«Echoes, Silence, Patience & Grace» heter siste verk fra Foo Fighters, bandet Dave Grohl startet etter at Kurt Cobain sang sitt siste vers og forlot oss til fordel for rockehimmelen. Grohl vil for alltid forbindes med Nirvana, men har med Foo Fighters bevist at han lager vital og dødstøff rett-i-trynet-rock også uten makker Kurt.

Uforløst
Nå har bandet laget sin mest varierte plate så langt - på godt og vondt. Høydepunktet er countryinspirerte «Summer's End», en utypisk Foo-låt som viser at bandet har evnen til å fornye seg. Noen halvslappe ballader trekker imidlertid noe ned, bandet har laget slike bedre før, og det forblir noe uforløst over melodramatiske midtemposanger som «Come Alive» og «Home».

Best med gass
Da er det bedre når de sparker fra i «Cheer up, Boys», «The Pretender» og «But, Honestly». Disse har energi og dynamikk slik vi er vant til å høre Foo Fighters - som et hardtarbeidende band som hamrer avgårde med hjerte og sjel.

På sitt beste er Foo Fighters det perfekte stadionband - de er i stand til å kjøre over deg som et velsmurt rockemonster som treffer deg midt i musikkhjertet. De er ikke helt der på «Echoes, Silence, Patience & Grace». Det er litt for mange fyllstoffspor til at vi går helt i taket.

Har fortsatt trua
Likevel: Plata er solid rockehåndverk, og vil nok skape stor begeistring hos Foo Fighters' mest trofaste fans. Vi andre finner mye å glede oss over, men venter oss mer av Dave Grohl og kompisene i neste runde.