TVANGSTANKER: Dersom Malin skal krysse veien kan hun kun tråkke på de hvite stripene på gangfeltet og hun kan aldri tråkke på kumlokk eller gå under stiger. FOTO: NTB Scanpix
TVANGSTANKER: Dersom Malin skal krysse veien kan hun kun tråkke på de hvite stripene på gangfeltet og hun kan aldri tråkke på kumlokk eller gå under stiger. FOTO: NTB Scanpix
Tvangstanker:

For Malin er dette en umulighet

24-åringen opplever sterkt ubehag hvis hun tråkker på de hvite stripene på gangfeltet eller på kumlokk.

Så lenge hun kan huske har Malin Kjernsli Ryen (24) hatt ulike «hang ups».

Når hun hører på musikk må volumet alltid stå på partall og hun kan aldri spise tyggis uten å ha en på hver side i munnen. Dersom hun skal krysse veien kan hun kun tråkke på de hvite stripene på gangfeltet og hun kan aldri tråkke på kumlokk eller gå under stiger.

Fellestrekk ved Malins mange hang ups er at de ofte dreier seg om tall, farger og symmetri.

– Det meste må være i partall eller se likt ut. Hvis jeg for eksempel spiser «M&Ms» må jeg alltid spise to sjokoladekuler av samme størrelse og i samme farge, og når jeg dekker på bordet må alle tallerkener og kopper stå helt likt. Men når jeg kjører bil er oddetallet fem «godkjent». Det betyr at jeg kan ligge i en hastighet på 45 eller 55 km/t, men ikke i 47.

– Jeg har også problemer med fargekombinasjoner som blått og lilla eller rødt og oransje. Jeg kan derfor få helt hetta om jeg ser en person med rød lue og oransje bukse, smiler hun.

Kjenner et sterkt ubehag

Malin er i disse dager gravid med sitt tredje barn og det at hun er så opphengt i partall har gitt henne noen ekstra utfordringer i forbindelse med navnevalg.

Hun er nemlig besatt av å finne et navn som har seks bokstaver og tre stavelser, slik de to eldste barnas navn har.

– Jeg kan til nøds gå med på et navn med fem bokstaver og to stavelser fordi jeg selv har det. På denne måten går det liksom «opp» og jeg har noe å henge det på. Jeg forsøker å legge disse tankene vekk, men har hengt meg såpass opp i dette at alle navneforslagene jeg kommer med må være slik, sier hun.

Hvorfor hun har alle disse tankene er hun ikke sikker på, men «feil» gir henne en følelse av ubehag.

Selv om listen over regler er lang påvirker de henne ikke i dagliglivet og de fleste har gått ubemerket hen hos familie og venner.

– Men det er veldig viktig for meg at jeg ikke smitter disse tingene over på barna mine. Det er helt greit om de får slike hang ups også, men det skal ikke være på grunn av meg. Jeg lar dem derfor få leke så mye de vil på kumlokk og gå slik de vil over gangfelt. Jeg er også nøye med å ikke korrigere dem dersom de for eksempel ikke setter ting rett, sier hun.

LES OGSÅ: Barn kan også ha tvangslidelser: - Hun isolerte seg veldig og det var vondt å se at hun ikke kunne ha et godt liv

Innså at det holdt på å bli et problem

For noen år tilbake innså hun imidlertid at en av disse reglene begynte å hemme henne såpass mye at hun måtte gjøre noe med det.

– Jeg hadde en hang up hver gang jeg besøkte et storsenter i nærheten. Problemet mitt var at gulvet på senteret er gult, brunt og oransje, og at ingen av de brune og gule feltene førte meg inn i butikkene eller til rulletrappen. For å komme meg dit måtte jeg derfor alltid gå på de oransje feltene når jeg kom inn i senteret, og hvis det ble feil måtte jeg starte på nytt, sier hun.

– Samboeren min reagerte veldig på dette og da gikk det opp for meg at dette kunne bli et seriøst problem for meg hvis jeg ikke fikk snudd tankegangen min, sier hun.

Gradvis begynte Malin å jobbe med å bryte tankemønsteret sitt. Gjennom eksponering klarte hun å bli kvitt tanken om at hun bare kunne gå på oransje felter.

– Jeg fokuserte på å se høyt opp på butikkene når jeg kom inn i senteret og ikke se ned på gulvet. Jeg forsøkte å si til meg selv at det ikke var noe som holdt meg innenfor de oransje feltene, det var jo ingen vegger som stoppet meg. Selv om det var utfordrende opplevde jeg aldri noe stress eller angst ved å eksponere meg på den måten. Det hele lå mest i hodet mitt.

Helt normalt å ha skumle og ubehagelige tanker

Tanker om at farlige ting kan skje strømmer daglig gjennom hodet vårt. Men selv om slike tanker kan oppleves som skumle og ubehagelige, vil de fleste av oss bare la dem gli forbi uten at vi henger oss nevneverdig opp i dem.

– Vi har alle litt rare tanker som dukker opp i hytt og pine, dette kommer av at vi har fantasi og kreativitet, sier psykolog Bjarne Hansen ved Universitetet i Bergen.

– Studier viser at mer enn 90 prosent oppgir å ha tanker med litt rart og ubehagelig innhold i løpet av ei uke. Slike tanker er med andre ord en del av et sunt og normalt tankeliv. Hjernen vår er ikke ett hundre prosent sensurert og strømlinjeformet, og det skal den heller ikke være, sier han.

Men noen ganger hender det at vi legger litt for mye vekt på de negative tankene. Selv om vi rent intellektuelt vet at våre tanker ikke styrer fremtidige hendelser, velger mange av oss å utføre små handlinger for å dempe ubehaget av slike tanker og for å sikre at de negative hendelsene ikke inntreffer.

– Det kan for eksempel være at man må banke i bordet eller tenke en positiv tanke for å bytte ut en negativ tanke. Andre henger seg opp i at ting må være symmetriske eller at de må stå i en spesiell rekkefølge. Dette er veldig vanlig, men cirka 10-20 % av befolkningen henger seg litt mer opp i slike tanker og utfører flere tvangshandlinger enn det de selv opplever som ideelt, sier Hansen.

LES OGSÅ: - Jeg har møtt kvinner som er redd for å skade barnet sitt med kniv, dytte vognen utfor en bro eller kaste barnet ut av vinduet

Tvangstanker kan også komme av et ubehag

Vanlige tvangshandlinger kan ifølge Helsenorge.no være overdreven vasking eller sjekking av dører, vinduer eller elektriske apparater. Mange har mentale ritualer slik som å telle til bestemte tall, tenke på positive ord for å nøytralisere negative tanker, har overdreven orden, symmetri eller gjentakelse eller at spør gjentatte ganger om forsikring fra andre personer.

Tvangshandlinger behøver, som i Malins tilfelle, ikke skyldes at man er redd for at noe fælt skal skje.

Ifølge Hansen kommer slike tvangstanker av et ubehag og at en redsel for at ubehaget ikke skal gi seg.

– Mange av de som føler behov for å vaske seg hele tiden vet at de ikke er nødt til det, men de blir urolige hvis de ikke gjør det. Disse personene er ikke redde for bakterier eller sykdom, men for ubehaget og har forventninger om at ubehaget ikke skal gi seg.

Kan være et svært alvorlig problem

De fleste av oss kan ifølge Hansen klare å slutte med tvangshandlingene uten hjelp, da det ofte bare handler om å bestemme seg for det og så gå aktivt inn for å bryte mønsteret.

Men for et fåtall, cirka 0,5-1 prosent av befolkningen, har dette utviklet seg til å bli en tvangslidelse. En såkalt obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) kan bli et alvorlig problem som går sterkt ut over hverdagslivet.

– Noen opplever at tvangslidelser tar mer og mer tid, slik at man til slutt sitter igjen med et liv som i stor grad er styrt av dette. Det kan skape forferdelig mye ubehag som setter betydelige begrensninger for sosialt liv og jobb. I slike tilfeller er det kjempeviktig at man får hjelp til å komme ut av det, sier han.

– Dersom du blir redd for tankene dine og bruker mye tid og krefter på dem, slik at det oppleves som plagsomt, kan det være lurt å kontakte fastlegen din for å bli henvist videre til nærmeste BUP eller DPS som så henviser til nærmeste OCD-team.

LES OGSÅ: Margunn holdt tvangstankene skjult i 12 år: - Jeg vasket hendene 100 ganger om dagen

SVÆRT EFFEKTIV BEHANDLINGSMETODE: Gerd Kvale og Bjarne Hansen har utviklet en behandlingsmetode som hjelper pasientene med å bli kvitt OCD på bare fire dager. – Dersom du ikke klarer å bryte mønsteret selv, bør du ha en lav terskel for å søke hjelp fordi det er god hjelp å få, sier Hansen. FOTO: Håvard Kallestad
SVÆRT EFFEKTIV BEHANDLINGSMETODE: Gerd Kvale og Bjarne Hansen har utviklet en behandlingsmetode som hjelper pasientene med å bli kvitt OCD på bare fire dager. – Dersom du ikke klarer å bryte mønsteret selv, bør du ha en lav terskel for å søke hjelp fordi det er god hjelp å få, sier Hansen. FOTO: Håvard Kallestad Vis mer

Hjelper pasienter på bare fire dager

Hansen har sammen med psykolog Gerd Kvale utviklet et behandlingstilbud som har vist seg å være svært effektivt. Ved hjelp av eksponeringsbasert behandling kan pasienter bli kvitt OCD på bare fire dager.

– Behandlingen går ut på at man får hjelp til å oppsøke og gjøre de tingene man frykter, samtidig som man lærer nye måter å forholde seg til vonde tanker og følelser. Over 70 % av pasientene er friske en uke etter behandling og oppfølging har vist at de etter fire år fremdeles er helt friske.

Så langt har cirka 1000 pasienter fått denne behandlingen og de gode resultatene har ført til stor interesse internasjonalt. Nylig ble den norske behandlingsmetoden omtalt i New York Times.

Ifølge Hansen debuterer tvangslidelser vanligvis i barndommen, da rundt 60-70 prosent av de som får OCD i løpet av livet utvikler det før de er 18 år gamle.

– OCD skyldes sannsynligvis ikke én faktor, men flere som virker sammen. Noen mennesker er genetisk disponible for å få tvangstanker, men mange har ingen andre i familien som har det. Tvangstanker kan også utløses av stressende situasjoner som fødsel og svangerskap. Det å bli forelder kan forøvrig være en trigger både hos menn og kvinner. Det å få barn er skummelt fordi du ikke lengre bare har seg selv du skal passe på, det kan derfor føre til at du blir ekstra redd for at det skal skje fæle ting. Ellers er tvangslidelser ganske likt fordelt mellom kjønnene, sier han.

– Det vi ser er at behandlingen har like god effekt for alle, uansett om du har fått det tidlig eller seint i livet, om du har vært utsatt for spesifikke hendelser eller om du har slektninger med samme lidelse. Dette er veldig positivt fordi det i praksis betyr at det ikke ser ut til å være noen faktorer som gjør at folk ikke kommer ut av det. Dersom du ikke klarer å bryte mønsteret selv, bør du ha en lav terskel for å søke hjelp fordi det er god hjelp å få.

Til forsiden