Utbrent:

- For første gang siden jeg var elleve, hadde jeg ikke smerter

På åtte år fikk hun fem barn. Legg til to jobber og en manglende evne til å si nei, så har du Monicas liv før sammenbruddet.

UTBRENT: Monica sa nesten alltid ja, men det hadde sin pris. FOTO: Astrid Waller
UTBRENT: Monica sa nesten alltid ja, men det hadde sin pris. FOTO: Astrid Waller Vis mer
Publisert

Da Monica Gulbrandsen fra Halden kollapset i februar 2010, var det på sett og vis beretningen om en varslet katastrofe.

Helt siden hun var liten jente, hadde hun vært en gedigen prestasjonsprinsesse og peoplepleaser. Hun var grenseløs i de fleste relasjoner, sa ja der hun egentlig skulle ha sagt nei.

Da kollapsen kom, jobbet hun med alvorlig syke og døende på et sykehjem. I tillegg jobbet hun ved kreftavdelingen på Sykehuset Østfold.

Hun tenkte aldri nevneverdig over at dette var en krevende jobbsituasjon, erkjente aldri at det var mye også på hjemmefronten. På åtte år hadde hun og ektemannen fått fem barn. Da tvillingene kom, hadde hun svevd mellom liv og død. I to år etter var hun svært syk. Samlivet sprakk, lenge levde hun i uvisshet om hun kom til å klare å beholde huset eller ikke.

Sykepleier med gule lapper

Over årene hadde hukommelsen og konsentrasjonen blitt sterkt redusert, hun var sykepleieren med gule lapper, men gjemte dem unna så ingen skulle se. Gleden i livet var også borte, nattesøvnen var elendig.

Hun kunne nesten ikke stå på beina, men kreket seg til jobb og lot som om alt var bra.

Dagen da det sa stopp kom etter en jobbhelg. Hun hadde hatt det medisinske ansvaret - det hadde vært en tøff helg, rapporterte flere av de andre som var på jobb, uten at Monica tenkte så mye over det, var så vant med å stå i tøffe tak.

Men natt til mandag våknet hun. Hun hadde glemt å si noe viktig under rapporten! Så oppdaget hun at hun ikke hadde kontakt med kroppen. Hun ble livredd, trodde det var hjerneslag. På et eller annet vis klarte hun likevel klarte å komme seg på jobb dagen etter.

- Jeg var soldaten som fikk krabbet meg til jobb for å avlegge denne livsviktige rapporten. Det var siste gang jeg var på jobb. Jeg klarte en halv dag, før jeg måtte komme meg hjem igjen. Der ble jeg sengeliggende i et halvt år.

Vi møtes på Zoom. Smilet er stort og varmt, hun utstråler ro der hun sitter. Elleve år har gått siden hun brant seg fullstendig ut. Så mye har skjedd siden.

MØTTE VEGGEN: Monica var ja-menneske av rang, men det hadde sin pris. FOTO: Astrid Waller
MØTTE VEGGEN: Monica var ja-menneske av rang, men det hadde sin pris. FOTO: Astrid Waller Vis mer

MediYoga har vært til god hjelp for Monica. Med den roen i kroppen som denne yogaformen har gitt henne, har hun også fått sortert i de mange vanskelige følelsene hun bar på.

- Jeg hadde mye stress allerede som barn. Jeg fikk behandling for muskelsmerter allerede som tolvåring.

- Jeg ble nok sett på som et robust barn, men var veldig utrygg. Jeg var den flinke jenta som alltid tenkte, at om jeg bare gjør enda litt mer, så blir det sikkert bra.

Da kollapsen kom, visste hun ikke noe om hvordan barndommen preget henne. Utbrent, angstfull og deprimert satte hun seg to mål for dagen: Å komme seg opp om morgenen for å få de fem barna avgårde på skole, og å lage middag til de kom hjem.

- Men det å lage middag klarte jeg sjelden. Jeg hadde ikke krefter til å røre i grytene. Jeg var sint og frustrert, og var ikke den beste mammaen for dem, erkjenner hun.

Desperat begynte hun å lete etter hjelp - det måtte da vel feile henne noe som kunne vises på en blodprøve? En diagnose du kunne få en medisin for?

For de mange smertene i kroppen gikk hun til revmatolog - og ble lettet da hun fikk diagnosen fibromyalgi, selv om hun også fikk beskjed om at det ikke var noe å gjøre noe med de langvarige muskelsmertene hun slet med.

Etter å ha hvilt seg i et halvt års tid, så godt det lot seg gjøre i kaoset hjemme, ga hun beskjed til fastlegen sin at hun ville ut i jobb igjen.

- Jeg var overbevist om at hvis jeg ikke fikk livet som sykepleier tilbake igjen, var jeg ikke verdt noen ting.

Heldigvis så fastlegen henne den gangen. “Det er lenge til du skal ut i jobb igjen” sa han.

Bli best på rehabilitering

Et viktig vendepunkt kom da hun ble utredet for fibromyalgi og sendt på et rehabiliteringsopplegg. Det vil si - først ble hun sykere, for fokuset var på trening.

- Når du sender en prestasjonsprinsesse på treningsleir, kan du jo gjette hvem som trener til hun stuper. Du skulle sett den som ga alt i bassenget.

Monica humrer selvironisk, før hun fastslår det alvorlige aspektet ved det.

- Det var ingen agenda for å se menneskene bak diagnosen.

Men en fysioterapeut tilknyttet rehabiliteringen, skulle komme til å si noe forløsende. Det var med ham Monica delte redselen for framtida, over hvordan hun opplevde at NAV presset på for å få henne tilbake til jobb, og at hun ikke ante hvordan hun skulle klare det.

- Da ser han på meg og sier: “Er det nå du skal begynne å sette grenser?”

Det traff henne så det sang. Hun visste at fysioterapeuten hadde rett. I hele sitt liv hadde hun vært livredd for andres følelser, for hva andre ville si eller gjøre om hun var ærlig om hva hun tenkte og følte.

Men senere den dagen valgte Monica å droppe bassengtreningen. Uten å forklare noe som helst.

- Det kan jeg love deg at jeg ikke ville ha gjort tidligere, ler Monica.

Istedenfor la hun seg i sengen og hørte på musikk. Mens tankene raste om hvordan hun heller burde ha vært i bassenget, tvang hun seg til å tenke at hun gjorde det rette.

- Det var da jeg begynte å sette de første grensene. Det var kjempevanskelig. Hjertet banket av angst, men jeg visste at det måtte skje en endring.

Det var halvannen uke igjen av oppholdet. Dagen etter skulle de på tur. Hun tillot seg seg å havnet bakerst, diltet et stykke bak gruppa mens hun igjen måtte kjempe med tankene: “Du gjør det rette! Dette er viktig!”

KURS: -Gode verktøy i livet trenger vi alle, mener Monica. I dag lever hun av å kurse andre i MediYoga. FOTO: Astrid Waller
KURS: -Gode verktøy i livet trenger vi alle, mener Monica. I dag lever hun av å kurse andre i MediYoga. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Da hun kom hjem etter oppholdet, begynte hun å gå turer uansett vær. Flere ganger om dager la hun inn strekkøvelser. På rehabiliteringen hadde overlegen snakket om meditasjon og avspenning - nå meldte hun seg på et meditasjonskurs, og kjente hvordan det ga ro i hode og i kropp.

- Jeg kjente at jeg kunne ligge i ro i senga uten å ligge i helspenn.

Roet ned nervesystemet

Yoga hadde også blitt nevnt på rehabiliteringsopplegget - hun prøvde ut en yogatime på treningssenteret, men opplevde at hun ikke hadde mulighet for å klare å henge med på øvelsene.

Avslapningsdelen på slutten derimot, fikk hun til, der kunne hun trekke på vekslene fra meditasjonen. “Yoga gjelder, ikke gi deg!” sa hun til seg selv.

Da hun kom hjem, falt blikket på fagtidsskriftet Sykepleien. Hun åpnet det opp på en tilfeldig side. “MediYoga” stod det der. “Bli instruktør!”.

Med økonomisk hjelp fra NAV fikk Monica råd til kurset, og da hun gikk i gang med instruktørutdannelsen, ble undervist i de ulike øvelsene, lå der på matta og selv kjente roen senke seg i kroppen -visste hun det. “Her er det!” tenkte hun.

MediYoga er en forkortelse for Medisinsk Yoga, og ble utviklet i Sverige på slutten av 1990 tallet av fysioterapeuten Göran Boll. I samarbeid med Karolinska Institutet i Stockholm gjennomførte han en vitenskapelig studie på en pasientgruppe som slet med smerter i rygg, nakke og skuldre, og som ingen medisiner hjalp for.

Nå lærte Boll dem å praktisere enkle øvelser hentet fra Kundalini Yoga, en av verdens eldste yogaformer, som fokuserer på det meditative aspektet.

Mange av øvelsene viste seg å ha svært god effekt på pasientene - for de fysiske plagene var først og fremst stressrelaterte.

Med øvelsene ble nervesystemet roet ned - noe som utelukkende er godt for helsa. Slik kom tanken om at medisinsk personale kunne utdanne seg til yogainstruktører og bruke MediYoga i behandlingen av pasienter.

Det er øvelsene med dokumentert god effekt som nå kalles MediYoga - en yogaform der Østens eldgamle gamle visdom møtte vestlig vitenskap.

Ikke lenger smerter i kroppen

Etter kort tid med daglig praktisering av yogaøvelsene, kjente Monica på en helt ny ro i kroppen. Hun forstod nå også at stress sitter i hodet, at hun måtte sortere i tanker og følelser, og finne en ny måte å se verden på. Høsten 2012 meldte hun seg på kurs for å bli NLP-coach.

- Da var jeg på et helt annet sted. For første gang siden jeg var elleve år, hadde jeg ikke lenger smerter i kroppen. Jeg hadde glede i livet. Jeg reagerte ikke på mennesker slik jeg gjorde før.

- Jeg hadde overlatt ansvar til andre, og sluttet fred med alt som ble, og alt det som ikke ble som det skulle. Jeg følte meg sterk - og visste at det som kunne hjelpe meg, kunne hjelpe andre.

FOTO: Astrid Waller
FOTO: Astrid Waller Vis mer

I februar 2013, tre år etter å ha blitt fraktet hjem fra jobb, startet hun opp i Gaia Balanse og tilbudte sine første kurs i MediYoga. Fra dag én har hun hatt fulle kurs, forteller hun.

- Det jeg trodde på, og som gjorde en forskjell for meg, virker for andre også. Det er et eventyr.

Selvsagt har hun kjempet med tankene. “Hvem tror du at du er?” Du er alene med fem barn… Hvem vil tro på deg? Yoga? Hallo!” tenkte hun.

- Hadde jeg latt frykten styre, hadde ingenting av dette skjedd, fastslår Monica.

I dag har hun smekkfull avtalebok - men opplever likevel ikke negativt stress. De som kommer til henne får streng beskjed om å gjøre øvelsene først - for ro i kroppen gir ro i toppen, har hun selv erfart. Så kan de jobbe med det mentale, med alle tankene som stresser, og med å utvikle et godt selvbilde.

Det er denne helhetlige måten å jobbe på, hun savner i helsevesenet.

- De vanligste sykdommene er stressrelaterte. Men helsevesenet jobber ikke helhetlig. Vi har en eksplosjon av antidepressiva og sovemedisiner - men årsakene til dette er stressrelaterte.

- Skal du gjøre noe med årsaken, må du jobbe på en annen måte. Du må jobbe med selvfølelsen. Har du god selvfølelse, får du ikke langvarig negativt stress, mener Monica og kommer med noen hjertesukk. Over det samfunnet vi har skapt oss, men som egentlig ikke er skapt for mennesker.

Over alle småbarnsforeldre som desperat prøver å oppfylle alle krav prestasjonssamfunnet stiller, men som kanskje ikke er i stand til å gi barna det de aller mest trenger: Ro, nærvær og tilstedeværelse. Ro til å vokse seg inn et godt selvbilde.

I Sverige fås Mediyoga på blå resept. Det tilbys på helseinstitusjoner og i behandlingstilbud som “raskere tilbake”.

- Hva venter vi på i Norge? Det finnes noen få leger som nå har utdannet seg til yogainstruktører. Hva er vi redde for? Tenk om menneskene skulle bli friske så de slapp å ta pillene sine?, spør hun retorisk.

Men også her i Norge er noe i ferd med å skje. Blant annet ved Oslo universitetssykehus, tilbys MediYoga nå som en del av trenings- og avspenningstilbudet for kreftpasienter, bekrefter overlege Tone Skaali ved Kreftklinikken her.

- Mange kreftpasienter har høyt spenning- og stressnivå som en reaksjon på sykdom og behandling, og MediYoga kan være med å avhjelpe disse symptomene eller plagene, sier hun.

For Monica er det ingen tvil: MediYoga kommer til å følge henne livet ut. Hver dag står hun opp klokken 5.30, mediterer og gjør MediYoga-øvelser.

- Jeg har mange potensielle stressfaktorer i livet mitt - men jeg har ikke negativt stress.

I dag har Monica fulle avtalebøker, men opplever ikke stress. FOTO: Astrid Waller
I dag har Monica fulle avtalebøker, men opplever ikke stress. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Det er også en annen viktig brikke som har gjort henne svært godt. En ny mann kom inn i livet hennes mens hun fortsatt var syk - en som ikke lot seg skremme av en nedslått fembarnsmor.

- Uten ham - ingen Gaia Balanse. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å drive næringen min med så mange timer som det kreves i døgnet, om ikke han tok over all matlaging, husvask, øvelseskjøring og mye annet.Det hadde ikke vært mulig for meg å få hjelpe så mange uten han.

Hver eneste dag tenker hun over hvor heldig hun er, som har gått gjennom alt hun har gjort - all lidelse og smerte, skam og redsel.

- Det gjør at jeg kan møte andre med en helt annen forståelse. Jeg føler meg som verdens heldigste som har den livshistorien jeg har.

Hun smiler, legger hånda på hjertet.

- Jeg er supertakknemlig over alt som ikke ble som det skulle - slik at det ble akkurat som det skulle.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer