– Før var jeg rusa på sukker, nå er jeg rusa på livet!

Slank

– Før var jeg rusa på sukker, nå er jeg rusa på livet!

Heidi var tungt deprimert. Overvekten var et sted å gjemme seg. Først da hun tok tak i gamle sår, begynte kiloene å renne av.

Publisert
Sist oppdatert

Heidi Arstad (51) fra Trondheim hadde prøvd alt. Utallige kurer, dietter og tabletter. Ingenting hjalp. 

– I perioder var jeg så langt nede at jeg verken gikk til butikken eller postkassen. Jeg var farlig nær å bli slukt av det svarte hullet, men da jeg gradvis klarte å forandre livs­stilen min og for første gang sluttet å slanke meg, fikk jeg det bra, ­forteller hun.

<strong>130 kilo:</strong> Heidi har vært en jojo-slanker store deler av livet. Da hun tok tak i det psykiske, klarte hun endelig en varig vektendring.
130 kilo: Heidi har vært en jojo-slanker store deler av livet. Da hun tok tak i det psykiske, klarte hun endelig en varig vektendring. Vis mer

Les også: 5:2-forskning kan hjelpe overvektige og deg med diabetes 2

Utrygg barndom
Det var først i voksen alder at Heidi forsto hva som skulle til. Hun måtte bearbeide gamle og vonde opplevelser. Barndommen ga ikke Heidi den tryggheten hun trengte. Hun følte seg verken verdsatt eller elsket, en følelse som fulgte henne langt inn i voksenlivet. Som ung ble hun mobbet, i friminuttene pleide hun å gjemme seg på jentedoen. 

– I mange år følte jeg meg verken bra nok eller flink nok. Jeg var et lubbent barn, og sukker ble jeg tidlig avhengig av. Brød og melk i en skål med sukker på var vanlig kveldsmat hjemme. 

Som 13-åring slanket Heidi seg første gang. Hun tok av 12 kilo i løpet av noen sommermåneder, og fikk oppmerksomhet fra enkelte voksne som hun ikke likte, og som heller ikke er ­normalt. 

– Siden har jeg gått opp og ned i vekt. Det ekstra fettet var ofte et trygt skjold å dekke seg bak. Jeg flyttet hjemmefra da jeg var femten. Mat og sukker ble min trøst i mange perioder av livet. 

Satt i sofaen
Ofte tenkte Heidi at hun skulle begynne å trene, hun skulle bare slanke seg litt først. For hver gang hun «mislyktes», ble hun gradvis tyngre. 

– Jeg «glemte» å røre meg, og forbrenningen gikk selvfølgelig ikke ned. Det er tungt og kjedelig å gå ned i vekt når man sitter i sofaen. 

For å lykkes, har Heidi gjort alt motsatt av det hun pleide å gjøre. 

– Ingen kur har «reddet» meg. Du må ta tak i deg selv om du ønsker en endring.
  

Det psykiske og fysiske henger sammen, mener Heidi. Til vanlig jobber hun som art director (AD) i Adresseavisen, en flott arbeidsplass i mer enn 30 år. Men i dag har hun tatt formiddagen fri: 

– Jeg mener jeg har en viktig historie å fortelle, om at det alltid finnes håp og at alt er mulig – uansett hvor i livet du er.

<strong>Gå i deg selv:</strong> Du må gjøre noe med spisevanene for å skape en endring som holder, sier Heidi. - Du risikerer å ødelegge både forbrenning og balanse i kroppen hvis du går på kur hele livet.
Gå i deg selv: Du må gjøre noe med spisevanene for å skape en endring som holder, sier Heidi. - Du risikerer å ødelegge både forbrenning og balanse i kroppen hvis du går på kur hele livet. Vis mer

Les også: – Jeg måtte gi slipp på kontrollbehovet mitt


Vanskelig smerte
For fire år siden veide trondheimskvinnen over 130 kilo. Hun var deprimert, hadde utviklet sosial angst, søvnproblemer, leddsmerter, hodepine og migreneanfall flere ganger i uken. 

– Migrenen gjorde noe med meg mentalt. Det var vanskelig å takle så mye smerte over tid, sier Heidi. 

Hun var ofte sykmeldt. Underveis oppdaget hun at hun hadde hatt betennelse i knærne i flere år. På ett år og fire måneder gikk hun ned 62 kilo. Heidi ble for­vandlet fra en som var dypt nede mentalt til en som i dag strutter av energi og pågangsmot. For to år siden tok hun fram sykkelen for første gang på 25 år. Nå sykler hun til jobben flere ganger i uken, så sant det er føre til det. Om sommeren sykler hun hver dag. Hun har syklet både FredagsBirken, Enern, Pilgrimsrittet, ­Trysilrittet og mange andre ritt. 

– Mannen min har fortalt folk vi kjenner at han har fått en helt ny kjerring i hus!

På sitt tyngste, bokstavelig talt, orket hun bare så vidt å gå opp trappen fra underetasjen. Nå nærmest løper hun opp. Hun trener fem dager i uken, men er på ingen måte fanatisk. Hun har lært at skal kroppen bygge overskudd, er de rolige øktene like viktige som de harde. 

– Jeg har ikke vært på vekta på over ett år, og om jeg går på den og ser at jeg har gått opp 500 gram, skal jeg ikke gå i kjelleren av den grunn. Vekta skal ikke lenger styre livet mitt!

<strong>ALDRI MER:</strong> Heidi ­veide over 130 kilo på det ­meste. Her viser hun oss den gamle kosebuksa som hun aldri vil inn i igjen.
ALDRI MER: Heidi ­veide over 130 kilo på det ­meste. Her viser hun oss den gamle kosebuksa som hun aldri vil inn i igjen. Vis mer

Les også: Suzanne gikk ned 5 kilo på 2 uker


 Mindre sukker 
Én gang i uken er det sønnen som står for middagen. Heidi har sagt at han kan få lage hva han vil, bare det også står salat på bordet. På ­lørdager koser Heidi seg med både sjokolade og cupcake, uten dårlig samvittighet, mens hun i ukedagene spiser sunt og variert og styrer unna sukker. 

– Sukker forstyrrer kroppens hormonregulering, svekker immunforsvaret og tapper oss for vitaminer og mineraler. Du kan faktisk være feit og underernært fordi sukkeret bruker av vitamin­lageret for å bli tatt opp i kroppen. Mange blir avhengig av den korte lykken som blodsukkerstigningen gir, og neste gang må de ha enda mer sukker for samme effekt, 
forklarer hun.

Da Heidi begynte sin snuoperasjon, tok hun et ærlig oppgjør med seg selv: Skal dette være resten av mitt liv? 

– Jeg fant fram til det jeg var redd for å miste: Familien min. Tanken på ikke å få se mine egne barn vokse opp, ble min motivasjon. Jeg fant min nøkkel, og for første gang i livet sluttet jeg å slanke meg. 

Heidi er sta når hun først bestemmer seg. Hun gikk aldri på noe kurs eller benyttet seg av coaching. 

– Men jeg fikk hjelp til å legge opplevelsene fra barndommen bak meg. Og jeg sluttet å drikke lettbrus tvert. Lettbrus inneholder aspartam, og jeg mener det ga meg de sterke migreneanfallene. Etter en uke forsvant migrenen, og jeg fikk hodet og tankene mine tilbake. For en lykke, minnes hun. 

Fra dag 1 begynte Heidi å trene. Hun begynte med en gåtur i nabolaget. Den første turen tok 20 minutter. Det var tungt å bære med seg 62 kilo for mye, og svetten silte. Men det var en start. 

– Samtidig tok jeg gradvis kontroll over sukkerforbruket. De siste fire årene har vært en spennende reise hvor jeg har utfordret meg selv hele veien. 

<strong>STØTTE:</strong> - Jeg var redd for ikke å få se mine egne barn vokse opp. Maia (13) og Bjørn-Marius (19) var min motivasjon, sier Heidi.
STØTTE: - Jeg var redd for ikke å få se mine egne barn vokse opp. Maia (13) og Bjørn-Marius (19) var min motivasjon, sier Heidi. Vis mer

Les også: – Det var min sjanse til å få et bedre liv


Gøy med trening
Etter hvert som vondtene og kiloene forsvant, var det i seg selv belønning og motivasjon nok til å fortsette. I dag har Heidi det travelt med å leve det livet hun ikke kunne leve før. 

– Trening holder jeg på med fordi det er gøy og fordi felles­skapet der gir en ekstra dimensjon til livet mitt. Før var jeg ruset på ­sukker, nå er jeg ruset på livet. 

I tillegg til at hun er en ivrig syklist, går Heidi på ski, trener elghufs (spesiell løping med ­staver), slynge og spinning. På fritiden jobber hun med prosjektet «SNU – hjelp til å forandre livsstil» og er treningskompis for Kreftforeningen. 

– Jeg vil bruke mine erfaringer til å hjelpe mennesker som sliter med å komme i gang, sier Heidi. – Jeg har begynt å fortelle «Min fete ­historie» i små motivasjonsforedrag.
 

Hvordan er det egentlig mulig å ta av 62 kilo på ett år og fire måneder? 

– Jeg måtte. Jeg var syk av tungsinn og smerter, og lei av å høre min egen stemme klage over hvor vondt jeg hadde det. 
– Jobben må du gjøre selv. Og det skjer ikke i sofaen. Vil du bli sprek, må du trene slik at hjertet får kjørt seg litt. Det er ikke farlig, og jeg vet at jeg aldri skal tilbake dit jeg var. For det er helsa dette handler om, og at man skal kunne leve et godt liv uten at kroppen er en begrensning. 

<strong>Treningsglede:</strong> Heidi trener fem dager i uken, men ikke like intensivt hver gang. -Trener du kun hardt, mister du overskuddet og blir i tillegg ofte lei før du har kommet ordentlig i gang.
Treningsglede: Heidi trener fem dager i uken, men ikke like intensivt hver gang. -Trener du kun hardt, mister du overskuddet og blir i tillegg ofte lei før du har kommet ordentlig i gang. Vis mer

Les også: Med ny blodfortynnende medisin kan Grethe leve som hun vil

Følg Heidi på Facebook her, og få gode og enkle tips! 

 

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer