OPPVEKSTMILJØ: Ifølge forskere har oppvekstmiljø stor betydning for hvordan barn vil klare seg økonomisk i voksen alder. Foto: NTB scanpix
OPPVEKSTMILJØ: Ifølge forskere har oppvekstmiljø stor betydning for hvordan barn vil klare seg økonomisk i voksen alder. Foto: NTB scanpix Vis mer

Generasjon Prestasjon

- Foreldre med høy utdanning kan være til inspirasjon, men selvsagt kan også barn og unge kjenne et press

Forskere har funnet frem til at oppvekstmiljø har stor betydning for hvordan barn vil klare seg økonomisk i voksen alder.

Forskere ved Statistisk sentralbyrå (SSB) og University of Chicago har gjennomført en undersøkelse for å se om velstående foreldre får velstående barn, uavhengig av genetikk. Etter Koreakrigen på 1950-tallet ble flere tusen barn adoptert fra Sør-Korea til Norge, hvor de fleste var født av mødre som levde under fattige kår.

2265 av disse adoptivbarna medvirket i undersøkelsen, og gjennomsnittsalderen var på 33 år da formuen deres ble undersøkt. Studien viste at familien som adoptivbarnet vokste opp i, fikk stor betydning for barnets formue.

Barna som ble adoptert av velstående foreldre, hadde større sannsynlighet for selv å klare seg bra økonomisk, gjerne allerede i ung alder. Årsaken til dette var ikke grunnet gaver eller forskudd på arv – forskerne mener derfor at miljøet spiller en stor rolle. (Psst: Høysensitive barn: Fakta eller bare tull?)

– Ferdigheter og evner går i arv. Oppvekstmiljø har stor betydning – høyere utdannede foreldre, vil i større grad enn lavere utdannede foreldre, legge forholdene mer til rette for læring, sier Marte Rønning i SSB, en av forskerne bak studien.

LES OGSÅ: Trenger barn å bli «pushet» ut av komfortsonen?

Er arv eller miljø mest avgjørende?

Hva er egentlig avgjørende i denne sammenhengen – arv eller miljø? Det er en debatt som har eksistert i mange år, og fortsatt pågår.

– Jeg er nysgjerrig på hva vi som samfunn kan bidra med for å styrke barn og unges oppvekstmiljø, hvis vi kan legge til grunn at oppvekstmiljø har så stor betydning, sier Anne Kristine Bergem, psykiater og skribent.

– Vi vet jo allerede en del om at slike ting som uførhet også kan gå i arv, uten at man nødvendigvis tenker genetisk arv. Selvfølgelig henger alt sammen, både arv og miljø. Ny forskning på det som kalles epigenetikk, viser jo også at miljøet barn vokser opp i, er med på å bestemme hvilke gener som «skrus av og på», forklarer hun.

Barn og unge som vokser opp med velstående foreldre, vil ofte se opp til dem og beundrer deres suksess. Det kan føre til et forventningspress – man vil jo ikke være noe dårligere selv, og i verste fall skuffe foreldrene sine. (Psst: - Barndommen kan påvirke voksenlivet, og gjerne mer enn du tror!)

– Foreldre med høy utdanning kan være til inspirasjon, men selvsagt kan også barn og unge kjenne et press. Det er nemlig også mulig å tenke seg at hvis foreldre er fornøyde med sine egne liv, og har fått lov til å gjøre det de selv ønsker innen utdanning og jobb, har de mindre behov for at barna skal oppfylle drømmer som egentlig er foreldrenes drømmer, sier Bergem.

Det er jo faktisk slik at noen foreldre «lever gjennom barna sine». Kanskje har man ikke oppnådd det man ønsket selv, og derfor er ambisiøs på barnas vegne?

Foreldre er viktige rollemodeller, men ikke bare når det gjelder utdanning og jobb. Verdier, trivsel og tilfredshet er også faktorer som barn og unge vil legge merke til.

LES OGSÅ: For tredje år på rad, låner Hege Østensen (45) ut hytta si til barnefamilier med dårlig råd

ROLLEMODELL: - Foreldre er viktige rollemodeller, men ikke bare når det gjelder utdanning og jobb. Verdier, trivsel og tilfredshet er også faktorer som barn og unge vil legge merke til. Foto: NTB scanpix
ROLLEMODELL: - Foreldre er viktige rollemodeller, men ikke bare når det gjelder utdanning og jobb. Verdier, trivsel og tilfredshet er også faktorer som barn og unge vil legge merke til. Foto: NTB scanpix Vis mer

Høye ambisjoner innen utdanning kan være uheldig

«Generasjon prestasjon» er en velbrukt betegnelse. Unge er mer opptatt av skole og utdanning nå, sammenlignet med tidligere generasjoner. Bergem mener at hele samfunnet står bak denne utviklingen.

– For to generasjoner siden var det et fåtall som tok videregående skole – i dag er det nærmest umulig å se for seg en fremtid uten å ha fullført videregående.

Høyere utdanning er knyttet til status, noe som fører til at færre velger studieretninger innenfor håndverksfag. (Psst: - Mange er opptatt av å posisjonere seg i et krevende arbeidsmarked!)

– Dette er uheldig, fordi samfunnet har behov for at ungdom velger ulikt. Et samfunn har et like stort behov for renholdere og renovasjonsarbeidere, som jurister, økonomer og veterinærer.

Bergem mener at voksne i dag må bli flinkere til å formidle at studier og yrker er ulike, men at mennesker ikke har ulik verdi til tross for at de velger forskjellige jobber.

– Det er måten man utfører jobben sin på som er viktig. På mange måter har vi et materialistisk samfunn – hus, biler og eiendeler er statussymboler, men det finnes også mange unge som handler på Fretex og andre gjenbruksbutikker, og som lar være å ta førerkort av hensyn til miljøet.

LES OGSÅ: Sykdommer du kan få på grunn av genene dine

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: