17. mai er like om hjørnet og i år skal det igjen feires med barnetog, korpsmusikk, aktiviteter på skolene, pølsespising og masse is. En forholdsvis spesiell begivenhet i verdenssammenheng, da mange andre land feirer sine nasjonaldager med storslåtte militærparader.
Men selv om vi er stolte over måten vi markere grunnlovsdagen vår på, kan «barnas dag» for noen oppleves som en av de aller vanskeligste høytidsdagene.
Føler seg invadert av spørsmål om flere barn
Grudde seg til 17. mai
En som har kjent på dette, er kurs- og foredragsholder Cecilie Hoxmark (49).
Cecilie brukte nesten ti år av livet sitt på å prøve å bli mamma, før hun som førtiåring ga slipp på drømmen om å få barn. I dag driver hun Prosjekt Åpenhet, som er i ferd med å bli et digitalt univers som tar for seg ulike temaer knyttet til ufrivillig barnløshet.
Hun opplever at 17. mai er en av de såreste dagene for ufrivillige barnløse.
– Det kan være en vond dag fordi det blir en påminnelse om de barna du strever med å få. Barna er i fokus fra morgen til kveld, og mye er sentrert rundt aktiviteter på skolene. Hvis du selv ikke har barn, eller har noen i nær familie som har barn, så mangler du inngangsbilletten, sier hun.
– I tillegg er nettverket ditt gjerne opptatt med sine barn og sine familier. Det kan være vanskelig å finne noen å være sammen med, og det føles ugreit å pusle med andre ting på en dag hvor man liksom skal feire.
Cecilie forteller at hun selv syntes det var aller vanskeligst i de årene hvor vennene hennes hadde små barn.
– Jeg grudde meg veldig til denne dagen, fordi livet mitt ikke ble helt slik jeg hadde forestilte meg det. Det kan også være slik at man tror at «alle andre» har det så fint med familien sin, uten at det nødvendigvis er sant. Det å idyllisere andres verden kan fort bli en felle å gå i, sier hun.
Vond følelse av utenforskap
Cecilie får støtte av Hege Paulsen (44). I åtte år slet hun og samboer Glenn med å bli foreldre. De gjennomgikk flere mislykkede prøverørsbehandlinger, før de i 2021 endelig fikk en sønn ved hjelp av eggdonasjon.
– 17. mai er en dag alle elsker og liker veldig godt. Det gjorde også jeg, helt frem til jeg strevde med å få barn. Det kan derfor være vanskelig for andre å skjønne at en slik fin dag kan være så utrolig vond for noen, sier hun.
– Etter hvert syntes jeg 17. mai var helt pyton og en av de vondeste dagene i året. Jeg grudde meg veldig til den dagen og ønsket bare at den skulle være over.
Selv om hun i dag er mamma, glemmer hun ikke den vonde følelsen av utenforskap som hun kjente på i alle årene som ufrivillig barnløs.
– Man føler seg så veldig utenfor. Barnløse har jo en helt annen 17. mai enn alle andre. Foreldre skal tidlig opp på grunn av barnetoget og så rett videre på ulike aktiviteter. De har et fullt program, mens du selv ikke har noe du skal rekke. Tidligere har man kanskje også hatt en tradisjon med 17. maifrokost med vennegjengen, men det blir helt borte når vennene dine får barn.
– Dette er også en dag hvor alle poster noe i sosiale medier. Det er bilder av hele familien med bunad og bilder som blir hashtagget med uttrykk som «flokken min». Jeg husker at akkurat dette trigget sorgen min veldig.
Reiste til Sverige
De første årene feiret Hege og Glenn 17. mai med noen få venner som ikke hadde barn. Men jo større lengselen etter barn ble, jo vanskeligere var det å tilbringe nasjonaldagen i Norge.
– Det endte med at vi reiste til Sverige flere år på rad. Den ene gangen dro vi nedover kysten, leide en Airbnb og var på kjærestetur. En annen gang sjekket vi inn på et spahotell. Det var utrolig deilig å sette seg i bilen, helt vanlig kledd, og dra ut av Norge til et sted hvor vi ikke ble konfrontert med det utenforskapet vi hadde, sier Hege.
I starten holdt de også IVF-behandlingen hemmelig for venner og bekjente. Etter hvert valgte Hege imidlertid å være åpen om hva de gikk igjennom, og hun begynte å dele sine erfaringer på bloggen og Instagramkontoen Lengtetid. I dag er hun også fast spaltist i bladet Ønskebarn.
– Jeg vet at det finnes ufrivillig barnløse som synes 17. mai er en hyggelig dag. En person skrev til meg at man må kunne glede seg over andre barn, og mange ufrivillig barnløse tenker nok at de må forsøke å kose seg allikevel.
– Men ikke alle klarer å bare ta seg sammen. Det store fokuset på barna trigger lengselen og sorgen du kjenner på. Det blir for vondt når det eneste du ønsker deg i verden er å få et barn, sier hun.
Da en kollega skulle vise frem babyen på jobb, ringte Mari og sa hun var syk
Tok grep om dagen
Cecilie har også flere ganger valgt bort de vanlige tradisjonene rundt feiringen av nasjonaldagen. Turer i skog og mark eller hytteturer har vært fine alternativer når det har blitt for tungt, men de siste årene har hun gått helt motsatt vei.
For å unngå å bli sittende alene og ha det vondt, har hun tatt grep om dagen.
– Da jeg for åtte år siden skjønte at livet mitt ville bli uten barn, hadde jeg ikke ønske om å oppsøke noe som hadde med barn å gjøre. Men jeg tror det også kan være lurt å øve seg litt på denne dagen, den kommer jo igjen og igjen. De siste årene har jeg derfor startet planleggingen tidlig og kontaktet venner for å høre hva de skal.
– I år gleder jeg meg til 17. mai! Jeg skal blant annet til Vår Frelsers gravlund hvor det skal være taler og kransnedleggelser. Det gjorde jeg i fjor også og det var en veldig fin markering. Mange steder finnes det jo flere arrangementer for voksne, eller så kan du invitere folk hjem til deg. Hvis hele dagen har vært på barnas premisser, går det an å svitsje over til litt voksenmodus på kvelden. Jeg synes det er hyggelig å treffe andre og føle at jeg er en del av et større fellesskap.
– Så får vi se hvordan det blir neste år, kanskje jeg da velger å stikke til skogs, smiler hun.
Linn (38): - Jeg ville ha barn, men ikke ny kjæreste
Lytt til egne behov
Heges råd er å kjenne etter hva som er best for deg, og så gjøre så mye eller så lite ut av dagen som du ønsker. Hun tror også det kan være lurt å ta en pause fra sosiale medier, som på denne dagen flommer over av bilder av barn med norske flagg.
– Det er så utrolig mange tradisjoner knyttet til 17. mai, men det er ikke en lov om hvordan man skal feire. Da vi bodde i Oslo kunne vi gå en tur i Østmarka, der så vi at flere valgte å overnatte i telt.
– Min oppfordring er at folk lager en feiring slik de ønsker, eller at de ikke feirer i det hele tatt. Det er lov å ha en seriemaraton, ligge på sofaen og spise godteri, du må ikke ha på bunaden den dagen. Gjør det du kjenner er det beste for deg.
Setter stor pris på en invitasjon
Hege mener også det er flere små ting folk rund ufrivillige barnløse kan gjøre for at dagen skal bli lettere.
– Det handler mest om å bli litt bevisst. Når du er ufrivillig barnløs, er det vondt å høre foreldre klage over hvor mye styr det er med 17. mai. Nå som jeg er forelder selv, vet jeg og har forståelse for at det er lett å klage på slike ting. Men hvis du skal klage, kan du kanskje velge noen andre venner enn de som er ufrivillig barnløse. Da jeg var i den situasjonen, skulle jeg gitt alt for å ha det stresset de snakket om.
– Man kan også ha i bakhodet at man ikke trenger å bombardere venninnen som er ufrivillig barnløs med Snapchat-bilder av ungene. Men send gjerne en hyggelig melding hvor du sier at du tenker på vedkommende. Når man føler seg utenfor, og nesten litt glemt fordi alle er så opptatte med sitt, er det veldig godt å få en slik melding.
Det er ifølge Hege også viktig at man ikke slutter å invitere den som er ufrivillig barnløs.
– Det er lett å tenke at de kanskje ikke vil komme, men det er bedre å invitere og heller opplyse om at det vil være barn der, slik at man selv kan få velge. Man har gjerne gode og dårlige dager, hvor man noen ganger kjenner at man klarer og andre ganger ikke.
– Og så må man ikke ta det personlig om man får et nei. Det handler trolig ikke om at den ufrivillig barnløse ikke liker deg lenger, det handler om at det er for vondt å være der.
Valgte festdrakt fremfor bunad - sparte 65.000 kroner
