DET VIKTIGSTE I LIVET: Selv om riktig mat fortsatt er viktig for Gry Hammer, har hun kommet frem til at de nære relasjonene er enda viktigere. Her er hun med med sønnen Isak og minstejenta Elida (6) Foto: Geir Dokken
DET VIKTIGSTE I LIVET: Selv om riktig mat fortsatt er viktig for Gry Hammer, har hun kommet frem til at de nære relasjonene er enda viktigere. Her er hun med med sønnen Isak og minstejenta Elida (6) Foto: Geir Dokken Vis mer

Hjertesykt Barn

- For første gang i livet mistet jeg grepet

Allerede på ultralyden fikk Gry og mannen et umenneskelige valg: Døden - eller la ham leve for å gjennomgå tre livsnødvendige hjerteoperasjoner.

Hun hadde født to barn allerede, fått dem på brystet, kjent lukten fra de små myke hodene, i disse hellige første minuttene som alltid vil leve i et mammahjerte. Med Isak var alt annerledes.

– De sprang avgårde med ham, det sto et team av leger utenfor døren og ventet på ham. Jeg fikk møte Isak først halvannen time etterpå. Da lå han i et ledningskobbel – han skulle opereres bare tre-fire dager senere. 

For slik var det med Isak: Han ble født med et halvt hjerte, med hypoplastisk venstre hjertesyndrom (HVHS), en svært alvorlig hjertefeil, hvor venstre hjertehalvdel kun er som et arrvev, uten pumpefunksjon. (Psst: Lone-Leandra ble født med sjelden hjertefeil)

Så hva gjør man når man føder et barn med et halvt hjerte og kjenner fotfestet forsvinne under seg? Du googler. Medisinsk mat. Healing foods. Leter desperat etter alt som kan tenkes å styrke et sykt barn. I jakten på den optimale ernæringen ble en kompromissløs matblogger født. 

Over seks år er gått siden sist jeg intervjuet Gry, om hvordan det var å få et hjertesykt barn og da hun begynte å blogge i 2010, fulgte jeg den. Jeg likte stemmen hun hadde der, den overbevisningen og grundigheten hun formidlet med. 

LES OGSÅ: Charlottas hjerte var dobbelt så stort som det burde være

Hun sendte med barna surdeigsbrød i matboksen («Viktig å behandle korn riktig for best mulig næringsopptak»), fikk dem på mystisk vis til å spise melkesyregjærede grønnsaker («Naturens egen probiotika»), hun kokte kraft i flere døgn («For å få mest mulig mineraler og gelatin ut av kjøttbeina»), og hun lagde sin egen yoghurt fra fersk melk rett fra bonden.

Det var vannkefir, kombucha, rå eggeplommer i smoothies og det var kokosolje. 

Hun fikk sin egen kornmølle på kjøkkenbenken og rensesystem til vannet. Hun tørket lammelever i garasjen, og kapslet for hånd som kosttilskudd («Noe av det mest næringspotente du kan få i deg»).

Ytterst sjelden skrev hun om Isak – men det var umulig å ikke lese det hun omtalte som jakten på den optimale næringen tett forbundet med ham. Det var tid for å møtes igjen. Hvordan startet egentlig matbloggingen? Hva har den ført med seg? Har hun noen gang gått for langt? Og hvor går grensen til fanatisme?

BLE BESATT: For snart ti år siden fødte Gry Hammer (42) sønnen Isak. Det førte henne ut på en lang reise for å finne den aller beste maten som kunne styrke både ham og resten av familien.  Foto: Geir Dokken
BLE BESATT: For snart ti år siden fødte Gry Hammer (42) sønnen Isak. Det førte henne ut på en lang reise for å finne den aller beste maten som kunne styrke både ham og resten av familien. Foto: Geir Dokken Vis mer

LES OGSÅ: Trine lagde superjuice da datteren fikk kreft

Det umenneskelige valget

Selvsagt har hun høner trippende rett utenfor døra, sine egne storprodusenter av økologiske egg. Hun rekker å åpne døra med et smil før hunden Budda overtar som hoppende glad velkomskomité, men snart står økologisk kaffe og sjokolade på familiens store kjøkkenbord.

– Hvordan startet bloggingen? Hvordan startet det med deg og Isak og mat?

– Mat var så enkelt. Det var kanskje dét. Jeg kunne ikke gjøre noe med det medisinske, eller gjøre ham frisk. Han har et halvt hjerte. Mat ble veldig konkret og trøstende – i det kunne jeg legge håp for både Isak, meg og resten av familien. 

– Det var der jeg kunne gjøre noe. Jeg var hjemme med ham. Det var altoppslukende. Selv om jeg var veldig bevisst på å gi storesøstrene kjærlighet og opplevelsen av å bli sett av meg – så ble de veldig selvgående. Isak fikk nok mest mamma.

Hun snakker fort, men stopper litt nå, forsøker å hente fram igjen den tiden hun beskriver som en tilstand det var utrolig sterkt å være i. 

LES OGSÅ: Fikk sjokkbeskjed på ultralyd

Så var det da også livet det sto om. Allerede på ultralyden fikk Gry og mannen et umenneskelige valg: Døden – eller la ham leve for å gjennomgå de tre hjerteoperasjonene som må til for i det hele tatt å leve opp? 

De valgte livet for ham – hun kunne ikke leve med noe annet – men å trille ham inn til den første operasjonen, og ikke vite om han overlevde – eller å se ham være svært syk før operasjon nummer to, bare et halvt år gammel – det var da Gry for første og eneste gang i livet kjente på panikkangst.

De sa vi måtte være forberedt på at alt kunne skje

– Han holdt på å dø. Jeg sto over senga hans på postoperativen, han var nedkjølt etter andre operasjon, fordi hjertet hans ikke fant sinusrytmen. Hjertekirurgen klødde seg i hodet og åpnet ham en ekstra gang, i fall han hadde glemt noe eller oversett noe. De visste ikke hva mer de kunne gjøre, det var bare å vente. De sa vi måtte være forberedt på at alt kunne skje. 

– For første gang i livet mistet jeg grepet. Det var en skjellsettende opplevelse. Du må puste, sa en stemme jeg ikke vet hvor kom fra og da koblet jeg på ujjayipusten, en pusteteknikk jeg hadde lært gjennom yoga. Da klarte jeg å komme tilbake i meg selv og være det jeg ønsket å være for Isak. Holde ham i hånden og trygge ham. Gi ham min kjærlighet. Spille Thomas Dybdal i ørene hans, han likte jazz og han likte Thomas, det brukte å roe ham. Han fant sinusrytmen neste morgen akkompagnert av Kenneth Sivertsens jazz-album «Remembering North».  

ISAKS MAMMA: - Jeg liker ikke ordet pårørende eller ordet hjertefeil. Isak er ikke en hjertefeil, han er Isak. Det er ikke noe som er feil på ham, Isak er perfekt! Jeg føler meg priviligert over å få være hans mor, jeg er heldig som får kjenne ham. Jeg er mammaen til Isak, ikke hans pårørende. Foto: Geir Dokken
ISAKS MAMMA: - Jeg liker ikke ordet pårørende eller ordet hjertefeil. Isak er ikke en hjertefeil, han er Isak. Det er ikke noe som er feil på ham, Isak er perfekt! Jeg føler meg priviligert over å få være hans mor, jeg er heldig som får kjenne ham. Jeg er mammaen til Isak, ikke hans pårørende. Foto: Geir Dokken Vis mer

LES OGSÅ: Rita var så besatt av å spise sunt at hun ble syk

Ville være «flink pike»

Da hun fødte Isak, var hun allerede på en helsereise med det hun oppsummerer som «vegetarlivets gleder og supermat». Hun hadde hvetegress og gojibær med seg på
fødestua. Isak fikk økologisk morsmelkerstatning basert på geitemelk i sonden istedenfor morsmelkerstatning.

– Jeg har store deler av livet selvmedisinert meg med mat, emosjonell spising, heter det vel. Maten trøstet. Jeg hadde aldri noen alvorlig diagnose selv, men var en følsom og puslete jentunge med mange allergier, som lett ble forkjølet og fikk gjentatte bihule- og blærebetennelser forteller Gry.  

Som 16-åring ble hun vegetarianer, etter å ha sett hvor dårlig dyr kan behandles i en dokumentar om dyretransport. Men tre år etter å ha født Isak, ble boken «Nourishing Traditions» av amerikanske Sally Fallon en bibel for henne. Den formidlet budskapet om de ernæringsmessige fordelene ved å spise kjøtt, også innmat som lever, noe av det mest næringspotente man kan spise – og ikke minst hvor styrkende det kunne være å få i seg kraften kokt på bein og kjøtt. 

LES OGSÅ: Rawfood: Kaker som først og fremst er rågode

– Det var et fokus på rene, hele råvarer og optimal tilberedning av disse, oppsummerer Gry om de nye matveiene.

Hun lærte om riktig behandling av korn, at det var viktig å alltid bløtlegge kornet før bruk, og at surdeigsbrød var det mest magevennlige brødet å bake. 

– Jeg gikk all in, konkluderer Gry. 

Alt dette skrev hun om på bloggen. Med sin tydelige stemme, grundige forklaringer og nesten alltid med en haug av linker til kilder, ble bloggens kommentarfelt et samlingspunkt for andre som søkte løsninger i mat. 

For Gry ble det stadig viktigere å holde tunga rett i munnen og være tro mot løsningene hun hadde funnet – mens skuldrene ble stivere og stivere. 

– Jeg var opptatt av å være flink pike, gjøre rett, bevise både for meg selv og andre at jeg hadde skjønt logikken til de mest kunnskapsrike i miljøene. 

Det var i denne bloggsfæren hun kom i kontakt med en som mente at Isaks hjerte, med riktig ernæring, kunne vokse seg helt igjen. Når hun snakker om det i dag, er det som om desperasjonen fra den gangen fortsatt henger igjen i stemmen hennes.

– Jeg trodde på det! Mannen min og jeg hadde en kjempekrangel om det. Jeg husker jeg var helt fortvilet, for Isak var jo blitt bygget om, operert tre ganger – hvordan ville det da fungere om hjertet vokste seg helt igjen?

Å lese det siste årets bloggposter og ikke minst se henne videoblogge på YouTube og Facebook, har imidlertid også gjort det klart at det nå finnes en ny historie. Den om høye skuldre som senker seg med tiden. 

– Livet har endret seg. Jeg er blitt klokere, litt mindre naiv – og barna er blitt større. Du er allmektig og kan bestemme over hver smule barna spiser når de er små. Men de vokser til, går på besøk, går i bursdager og på utallige avslutninger og opplegg. Jeg har fire barn, og jeg vil at de skal få være sosiale. Vi lever i et samfunn vi ønsker å være en del av. Selv om jeg forbeholder meg retten til å tenke selv og ta valg som ofte går på tvers av strømmen. Til og med motstrøms.

– Jeg har lært mye av motstanden fra enkelte personer i sosiale medier. Og det har vært godt å finne min stemme og tørre å stå i min egen kraft. Det har vært en løsrivelse fra matdogmene og masse selvpålagte regler. En løsrivelse fra egoet som skal bevise noe hele tiden. Jeg trenger ikke å bevise noe som helst mer. Jeg vil bare være, og dele det som er viktig og riktig for meg. Jeg har et voldsomt formidlingsbehov, konstaterer Gry med et smil.

Helbredende å få minstejenta 

Så er det selvsagt noe med livsfaser. Å få et hjertesykt barn forandret mye. Men i sum var det dette som påvirket henne aller mest:  Å føde fire barn i løpet av sju år. 

– Når du har fire barn nokså tett, så er du i primal modus. Du går som en ape, plukker barn og bleier og ting fra bakkeplan i årevis – det er hard core primitivt. Nå som de har vokst opp, kan jeg rette ryggen. 

Å få minstejenta Elida for seks år siden, opplevde Gry som helbredende. 

– Det å føde en frisk unge til slutt, hvor alt var naturlig, var som plaster på et stort åpent sår. Hun normaliserte familien, og Isak fikk bli storebror.

– Når du nå tenker tilbake på jakten på den optimale maten – gikk du noen gang for langt?

– Nei, ikke for langt. Isak fikk et ekstra gir, magen ble flatere og han fikk mer muskelmasse og mer energi. Det var riktig for meg å legge energien min der i en periode – men jeg har forstått at mat alene ikke redder festen. Å bruke tid på å optimalisere kostholdet var og er viktig for vår livskvalitet. Men dårlig samvittighet og tankene og følelsene rundt alt som ikke blir optimalt, skaper dårlig samvittighet og stress. 

– Det er ikke mye helse i stress, og det er en tilstand som også påvirker omgivelsene. Like viktig som maten er at de næreste relasjonene er gode. Og å forstå at det å være seg selv er godt nok, selv om andre måtte mene noe helt annet. Det er en viktig komponent for god helse. Barna mine er gladere når jeg er gladere. Jeg har bestemt meg for å være lykkelig her i livet. Jeg velger kjærligheten. Til alt!

Isak overlevde de tre hjerteoperasjonene. I dag er hjertelidelsen et skjult handikap – blir han syk, blir han sykere enn andre – og alt som er utholdenhetsrelatert kommer han litt til kort på. Men bortsett fra det er han mest opptatt av det de fleste andre gutter på hans alder er: fotball og iPad-en. 

– Jeg liker mest av alt å spille på iPad, jeg kan sitte i timevis. Mamma sier at jeg sitter i psykopatens dal, forteller Isak, som nå har kommet hjem fra skolen. 

Gry retter leende opp: 

– Nei, jeg kaller det apatiens dal.

– Hva tenker du når jeg sier mamma og mat, Isak?

– La det gå, sier Isak, nærmest i en slags profetisk vending, men utdyper med at han gjerne skulle ha hatt kneipp istedenfor surdeigsbrød – i hvert fall i matboksen. 

Snart ti år er gått siden en mamma mistet fotfestet og satte seg ned og googlet. På spørsmålet om hva denne lange reisen har ført med seg, svarer hun slik: 

– Det har ført med seg bedre helse, mer energi, økt bevisstgjøring om kosthold og livet generelt, et stort nettverk av venner og bekjente og et stort kontaktnett av idealistiske matprodusenter, sier Gry – og glemmer helt å nevne pølseproduksjonen hun har gående i Valdres. Der erstatter lønnesirup sukker, og både kjøtt og fett kommer fra beitefôra dyr. Eller fabrikken hun har startet sammen med Ellen Cecilie Triumf, i Finnmark, der flere heltidsansatte produserer tørket lever fra reinsdyr, som selges i kapsler som kosttilskudd. 

Selv om skuldrene er senket, brenner hun fortsatt for å formidle kjærlighet til den rene maten. Jevnlig holder hun foredrag og kurs og temaet – og hun har også skrevet en bestselgende bok om fermentering. I februar kommer boken om det å være en moderne jeger.

– Jeg kaller meg en moderne jeger, som med mac og mobil og gjerne via sosiale medier, bygger nettverk og jakter på den beste maten. Jeg fyller fryseren med kjøtt og bein fra beitefôra dyr og vilt, jeg fyller den med bær, urter, frukt, ferdig kokt kraft, surdeigsbrød, sætersmør, lever og blod. Jeg fermenterer, sylter og safter. Men jeg lager også spennende mat som er typisk trendy, som makiruller og deilige salater, jeg er glad i levende raw food også, ikke bare marg og bein. Jeg elsker mat, det er en av mine største lidenskaper – og jeg koser meg under jakten på den beste maten for meg og mine. Det er meningsfylt på et grunnleggende primitivt nivå. 

På kjøkkenbenken bobler det lett i melkesyregjærede grønnsaker. Ute på trampolina, omgitt av nysgjerrig klukkende høner, tar Isak en forlengs salto. 

Når hun ser ham slik, hva tenker hun da? Om hvor langt hun har vært villig til å gå for ham? Hvor sterke de er de kreftene vi har i oss, helt fra de første hellige minuttene, til å følge våre barn hele veien fram?

– Som mor har jeg kjent på et veldig sterkt beskyttelsesinstinkt, spesielt for Isak. Det er fordi døden har vært så nær ved flere anledninger. Jeg elsker alle barna mine like høyt, men instinktene mine er blitt trigget på en helt annen måte i forhold til Isak. Jeg har en liten løvinne i min morsidentitet for Isak, som jeg ikke har trengt for døtrene mine. Men jeg er sikker på den hadde kommet om det gjaldt dem.

- Alle mødre har uant styrke når det kommer til å beskytte sine barn. Jeg skulle ønske jeg kunne trøste alle mødre som kommer i en lignende situasjon med alt det jeg har lært. For selv om det har vært tøft, så ville jeg ikke vært et sekund foruten. Erfaringene har gitt meg en stor ærefrykt for livet. For en gave livet er!

– Det har selvsagt gått over styr noen ganger 

... mener Grys mann Vegard Tunes (38) om konas jakt på den optimale maten. 

- Tørking av lever innomhus over flere timer er vel et godt eksempel. Da er det godt å ha høner som spiser alt. Jeg er veldig glad for at hun lagde sin egen fabrikk for å ta seg av den biten av kostholdet.

Men som han også sier: 

- Jeg tenker at for alle som beveger seg mot noe ukjent, så blir det enten en fiasko eller suksess. Siden Gry alltid klarer å ta med seg suksessene videre på en god måte, og dessuten lærer av sine feil – så blir det i sum bra.

redaksjonen@kk.no Denne saken står også i Kk nr 8, 2017

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: