Bilulykke
- Fordi jeg hadde tre andre barn som trengte meg, kunne jeg ikke gi opp
Det gikk så fort. I et øyeblikk var alt fint, i det neste krasjet bilen i et tre. Da Astrid ser sønnene i baksetet, skjønner hun at de ikke har klart seg.
ALLERS.NO: – Det vil alltid være et arr der. Jeg tenker på dem hver eneste dag. Tiden leger ikke alle sår, slik man gjerne tror. Veien mellom liv og død er kort, sier Astrid Sylvester (48).
Hun vet hva hun snakker om. For snart 12 år siden mistet fembarnsmoren to av guttene sine: Christopher og Robert ble bare 12 og 11 år gamle.
– De var så nære, de to. Jeg vet ikke om en av dem hadde klart å leve videre om de mistet den andre. Det at de døde sammen, er en mager trøst.
LES OGSÅ: - Livet blir hva man gjør det til
En helt vanlig dag
Maura, Nannestad, 24. november 2003. Astrid står opp og går rett i joggebuksa. Stelle seg kan hun gjøre senere. Tvillingene, Elisabeth og Philip Aksel (9), skal ta skolebussen, mens de tre andre: Victoria (13), Robert (11) og Christopher (12) skal bli kjørt. Barna har all verdens tid. Ingenting haster. Christopher spiser frokostblanding, mens Astrid går ut for å skrape bilen. Når barna etter hvert er klare, insisterer Victoria på at hun vil sitte foran.
– Vi hadde aldri god tid, men jeg fulgte fartsgrensen, og det var fine vinterveier denne morgenen, minnes Astrid.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
