«Plutselig kommer et slag, rett i ribbeina mine. (…) Han fillerister meg som en dukke. Han river meg i håret. Han spytter på meg, reiser seg opp og går. Han går og lar meg ligge igjen, som søppel.»
Karoline Bratliens (28) podcast Min historie inneholder ekte beskrivelser av en vond historie om vold i nære relasjoner. Om en mann. Om å klamre seg til håpet. Om å miste seg selv. Om å gå. Og om å bli værende. Om å komme tilbake, igjen og igjen.
Og om å vente, frykte og overleve.
Med podcasten ønsker Karoline å rette søkelyset mot vold i nære relasjoner, og mot barn som lever under slike forhold. Hun vil vise at det finnes en vei ut.
Og selv om hun selv flere ganger prøvde å avslutte forholdet hun var i, gikk hun tilbake til ham gang etter gang. Før dømte hun mennesker som ble i slike forhold.
- Det er jo enkelt å tenke at om vi møter en fare, vil vi trekke oss unna. Men vi forstår ikke ting vi ikke har kunnskap om.
Nå forstår hun, så altfor godt.
- Jeg så tegnene tidlig, men feide dem under teppet. Så kom det første slaget
Begynnelsen
- Jeg tenkte at jeg kunne hjelpe ham, om du forstår, hjelpe ham ut av rusen. Og så ble han kanskje avhengig av meg i stedet?
Det er lite ved Karoline som vitner om alt hun har blitt utsatt for. Selv tror hun at det hun har opplevd, har gjort henne rustet til å stå i mye. Bryte ut. Stå støtt, tross uvær av verste sort.
Hun smiler, hun er ikledd en hvit genser, og har en kaffekopp godt plantet i hånden. I dag bor hun på Hadeland med sine to barn. Nå er hun ut av det helvetet hun i over to år levde i, men volden sitter i kroppen – minnene er mange, vonde og vanskelige.
Alt begynte som en ganske vanlig kjærlighetshistorie, der to mennesker møtes og utvikler noe mer enn vennskap. Men forholdet skulle bli alt annet enn det Karoline hadde sett for seg. Slagene var kanskje synlige, men ingen så hva som virkelig foregikk. Det begynte med sjalusi, før han tok kontrollen over det meste hun gjorde.
Den latente volden – frykten for det som kommer og å vente på at det smeller, beskriver hun i flere episoder av podcasten. På flere tidspunkt provoserer hun partneren sin. I ettertid har hun forstått at det var en forsvarsmekanisme.
- Ved å snakke imot ham, være uenig med ham, kunne jeg framprovosere volden. Da ville jeg slippe å gå å vente. Men jeg forsto ikke da at det var det jeg gjorde, påpeker Karoline.
Mobilen tok han ofte i fra henne. Flere ganger var hun redd for å dø. Truslene var alvorlige, og Karolines hverdag besto i å prøve å unngå volden, i alle de ulike formene den kom i.
Ulike typer vold
Psykolog Vidar Kristiansen, også kjent som @psykolog.pappa på Instagram, jobber til daglig med rusavhengige på A-senteret i Oslo. Han viser til psykolog Per Isdahls definisjon: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.»
Videre forteller Kristiansen at det er vanlig å skille mellom forskjellige typer vold, eksempelvis fysisk, psykisk, materiell, seksualisert, latent og økonomisk vold. Noen typer vold er vanskeligere å få fatt på, fordi de ikke er like synlige som fysisk vold.
- Den psykiske volden er gjerne ikke like åpenbar å oppdage. Språket som brukes kan ofte være av typen der den som utøver volden forsøker å få offeret til å tvile på egen opplevelse, og dermed «godta» det som sies. Det kan også være i form av åpenbare trusler eller direkte krenkende og nedverdigende ordbruk. Psykisk vold leder gjerne til en opplevelse av å være liten, man blir utrygg og føler skyld.
Mange som lever i voldelige forhold kan gå rundt i konstant beredskap knyttet til muligheten for å utsettes for nye voldshandlinger, og dette kalles latent vold, beskriver Kristiansen. En slik tilværelse av frykt, kan gjøre at den voldsutsatte fører en atferd hvor målet hele tiden er å unngå volden.
Mange lever i voldelige forhold
- Mange sier at jeg er god mamma, men jeg greier ikke ta til meg de positive kommentarene. Ofte føler jeg meg dum og teit, til tross for utallige fine tilbakemeldinger. Men jeg vet det er fordi traumene han har påført meg og stemmen hans overdøver en million menneskers godhet.
Da Karoline for knappe tre måneder siden spilte inn første episode av podcasten, hadde hun ikke sett for seg at hun skulle toppe listen over mest hørte podcaster på Spotify.
Lenge etter forholdets slutt tiet hun om det vonde som skjedde. Men en venninne oppfordret Karoline til å snakke om det, og Karoline begynte i det små og legge ut snutter om traumene hun var påført via snapchatkontoen @karolinebratli. Interessen for historien hennes var stor, og flere av følgerne etterspurte en podcast.
— Jeg husker da jeg spilte inn den første episoden. Den sendte jeg til venninnen min, og hun kom hit, gråt og sa «den er helt fantastisk». Vi trykket på «publiser» sammen. På en drøy uke nådde den toppen på Spotify. Det var helt sykt.
Karoline har ikke hørt på podcasten selv; hun publiserer og venter på tilbakemelding, og håper på det beste. Det har skjedd mye siden første episode. Det er mange voldsutsatte som tar kontakt med henne daglig, og de fleste via Snapchat, forklarer Karoline. Hun tror det er fordi det er lettere å bruke Snapchat i skjul, der kan ikke partner kontrollere i like stor grad som i andre sosiale medier. Antall følgere har skutt i været, fra 300 til 3000, og mange nye podcastepisoder har blitt publisert.
I følge Bufdir har hver femte kvinne og mann oppgitt at de har vært utsatt for vold fra partneren sin. Karoline tror mørketallene er høye. Hun forteller at det tikker inn meldinger fra mennesker som lever i voldelige forhold, helsepersonell som takker henne for at hun åpner opp om et så vanskelig tema, fra lærere, barnehageansatte, kjente og ukjente. Det er yngre og eldre mennesker, forteller hun, men majoriteten er kvinner, og majoriteten har vært eller er offer for vold.
- I spørreundersøkelser på Snapchat har hundrevis svart meg at de lever i voldelige forhold. Jeg vet jo at mange er utsatt for vold, men jeg visste virkelig ikke at omfanget var så stort.
Karoline beskriver at hun noen ganger setter på pause, men ellers har hun ingen manus hun følger. Alt er gjenfortalt slik hun husker det – men i komprimert versjon. Det hun forteller i podcasten er kun fragmenter av lengre sekvenser; en beretning kan ta noen minutter, men i virkeligheten kunne hun bli banket i flere timer, påpeker hun videre. Noe er for heftig å snakke om og noe har hun glemt.
«Han voldtok meg på bakrommet. Etterpå sa han: Her, barn, ta deg en cola»
Vi må snakke høyt om vold
- Vi må vite hva vi skal se etter. Jeg ble tilbaketrukket fra samfunnet. Det var mange tegn på at noe var galt, og jeg skulle jo ønske at noen spurte hvorfor dette skjedde.
Etter at Karoline åpnet opp om volden, har hun forstått hvorfor mange ikke turte å spørre hvordan ting egentlig sto til. På butikken ble hun gjenkjent; folk kom bort med klemmer og ros, andre sa unnskyld for at de ikke gjorde noe. En fellesnevner, beskriver Karoline, er at mange innrømte at de visste at hun hadde det vondt. De visste bare ikke omfanget. Og de visste ikke hva de kunne gjøre.
Å spørre om noen blir utsatt for vold, er ikke en enkel sak, og Karoline har skjønt at menneskene rundt henne var redde.
- Jeg sitter med en følelse av at folk rundt oss hjalp til å dekke over for meg. De har fortalt meg at de var redde for hva han kunne komme til å gjøre mot meg om de anklaget ham for vold.
Om noen spurte hvordan hun hadde det, var det sjelden en anledning til å si sannheten. Og hun var jo truet på livet – så hvordan kunne hun fortelle? Ved flere tilfeller forsøkte hun, men ingen tok hintene. Hos politiet nektet hun for alt. Og mennesker som er utsatt for vold, vil ofte lyve, mener Karoline – og det må fagpersonell ha kunnskap om.
- Selvfølgelig lyver vi. Vi er jo livredde for at noen skal oppdage det som skjer, slik at volden blir enda verre. Slik at truslene om drap eller selvdrap blir til virkelighet. Og vi gjør jo alt for å beskytte barna våre. Mange er redde for hva som vil skje med dem om sannheten kommer fram.
Hun tror at mange skammer seg for at de ikke bryter ut. Om vold skjer én gang, og man velger å bli, vil man kanskje unnskylde volden og mennesket man lever sammen med, mener Karoline. Da er det nærliggende at man blir manipulert, og veien ut er lang og kan føles umulig.
Flere ganger forsøkte hun å komme seg bort, men han var alltid ved henne side. Før Karoline skulle føde sitt andre barn, sa hun til jordmor at hun hadde ekstrem fødselsangst, og ble henvist til en spesialist. Kanskje ville hun forstå hvorfor Karoline var så redd?
Dessverre ble også disse timene gjennomført med partneren på slep. Utenfra framsto han som en involvert og engasjert far.
Inne i Karoline ble ethvert lite håp knust. Ingen forsto, og følelsen av å bli mistrodd vokste.
Mange årsaker til at man velger å bli
Det finnes ifølge psykolog Kristiansen mange årsaker til at noen blir værende i voldelige forhold. Kanskje har man et håp om at den som utøver vold vil endre seg, forklarer han videre, for volden kan ofte etterfølges av lovnader om at det ikke skal skje igjen. Noen blir fordi man er økonomisk avhengig av den som utøver volden, og noen blir for å beskytte barna. I tillegg frykter noen for eget og barnas liv og helse om man skulle finne på å bryte ut, påpeker psykologen.
- Flere opplever skam og forvirring knyttet til det å ha blitt i voldelige forhold istedenfor å dra. Det er nok ikke uvanlig å tenke tanker som «hvordan vil andre reagere eller tenke om meg som ikke har trukket meg ut tidligere?».
Kristiansen oppfordrer til å minne seg selv på at grunnene til at man blir i et voldelig forhold er høyst naturlige og forståelige, og at man på ingen måte har skyld i det å ha blitt utsatt for vold eller å ha blitt i et voldelig forhold.
Selv om man kommer seg ut av forholdet, kan volden ha satt sine spor, forklarer Kristiansen. Dette i form av at man kan oppleve kroppslig aktivering som respons til tegn på at ny vold er forestående. Man kan også kjenne seg ekstra årvåkne og «på vakt» for våre omgivelser. Av og til kan det føre til at vi feiltolker ufarlige tegn i omgivelsene til at vi på ny står i fare, legger han til.
- Noen opplever også klassiske symptomer knyttet til PTSD, som flashbacks der man ser for seg voldsepisoder som har funnet sted eller der det føles «som om» man er tilbake i et voldelig forhold. Det er ikke unormalt å streve med å gå inn i nye forhold, stole på nye partnere og med nærhet.
Deler for å hjelpe
For Karoline har det å lage podcasten vært en vanskelig, men god reise – for hun vil snakke om det. Må snakke om det. Hun vil ikke tie – for vold i relasjoner er vanlig, og hun tror kunnskapsnivået er altfor lavt.
Selv om volden nå er over, må hun leve med konsekvensene. Om man lever i et voldelig forhold, går man inn i en modus for å overleve, beskriver Karoline. Og så, i livet som kommer etterpå, må man fortsatt overleve – og det krever mye.
Det er ikke uvanlig å kjenne på et slags kontrollbehov overfor voldsutøveren, mener Karoline, og hun innrømmer at det til tider har vært slik. Om han har vært pågående, har hun hatt kontroll på sinnsstemningen hans. Stillheten er verst, den trigger traumene, for hva betyr stillheten? Hva vil komme? Det er som om kroppen kjenner igjen stillheten, beskriver hun.
- Det jeg sitter igjen med av traumer nå, er ikke bare på grunn av den fysiske volden. Alt har selvfølgelig preget meg, men skammen og utryggheten etter den psykiske volden må vi tørre å snakke mer om.
De to tøffe årene er forbi. I dag lever hun med traumene, men hun kom seg bort fra volden. Nå ønsker hun å vise andre at det er mulig. Og responsen har vært enorm.
— Dette handler ikke om min sak. Jeg vil vise andre i samme situasjon at de ikke er alene. Og det er så mange som kjenner igjen noe i det jeg forteller, det kan være en følelse eller en beskrivelse. Det er dette som er min motivasjon.
