Interpol: «Our Love to Admire»
Karakter: kkkkkk
Det er når hjerterytmen din tilpasser seg de hypnotiserende basslinjene til Carlos D. du skjønner at du er bergtatt. Det skjer like etter at du har lent deg tilbake i gitarriffene David Kessler spinner ut, du har latt deg skyve inn i mørket av stemmen til Paul Banks, og Sam Fogarinos trommerytmer har skylt over deg som en fristende flodbølge.
Interpol har levert sitt beste album til nå. Kompromissløst, mørkt, seigt og så godt som perfekt.
Oppsiktsvekkende
Norske platekjøpere ble for alvor kjent med New York-bandet Interpol med albumet «Antics». Før det hadde Interpol gitt ut debutalbumet «Turn on the Bright Lights», som vakte oppsikt i indierockkretser. Bandet blir gjerne sammenliknet med legendariske Joy Division og Television, men har for lengst trådt ut av inspirasjonskildenes skygge.
Ut av lyset, inn i mørket
Det første som slår en, er at Interpol har skrudd eventuelle skarpe lys helt ned. Lydbildet er skumlere, skitnere, borrende ned i mørkere trakter enn vi har befunnet oss tidligere i deres selskap. «Our Love to Admire» er lyden av det grunnleggende menneskelige: overlevelse, umettelighet, kjærlighet.
Vakker tragedie
Det føles som om vi er med bandet på en vandring i New York om natten: vi snubler innom de tristeste nachspielene, fanger opp fyren som slås i bakken, kikker innom vinduene til de ensomste sjelene, pirker i de mest desperate hjertene.
Det er dødelig vakkert.
Grandiost og sjelfullt
Kall det post-punk, indierock, alternativ rock – hva du vil. Det du får er majestetisk rock som vokser ved hver gjennomhøring. Gitarriffene til Daniel Kessler er absolutt avhengighetsskapende, og stemmen til Paul Banks er av typen som får deg til å våkne med hjertebank om natten. I tillegg har bandet en nyvunnet kjærlighet for gotisk piano, noe som tilfører dem ytterligere sjelfullhet.
Gjennomført vakkert
Det er så godt som umulig å plukke favorittlåter fra et album som er så helstøpt at det er lenge siden jeg har hørt liknende, men de som utmerker seg tidlig er singelen «Heinrich Maneuver», vakre «Pace Is The Trick» og avslutningslåta, den storslåtte, mariacchi-influerte «Lighthouse».
Årets utgivelse fra Interpol krever mer av deg som lytter, men du belønnes rikelig når «Our Love to Admire» har invadert hvert fiber i kroppen din.

