TVANGSTANKER: I stedet for å se kumlokkenes skjønnhet, glaner folk på mobilene sine, mens de haster bortover. – Se ned, folkens! Oppfordrer, Caroline. FOTO: Caroline Roka
TVANGSTANKER: I stedet for å se kumlokkenes skjønnhet, glaner folk på mobilene sine, mens de haster bortover. – Se ned, folkens! Oppfordrer, Caroline. FOTO: Caroline Roka Vis mer

Tvangstanker:

- For cirka én prosent av befolkningen utvikler handlingene seg så mye at de blir ødeleggende for hverdagen

Går det an å være besatt av kumlokk? Ja - det er fotograf Caroline Roka et bevis på.

- Jeg skjønner ikke hvorfor folk ikke legger merke til kumlokkene.

Fotograf Caroline Roka (46) rister nærmest vantro på hodet.

– De er jo så vakre! Som store smykker i asfalten ligger de der, mens folk haster bortover med blikkene festet på en mobilskjerm. Det gjør meg oppriktig trist. Folk må se opp! Eller rettere sagt ned…

I oppveksten fikk Høvik-jenta høre at det brakte ulykke å tråkke på kumlokk. Hun begynte derfor tidlig å unngå dem.

– Det førte til mange komiske situasjoner, hvor jeg plutselig måtte hoppe til siden, forteller hun.

Caroline er langt fra alene om å ha kjent kumlokk-angsten spre seg som gift i kroppen. Unngå å tråkke på kumlokk er en av de vanligste tvangstankene i befolkningen, viser forskning ved NTNU. Og det er svært mange av oss som kjenner på ulike former for tvangstanker:

– Rundt 90 prosent av befolkningen oppgir å sporadisk ha slike tanker, sier psykolog Bjarne Hansen, en av landets fremste eksperter på tvangslidelser.

– Det er også vanlig at en i forlengelsen av disse utfører bestemte ritualer for å «være sikker på» at det ikke kommer til å skje noe fælt. Dette kan være handlinger som å banke i bordet, ikke tråkke på streker, eller kumlokk, samt ekstrasjekking av for eksempel dører eller kaffetrakter. For cirka én prosent av befolkningen utvikler handlingene seg så mye at de blir ødeleggende for hverdagen. For noen kan tvangstanker med påfølgende tvangshandlinger oppta mange timer av døgnet, opplyser psykologen.

LES OGSÅ: Byttet ut medisinene med trening

Kjærlighet versus tvangstanker

I Carolines tilfelle måtte det ekte kjærlighet til for å lokke henne ut av komfortsonen. Selv da var det ufrivillig.

– Jeg hadde fått kjæreste, og var skikkelig nyforelsket. Under en spasertur stanset vi og begynte å kysse. Midt kysset oppdaget jeg at vi stod på et kumlokk. «Ikke si noe nå!», befalte jeg meg selv. Forholdet var litt for ferskt til å skulle avsløre tvangstankene sine, sier Caroline og ler.

Selvdisiplinen lønte seg. Morten er hennes ektemann i dag.

OSLO: Det er mange fine kumlokk i vår egen hovedstad, synes Caroline. Foto: Caroline Roka
OSLO: Det er mange fine kumlokk i vår egen hovedstad, synes Caroline. Foto: Caroline Roka Vis mer

Lokkfobien fortsatte imidlertid å herje Caroline, helt til hun ble mamma og fikk andre ting å bekymre seg for. Erkjennelsen kom en dag hun stod der med vogn, skrikende barn, handleposer i begge hendene, i tillegg til poser under øynene.

– Jeg innså at jeg ikke lenger kunne bruke krefter på å manøvrere og hoppe unna alle kumlokkene, forteller hun.

Caroline klarte altså til slutt å bli kvitt tvangstankene på egen hånd. Hva er psykolog Hansen sitt råd til andre som fortsatt er fanget i sine tanker?

– Mitt beste råd er at du ikke gjør noe for å bli kvitt tankene. Slike forsøk har ofte motsatt effekt. Du kan for eksempelvis forsøke ikke å tenke på en isbjørn i ett minutt, og se hva som skjer. For de fleste vil dette gi en paradoksaleffekt. Isbjørnen tar bare enda mer plass, sier Bjarne Hansen og legger til:

– Forsøk på å dytte bort tanker, innebærer at du oppfører deg som om tankene er viktige og farlige. Som om det kan gå troll i ord og fæle ting kan skje, bare fordi du får tanker om det. Når du oppfører deg slik, tolker hjernen dette som en bekreftelse, noe som bidrar til å øke tvilen og ubehaget. Det beste rådet er altså å bestemme seg for at slike tanker skal få lov til å dukke opp, uten at du aktivt forsøker å dytte dem bort. Gjennom dette vil du erfare at tankene bare er nettopp tanker.

Gatas mynter

Ettersom det tok caroline tretti år å overvinne sine tvangstankar, skulle man kanskje tro hun hater kumlokk over alt i verden, men det motsatte er tilfellet.

– De er så vakre! Tenk deg når du går bortover veien. Asfalt så langt øyet kan se. Så, plutselig dukker disse smykkene opp. Gatas mynter, sier Caroline med myk stemme.

Hun fascineres over hvordan miljøet påvirker og endrer kumlokkenes uttrykk.

– De dekkes av blader, glitrer i sola, slites av regn, snø, is, og ikke minst av trafikken. Kanskje er det noen barn som tegner på lokkene og gir dem et nytt uttrykk. Det er så spennende, ivrer Caroline.

UNIKE: Alle lokkene har sin egen historie, og Caroline kan bli stående lenge og studere et fint, eller spennende eksemplar i asfalten. Foto: Caroline Roka
UNIKE: Alle lokkene har sin egen historie, og Caroline kan bli stående lenge og studere et fint, eller spennende eksemplar i asfalten. Foto: Caroline Roka Vis mer

Sansene er ekstra skjerpet når hun reiser på ferie, og vandrer ukjente veier med fotokameraet rundt halsen. På jakt etter nye premielokk til samlinga.

– Jeg kan bli stående lenge å betrakte et vakkert lokk. Så lager jeg historier i hodet mitt.

LES OGSÅ: Tvillingbrødre fikk kreft

- Du kommer til å bli drept

Under bryllupsreisen til Roma i 2012 ble det derimot i overkant heftig for ektemannen, da Caroline fikk øye på det vakreste kumlokket hun noensinne hadde sett. Problemet var bare at det lå midt i et av Romas mest trafikkerte veikryss, og italienerne er ikke kjent som de mest forsiktige sjåførene i verden…

Morten stod på fortauet og ropte:

«Du kommer til å bli drept!»

Caroline smiler av minnet. Peker bort på det store bildet inntil veggen.

– Det var verdt det. Kumlokket har alt, og er min største favoritt, avslører Caroline.

«Dette bildet selger vi aldri», sa mannen min. Han synes visst det er et fint minne han også, sier hun og knipser lett med fingrene.

Sannsynligvis er Caroline det eneste mennesket i verden som kategoriserer byer etter standarden på kumlokkene.

LES OGSÅ: Den tunge klumpen i magen løsnet da jeg kom meg ut i naturen

ØYE(STEN)LOKKET: Dette lokket fra Roma er Carolines favoritt. Vel verdt å risikere liv og helse for. Foto: caroline Roka
ØYE(STEN)LOKKET: Dette lokket fra Roma er Carolines favoritt. Vel verdt å risikere liv og helse for. Foto: caroline Roka Vis mer

– Noen steder er de veldig dårlige. Da tenker jeg ”for en kjedelig kumlokkby!”.

– Hvilken by har overrasket deg mest i positiv forstand?

– Det er helt klart Moskva. Den byen har kjempefine kumlokk. Jeg var nok litt forutinntatt. Tenkte at kumlokkene ville være kjedelige og ”kommunistiske”, sier fotografen som brukte opp rubel og bit av plass på minnebrikkene i den russiske hovedstaden.

To andre byer som alltid gir utløserknappen på Carolines kamera ekstra slitasje, er København og New York. Man trenger imidlertid ikke lokkes ut i den store verden for å la seg begeistre.

– Det er fort gjort å glemme bort sin egen by. Oslo har veldig fine kumlokk.

Lidenskapen for lokkene er så stor at hun for en tid tilbake bestemte seg for å lage bok. Da hadde Caroline allerede reist verden rundt og fotografert lokk i nesten femten år.

– Bokideen dukket opp en dag jeg skulle rydde bilder på Mac-en. Først tenkte jeg at kunne bli en fin julegave til familie og venner, men så vokste ideen seg stadig større, forteller hun.

Førsteopplaget på 1500 bøker forsvant nesten før Caroline rakk å åpne døren til «pop up-butikken» på Grünerløkka. Hun skyndte seg derfor å trykke opp tusen til som selges jamt og trutt.

– Alle bord og benker her hjemme var dekket av bøker og pakkeforsendelser den julen.

Caroline gleder seg over at lidenskapen for lokk åpenbart deles av flere. Deriblant en dame som kom for å kjøpe boken, og fortalte at hun selv aldri tråkket på kumlokk. Hun hadde til alt overmål lært hunden sin også å styre unna. En annen kjøper viste frem en hånd som manglet to fingre. De forsvant da hånda ble klemt under et kumlokk noen uker i forveien.

– Han fikk boken gratis, sier Caroline.

LES OGSÅ: Margunn holdt tvangstankene skjult i 12 år: - Jeg vasket hendene 100 ganger om dagen

Når du bør søke hjelp for tvangstankene dine?

Hvor går skillelinjene mellom uskyldige tvangstanker og handlinger, og de mer alvorlige – tvangslidelsene – som begrenser deg i hverdagen?

– Når tvangstanker og handlinger tar betydelig tid, hindrer deg i å gjøre de tingene du ønsker, samt medfører betydelig ubehag, er det på høy tid å oppsøke hjelp, forklarer psykolog og en av landets fremste eksperter på tvangslidelser, Bjarne Hansen. Han fortsetter:

- Det finnes svært effektiv behandling. Her i Norge finnes det spesialiserte OCD-team i hvert helseforetak. Disse tilbyr kvalitetssikret intensivbehandling som kan kurere angst og tvangslidelser på fire dager. Dersom du opplever at tvangstanker og handlinger har blitt et problem i hverdagen, anbefaler jeg at du tar kontakt med din fastlege og ber om henvisning til lokalt DPS eller BUP. I henvisningen bør det stå at du ønsker å sekundærhenvises til OCD-teamet.

LES OGSÅ: Rikke ventet på beskjed om hun hadde kreft: - Jeg brukte takknemlighet for å komme gjennom dagene

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: