LANGTIDSSYKEMELDT: Ann-Katrin Toresen har erfart at hun ikke kan skynde seg og må bare ta hensyn når kroppen sier nei.

 FOTO: Privat
LANGTIDSSYKEMELDT: Ann-Katrin Toresen har erfart at hun ikke kan skynde seg og må bare ta hensyn når kroppen sier nei. FOTO: Privat
Langtidssykemeldt:

- For meg har det vært viktig å komme tilbake i arbeidslivet for å kunne ha en tilhørighet

Ann-Katrin (37) har opplevd hvor fort hverdagen kan snu fra å være frisk og i full jobb til å bli sengeliggende.

Lier, 11. februar 2014: Klokken 09 haster Ann-Katrin over parkeringsplassen til en av butikkene der hun pleide å jobbe. Det var glatt. Plutselig sklir hun og lander med et brak på hodet først. Hun får en følelse av at hjernen rister og skjønner med en gang at noe har gått galt.

- Mannen min kjørte meg rett til legen. Der får jeg beskjed at jeg ikke har fått hjernerystelse og blir bedt om å dra hjem og slappe av, sier Ann-Katrin Toresen (37).

Senere på kvelden, da 34-åringen blir med datteren (6) på allidrett, får hun bekreftet at alt ikke er som det skal. Moren til et annet barn på treningen spør henne hvilken barnehage datteren går på. Ann-Katrin vet svaret. Hun leverer og henter datteren sin i barnehagen hver eneste dag, men akkurat denne kvelden er hjernen helt blank.

- Jeg klarte ikke svare og skjønte at det var noe galt. Jeg er en person som har god oversikt over alt. Det var rart å plutselig ikke klare å svare på helt elementære spørsmål, forklarer hun.

Etter en stund klarer hun å svare. Moren stilte et nytt spørsmål og Ann-Katrin svarte «jeg vet det jo, men klarer ikke å svare». Da skjønte hun at skaden var større enn først antatt.

LES OGSÅ: - Petter og jeg skal bli fit for fight for alt som venter oss i 2018

Måtte be om hjelp

De neste dagene gikk det ikke bedre. Ann-Katrin husket verken hvordan hun satte på vaskemaskinen, hvordan hun laget mat eller hvordan hun kjørte bil. Hodet hennes klarte ikke å konsentrere seg om den aller minste oppgave. Hukommelsen hadde forduftet.

- Det var akkurat som om hjernen min skrudde seg av. Det var helt forferdelig.

Mesteparten av tiden lå hun i sengen og sov. Når hun ikke sov lå hun bare der i mørket. En uke etter fallet drar hun til en annen lege. Der får hun beskjed at hun har post commotion syndrom som ettervirkning av hjernerystelsen. Først blir hun sykemeldt en uke, så en måned og så et år.

- Hele livet mitt ble snudd på hodet. Eller rettere sagt hele livet til familien min. Jeg husker jeg prøvde å delta på et møte på jobben, men jeg ble så kvalm, svimmel og ukonsentrert at jeg måtte sove en uke etterpå for å hente meg inn.

De to første årene hadde hun konstant vondt i hodet. Gikk hun en tur på 15 minutter eller måtte ta en viktig telefon til legen eller NAV, tok det en uke før hun hadde energi til å gjøre noe igjen.

- Jeg følte meg veldig isolert. Ikke gjorde jeg stort annet enn å sove. Jeg skjønte fort at jeg måtte ta tak i meg selv og prøve å komme meg i hvert fall litt ut.

De få timene hun hadde litt ekstra overskudd dro hun enten til biblioteket, til Frisklivssentralen for å trene eller besøke venner som også var sykemeldte.

Tre år etter fallet fikk hun tilbud om et arbeidsvurderingsopphold på Sunnaas sykehus i Nesodden. Sunnaas er Norges største spesialsykehus innen rehabilitering og fysikalsk medisin. Hvert år behandler de 3000 pasienter med komplekse funksjonstap etter sykdom eller skade.

- Jeg fikk beskjed at jeg hadde skadet noe i nakken under fallet og måtte ta det helt med ro igjen som om jeg hadde fått hjernerystelse på nytt, sier hun.

LES OGSÅ: Dorte mistet sin beste venn i kreft: - Jeg opplever døden som en ulv som eter mine lam. De jeg elsker blir tatt fra meg

Ikke attraktiv arbeidskraft

Hver dag har Turid Remme, rådgiver i Arbeidslivstelefonen kontakt med mennesker som har vansker med å komme seg i arbeid. Hun har god kjennskap til lover og regler i arbeidslivet, og gir tips og råd over e-post eller telefon.

EKSPERTEN: Turid Remme er rådgiver i Arbeidslivstelefonen og gir tips og råd til mennesker som har vansker med å komme seg i arbeid. FOTO: Privat
EKSPERTEN: Turid Remme er rådgiver i Arbeidslivstelefonen og gir tips og råd til mennesker som har vansker med å komme seg i arbeid. FOTO: Privat Vis mer

- De fleste som tar kontakt med oss, er i arbeid. Noen har vært sykemeldt lenge og er kommet over i arbeidsavklareringspenger eller uføretrygd og har vansker med å komme tilbake i arbeidet de hadde eller i et nytt arbeid, sier hun.

I september var 196 700 personer i Norge registrert med nedsatt arbeidsevne. Flertallet er kvinner. I 2014 innførte politikerne i Norge avtalen om et inkluderende arbeidsliv med mål om å forebygge og redusere sykefravær, og inkludere flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.

Andelen som har kommet seg over i arbeid igjen har beveget seg oppover siden høsten 2014. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 42 prosent av de som ikke lenger var registrert med nedsatt arbeidsevne i januar i år var i arbeid i juli i år.

- Forskning viser at mange arbeidsgivere er flinke til å tilrettelegge for ansatte som allerede er i et ansettelsesforhold, men de er i mindre grad gode på å rekruttere personer med nedsatt funksjonsevne, sier Lise Lien, forsker ved Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning.

Hun har forsket på blant annet sykefravær, inkluderende arbeidsliv og arbeidsmiljø. Forskeren forteller at personer som har vært eller er langtidssyke kan ha et usikkerhetsmoment over seg.

- Nedsatt funksjonsevne kan bli assosiert med redusert arbeidsevne. Det er ikke alle arbeidsgivere som har full oversikt over hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes. Tilslutt kommer produktivitet og økonomi inn i bildet, forklarer hun.

Remme har lagt merke til at arbeidsgivere ønsker seg arbeidstakere med stor arbeidskapasitet og fleksibilitet.

- De tror kanskje at arbeidsevnen er veldig redusert og er redde for å få et problem. Men vår oppfatning er at de som har vært langtidssyke gjerne vil mer enn mange andre, og kjenner sine begrensninger og styrker. De setter ekstra stor pris på muligheten til å få fast jobb, sier hun.

LES OGSÅ: Dette MÅ Vendela Kirsebom ha i adventstiden: - Jentene er veldig glad i det fremdeles

Bra for helsen

At arbeid kan ha en helsebringende effekt på mange er forskeren ikke i tvil om.

EKSPERTEN: Lise Lien har forsket på sykefravær, inkluderende arbeidsliv og arbeidsmiljø. FOTO: Privat
EKSPERTEN: Lise Lien har forsket på sykefravær, inkluderende arbeidsliv og arbeidsmiljø. FOTO: Privat Vis mer

- Arbeid gir ikke bare økonomisk sikkerhet for den enkelte, men også mening, sosialt fellesskap og struktur i tilværelsen. Det er altså ikke bare samfunnsøkonomisk lønnsomt å benytte denne arbeidskraften, sier Lien.

Personer med høy utdannelse vil ha lettere enn de med lav å finne seg ny jobb. Det forteller forskeren. Alder, personens funksjonsevne, mestring av sykdommen og smerterelatert frykt kan også ha betydning for om man returnerer til arbeidslivet.

Rådgiver Remme anbefaler langtidssyke å være så ærlige som mulig om hvorfor de har hull i CV-en.

- Legg deretter vekt på hvor du er nå og hva sykdomsårene har lært deg, og hvordan dette kan være nyttig kompetanse i jobben du søker deg til, sier hun.

LES OGSÅ: Sølvi og familien opplevde marerittet i førjulstida: - Jeg skjønte at vi kom til å miste alt

Endelig tilbake i arbeid

Mars 2017, kunne Ann-Katrin sakte begynne å jobbe igjen, men det måtte være en rolig arbeidsplass. Jobben som vareutplasserer i forskjellige butikker var derfor helt uaktuelt.

I begynnelsen følte hun det var helt håpløst å skulle finne en rolig arbeidsplass i et samfunn som verdsetter høyt tempo.

- Jeg snakket med folk jeg kjente. Etter noen uker fikk jeg tips om en jobb som kunne passe for meg.

Ann-Katrin er overlykkelig over at hun har funnet en rolig arbeidsplass og en leder som har forståelse for at alle ikke kan yte 100 prosent hele tiden. Siden mars 2017 har hun jobbet to halve dager hver uke hos organisasjonen Rett Fram Opplevelser i Drammen. De hjelper barn og unge til gode opplevelser.

- Det er ikke en full stilling, men en jobb som betyr mye for meg, sier hun.

LES OGSÅ: «Har noen sagt at du blir frisk?» spør legen. «Det regner jeg med», svarer Tone før hun skjønner alvoret

VIL TILBAKE I ARBEID: - - For meg har det vært viktig å komme tilbake i arbeidslivet for å kunne ha en tilhørighet og føle at man er til nytte, sier Ann-Katrin. FOTO: Privat
VIL TILBAKE I ARBEID: - - For meg har det vært viktig å komme tilbake i arbeidslivet for å kunne ha en tilhørighet og føle at man er til nytte, sier Ann-Katrin. FOTO: Privat Vis mer

Fokusere på hva hun kan

Ann-Katrin har prøvd å fokusere på at hun ikke er sykdommen sin, men har flere styrker som en arbeidsplass kan ha nytte av.

- Jeg var veldig redd for å bli dårlig igjen, men de jeg jobber sammen med vet om situasjonen min og det har gjort det lettere for meg.

37-åringen synes det er deilig å være i gang igjen. Hun føler det er gitt i det norske samfunnet at alle skal ha en jobb å dra til. Det første man spør om, når man møter en ny person er, hva jobber du med?

- For meg har det vært viktig å komme tilbake i arbeidslivet for å kunne ha en tilhørighet og føle at man er til nytte.

Etter å ha vært sengeliggende i flere år har Ann-Katrin fått mer respekt for at livet plutselig kan snu. Nå drømmer hun om å kunne gå tilbake i full stilling uten å måtte ta hensyn til kroppen. Men når det blir er foreløpig usikkert.

- Jeg er en person som alltid har jobbet mer enn 100 prosent. Jeg husker at når jeg hadde vært syk noen måneder ville jeg bare tilbake i jobb, men det var helt umulig.

LES OGSÅ: Fire norske kvinner var om bord på Titanic under den skjebnesvangre jomfruturen - bare tre av dem overlevde

undefined
Til forsiden