden en åtte til fire-jobb, for du har et enormt ansvar.

Engasjerende saker

Det er også mange som venter i årevis, før de velger å anmelde en sak – eller i det hele tatt vurderer det. I snitt tar det 17,2 år fra barn utsettes for overgrep til de forteller noen om det.

- Jeg blir ofte veldig engasjert i saker hvor noen sitter på gjerdet og er usikker på hva de skal gjøre. Da tenker jeg spesielt på personen som har begått lovbruddet, og potensielt slipper unna med det. Kanskje personen har nye ofre i dag. Det er umulig å unngå disse tankene – spesielt når en selv har barn.

Ida Kristin (31) var på jobb som sykepleier da smertebølgene slo mot henne

Hilde forteller at hun har vært borti mange saker hvor ting har skjedd langt tilbake i tid, hvor det ikke finnes DNA-bevis, bilder, vitner eller skadejournaler fra noe sted, men likevel leder den totale bevissituasjonen til straff.

- Det er ekstremt meningsfullt å være med på en sånn prosess. Mange ofre opplever at det å bli tatt på alvor, er viktig å reparasjonsprosessen.

På generelt grunnlag vil Hilde anbefale alle som står i en situasjon hvor de overveier å anmelde et lovbrudd, om å gjøre det. Også i tilfeller hvor det har gått mange år.

- Selv i tilfellene hvor man ikke kommer videre med saken, er det mange som opplever det som meningsfullt å stå opp for barnet du en gang var, som voksen. Mine hjertesaker er ofte de som ligger langt tilbake i tid, men som likevel kan føre til domfellelse. Disse klientene kan få store erstatningssummer. En av mine klienter som var utsatt for overgrep som barn fikk over 10 millioner i erstatning for tapt lønnsinntekt, og kunne få et verdig liv, forklarer Hilde.

Bekymret mor

Hilde er mor til tre jenter og én gutt. Den eldste datteren har fulgt i sin mors fotspor, og studerer nå jus.

- Hun kan ikke ha blitt vettskremt av jobben min, sier Hilde med en latter.

Ved å ha en jobb som Hilde har, hvor du virkelig får se det verste unge gutter og jenter kan utsettes for, er det klart man blir litt ekstra bekymret.

- Jeg tror alle som jobber med dette blir litt ekstra årvåkne. Barna mine vet jo at jeg vet at ting skjer, så dersom de blir utsatt for noe vet de at de kan fortelle meg det. Mye av det handler om tilfeldigheter – å være på feil sted til feil tid, sier Hilde, og legger til:

- Men jeg er nok litt ekstra hønemor, ja – det har kanskje blitt i overkant med kjøring og henting, og beskjeder om at barna skal passe på seg selv og vennene sine.

- Er du en mor som sender med pepperspray i veska til døtrene dine?

- Nei, jeg gjør ikke det, altså. Men jeg vet om folk som gjør det.

Hilde mener at det som forelder er lett å legge fokuset på å prøve å forhindre alle mulige utrygge situasjoner.

Mathilde og Bjørn gjør særlig ett grep som får hjemmet deres til å skille seg ut

- Det er viktig å ha en retorikk rundt voldtekt som ikke legger skylden på offeret. Hvis folk føler at de selv har ansvaret for å forhindre at de blir voldtatt, kan det lede til at folk vegrer seg for å fortelle det, dersom noe skjer. Å forebygge voldtekt handler ikke om å unngå å bli voldtatt, men å unngå at folk voldtar. Derfor er det kjempeviktig at barn og ungdom lærer om samtykke i skolen.