MISTET MANNEN: - Jeg forstod ikke at Anna aldri skulle få se sin pappa igjen, og at framtiden vi hadde lagt planer om, nå var helt uviss. Jeg forstår det nok fortsatt ikke, selv om tre år er gått, forteller Jane. FOTO: Michael Bo Rasmussen og privat
MISTET MANNEN: - Jeg forstod ikke at Anna aldri skulle få se sin pappa igjen, og at framtiden vi hadde lagt planer om, nå var helt uviss. Jeg forstår det nok fortsatt ikke, selv om tre år er gått, forteller Jane. FOTO: Michael Bo Rasmussen og privat
Mistet mannen:

For tre år siden fikk Jane beskjeden som endret alt: - Det er Thomas. Han er falt om, han fikk visst hjertestans

- Jeg forsto ikke at jeg aldri skulle se ham igjen, sier 30-åringen.

Den gjentatte bankingen på døren river Jane Bak Kristensen ut av drømmeland. Klokkeslettet på mobilen forteller henne at det er tidlig morgen, og da hun går ned trappen, er hun ennå lykkelig uvitende om hva som venter henne utenfor døren.

Det er hennes svigerinne som står der, og tårene som siler nedover kinnene hennes, får Jane til å sperre opp øynene.

– Det er Thomas. Han er falt om, han fikk visst hjertestans.

LES OGSÅ: Camilla ble født av en rusavhengig mor, og begynte selv å ruse seg da hun var 13 år

Klarte ikke å forstå

Jane rekker akkurat å tenke «hvilket sykehus er han på» da svigerinnen fortsetter med beskjeden som kommer til å prege resten av Janes liv: Thomas er død. I Janes hode og hjerte får hun det ikke til å stemme, og først da svigerinnen sier det for tredje gang, begynner det langsomt å sige inn.

– Jeg forsto ikke at jeg aldri skulle se ham igjen. At Anna aldri skulle få se sin pappa igjen, og at framtiden vi hadde lagt planer om, nå var helt uviss. Jeg forstår det nok fortsatt ikke, selv om tre år er gått, forteller Jane (30).

Hun møtte sitt livs kjærlighet da han var i det militære, og hun gikk i tredje klasse på videregående. Selv om følelsene var store, valgte Jane likevel å flytte til København for halvannet år. Men den sjarmerende Thomas kunne hun ikke få ut av hodet, og det endte med bryllup. Da datteren Anna kom til verden, var lykken full.

– Anna var hans ett og alt. Da hun var liten, sto han ofte opp om natten og ga henne flaske. Så fant jeg dem på sofaen om morgenen, der de lå ansikt mot ansikt, smiler Jane.

LES OGSÅ: Kim Walls familie delte hjerteskjærende video: - Hun var lykkelig

THOMAS ELSKER DATTEREN: – Anna var hans ett og alt, forteller Jane. FOTO: Privat
THOMAS ELSKER DATTEREN: – Anna var hans ett og alt, forteller Jane. FOTO: Privat Vis mer

Skulle bli gamle sammen

Hun og Thomas hadde nok av planer for resten av livet. De skulle pusse opp huset skikkelig, de skulle ha et barn til, begge skulle ta utdanning. Og når pensjonistalderen kom, skulle de kjøre Europa på kryss og tvers sammen. Men den veien de hadde planlagt sammen gjennom livet, ble fullstendig rasert den morgenen for tre år siden.

Thomas jobbet på en byggeplass et stykke unna hjembyen og bodde i en kontainer sammen med en kollega. Jane fikk vite at han hadde stått opp om natten for å gå ut og tisse.

Da morgenen kom og ringeklokken ikke sluttet å kime, våknet kollegaen og fant Thomas liggende på magen. Han pustet ikke. Da ambulansefolkene kom til, ble han erklært død.

Hvorfor den 27 år gamle mannen plutselig døde, kunne ingen svare på, heller ikke da han senere ble obdusert.

Surrealistisk

På sykehuset ble Jane ført inn på et rom der hennes elskede mann lå på en seng. Den ellers så solbrune mannen var stiv og blek. Da hun la hånden på armen hans, var den kald.

– Det var så surrealistisk, det var som om kroppen min ikke ville akseptere det til tross for at jeg nå kunne se at han var død. På det tidspunkt forholdt jeg meg nok praktisk til det hele. Ringte til jobben og sa at jeg ikke kom. Ringte til banken for å få overført penger til min egen konto. Jeg tror rett og slett ikke at kroppen kunne romme den smerten. Og når jeg tenkte på at Anna aldri skulle få se pappa igjen, måtte jeg bare stenge det ute.

Det var så skrekkelig, forteller Jane, som i tiden som kom ble møtt av kondolanser, trøstende ord og masse mennesker som kom innom med mat og en skulder til å gråte på.

LES OGSÅ: Christine følte seg ung og udødelig. Så fikk hun kreft

SKULLE BLI GAMLE SAMMEN: Jane og Thomas hadde nok av planer for resten av livet. De skulle pusse opp huset skikkelig, de skulle ha et barn til, begge skulle ta utdanning. Og når pensjonistalderen kom, skulle de kjøre Europa på kryss og tvers sammen. FOTO: Privat
SKULLE BLI GAMLE SAMMEN: Jane og Thomas hadde nok av planer for resten av livet. De skulle pusse opp huset skikkelig, de skulle ha et barn til, begge skulle ta utdanning. Og når pensjonistalderen kom, skulle de kjøre Europa på kryss og tvers sammen. FOTO: Privat Vis mer

Mye støtte, men …

– Det var masse støtte til å begynne med. Vi hadde en stor vennekrets, så vi var mange som sørget. Men det var også andre som var nysgjerrige fordi det gikk så mange rykter om hva som var skjedd. Folk skrev til meg på Facebook og spurte. Og så kunne etterpå komme og spørre hvorfor jeg ikke hadde svart dem, forteller Jane.

Når hun gikk på gaten opplevde hun flere ganger at folk så ned eller unngikk henne. Andre prøvde å gi oppmuntring.

– Når folk begynte med setningen «I hvert fall så …», var jeg allerede i forsvar. Noen sa at i hvert fall så hadde vi rukket å få et barn. Andre at jeg i hvert fall ikke var så ensom som hvis jeg hadde vært 80 år. Men det visste jo ikke de noe om. Man kan jo ikke sammenligne sorg, og for meg var ensomheten og sorgen ekstremt voldsom. Det hjalp ikke meg å tenke på at det muligens var andre som hadde det verre, sier Jane.

Hun kunne få følelsen av at folk ble utilpass i hennes nærvær fordi de var redde for å si noe galt eller ikke hadde lyst til å spørre på en måte som rippet opp i sorgen.

Ingen kan fikse sorgen

– Datteren min sa en dag i barnehagen at pappaen hennes var død, og en av foreldrene ble helt rar i ansiktet og virket som om hun helst ville vekk fra situasjonen, forteller Jane.

Hun skulle ønske at sorg blir mindre tabubelagt, og at folk rundt noen som har mistet, ikke tenker at de skal få dem i bedre humør.

– Ingen kan si noe til meg som gjør at jeg blir enda mer lei meg. Jeg er lei meg for dette hele tiden. Det er heller ingen som kan få meg i godt humør om jeg er nedfor. Noen kan kanskje spørre slik at jeg kan få lov til å fortelle og få utløp for noen tanker. Men ingen kan fikse sorgen min, sier Jane, som fortsatt kan ha dager hvor ligger og gråter i timevis fordi savnet er så stort. Andre dager kan hun smile og le, hvorpå hun kan gråte igjen.

TAR EN DAG AV GANGEN: – Vi snakker ofte om Thomas, og jeg vet at han ønsket vi skulle få et godt liv, selv om han ikke er her. Han var en fantastisk far og mann. Og selv om livet går videre, vil han alltid være hos oss. FOTO: Michael Bo Rasmussen
TAR EN DAG AV GANGEN: – Vi snakker ofte om Thomas, og jeg vet at han ønsket vi skulle få et godt liv, selv om han ikke er her. Han var en fantastisk far og mann. Og selv om livet går videre, vil han alltid være hos oss. FOTO: Michael Bo Rasmussen Vis mer

En dag av gangen

For Jane er den en gang så planlagte framtiden uviss. Hun tar en dag av gangen og har akseptert at framtiden ikke kan planlegges. I stedet er hennes fokus på datteren Anna og minnene som de tre rakk å få sammen.

– Hvis en dør slår i, tror hun fortsatt at det er pappa som kommer hjem. Men jeg har forklart for henne at pappa er hos stjernene, og når vi besøker ham på kirkegården, kaller vi den for pappas hage.

Jane håper at kjærligheten en dag kommer inn i livet hennes igjen. Men akkurat nå har hun det bra med at det bare er henne og Anna.

– Vi snakker ofte om Thomas, og jeg vet at han ønsket vi skulle få et godt liv, selv om han ikke er her. Han var en fantastisk far og mann. Og selv om livet går videre, vil han alltid være hos oss.

LES OGSÅ: Ingebjørg Bratland: - Jeg hadde levd på smågodt, og følte meg ikke vel i egen kropp

Til info: Denne saken er hentet fra danske Ude og hjemme som også er eid av Aller Media.

Til forsiden