Selv om hun alltid har hatt kjærlighet for musikk, tok det lang tid før Akuvi turte å satse alt på musikken. Her hjemme hadde hun alltid hatt sine definerte roller, og tanken på å satse, virket fjern.
- Jeg studerte i Sør-Afrika da jeg fant verdien i å drive med musikk, for det hadde jeg ikke turt å prøve meg på her. Jeg har alltid hatt en interesse for musikk, men tanken å skulle satse på det var skummel.
- Det ble et vendepunkt, for det var i Sør-Afrika jeg tok et valg om å prøve meg på musikk. Det var lettere å gjøre det på en plass hvor jeg ikke hadde så definerte roller.

Carina Dahl: - Der og da rablet det for meg
- Jeg la hele sjela mi i det
Etter å ha deltatt i Melodi Grand Prix både i 2020 og i år, kan Akuvi være glad hun trosset frykten sin i Sør-Afrika, og fulgte drømmen.
- Å være med på MGP var kult. Du går veldig inn i en boble, for det er ikke som andre program. Her lager du én låt som blir babyen din. Så jeg gikk inn med alt jeg hadde, og la hele sjela mi i det. Jeg visste jo hvordan det er, for jeg har vært med før. Men man blir så sinnssykt revet med, og det begynner å bety så mye.
I år, med låta «Triumph» ble Akuvi raskt elsket av det norske folk, og en favoritt hos mange. Blank i øynene, forteller hun om arbeidet som ligger bak, og følelsen da hun røk ut.
- Man gjør så mye fordi man har så lyst å få det til, og for å maksimere mulighetene sine for å gå videre. Jeg har liksom gjort alt selv, samtidig som jeg har en fulltidsjobb. Også har jeg ADHD. Og det gjør at alle de tingene der, selv om jeg synes det er gøy og jeg får det til, er veldig krevende.


Zara oversvømmer gjenbruksbutikkene
Opplevdes som urettferdig
Å få beskjed om at hun ikke kom videre i konkurransen, var vondt. Fra nær familie, til strenge anmeldere - alle var enige i at Akuvi var svært dyktig. Det var ingenting som manglet. Så hvorfor var det likevel ikke nok?
- Tok du det tungt?
- Ja. Jeg tror grunnen til at havnet så langt nede i ettertid var fordi jeg er vant til å hele tiden vite at det er noe galt med meg. Jeg er vant med at hvis jeg ikke får noe til, så er det kanskje noe jeg misforstod. Og da er jeg vant med å kunne skylde på meg selv. Noe som høres helt jævlig ut, men da vet man liksom at det er en grunn.
Men hverken Akuvi eller de rundt henne fant en grunn til at det gikk som det gikk. Hun forklarer at de utelukkende positive tilbakemeldingene nesten gjorde nederlaget tyngre.
- Jeg går av scenen, og får vite at han strengeste anmelderen som har gitt Atle Pettersen terningkast én, og som skulle spise pannebåndet til TIX (Anders Grønneberg, red anm) , har gitt meg fem. Og alle tilbakemeldingene var utelukkende positive i etterkant. Man skulle trodd at det var positivt, men det var på en måte det som gjorde at jeg havnet i kjelleren. For det opplevdes som urettferdig.

Zendaya tok pusten fra alle
Føler på utenforskap
Selv om det ikke gikk veien i MGP i år, kan Akuvi røpe at hun holder på med ny musikk. Sangen er, som mange av hennes andre sanger, basert på tanker fra dagboken hennes.
- Sangen handler om utenforskap og ensomhet, den typen ensomhet hvor du er blant masse folk, men du føler deg likevel ikke helt sett.
Sangen er en ærlig beskrivelse av det å føle seg misforstått, og det å ta på seg en slags maske i et samfunn hvor man føler seg alene.
- Den handler mye om det å føle seg misforstått. Jeg føler jeg har blitt tvunget av samfunnet til å være utelukkende en sterk og tøff dame. Jeg er ofte den eneste dama i en mannsdominert bransje, og gjerne den eneste mørkhudede.

- Jeg lot som jeg ikke var ensom

- Jeg kjente på skam
I 2021 fikk Akuvi vite at hun har ADHD. Men da hun deltok i MGP valgte hun å ikke gå ut med det, i frykt for at folk skulle misforstå intensjonene hennes.
- Jeg ville ikke gå ut med ADHD-historien min fordi jeg ville ikke risikere at noen skulle tro at jeg brukte det på en måte. Det er et såpass sårt tema for meg, at jeg hadde ikke tålt det hvis folk hadde trodd jeg fortalte om det av kyniske grunner.
- Hvordan var det å få diagnosen?
- Det var en lettelse. For da fikk jeg svar på hvorfor jeg er som jeg er. På jobb for eksempel - når klokken bikket ett, så hadde ikke jeg mer å gi. Men jeg så rundt meg på kollegaene mine som enda satt og skrev på lange brev uten problemer. Når jeg hadde hjemmekontor, måtte jeg sove. Jeg håper de tilgir meg på den gamle arbeidsplassen, ler hun.
Brikkene hadde endelig falt på plass. Det var en grunn til at konsentrasjonen tok slutt lenge før jobbdagen var over, at lunsjknekken føltes så brutal som den gjorde. Hun hadde prøvd å holde tritt med et samfunn som gikk i et annet tempo enn henne.
- Jeg kjente på skam tidligere, fordi jeg ikke fikk til ting som tydeligvis var normalt.

- Du lever med skam og anger, for du skal alltid slutte på mandag
-Typisk «flink pike»
Men etter hun fikk diagnosen, skulle skammen erstattes med stolthet. Hun hadde tross alt fått gode karakterer på skolen, fått jobb og fulgt drømmen - alt dette uten hjelp eller medisiner.
Idag går hun på medisiner, og har endelig fått den klarheten hun så sårt trengte.
- Jeg fikk også en vond følelse, for jeg innså hvor hardt jeg pisker meg selv. Jeg har vært en sånn typisk "flink pike".
Akuvi legger vekt på at ADHD preger menn og kvinner ulikt, hovedsakelig på grunn av sosiale normer og forventninger.
Diagnosen forekommer oftere hos menn, enn det gjør hos kvinner, ifølge Helsenorge.

- Vi kvinner har så mange forventninger til oss. Vi skal være omtenksomme, vi skal sitte på en viss måte og vi skal være gode venninner. De fleste vennskapene jeg har mistet, har vært på grunn av ADHD, fordi jeg har slitt med å opprettholde kontakt.
- Ser du på ADHD som et hinder i hverdagen?
- Jeg synes det er en superkraft. Finner man sin måte å gjøre ting på, har den hjelpen og bevisstheten man trenger og lar seg selv være den man er, så kan man oppnå helt syke ting.