Gørild Mauseth er kanskje aller mest kjent for å ha elsket mellom levende i sei, i filmen «Brent av frost». Men det var i Bergen hun hadde sitt sceniske gjennombrudd med monologen «Av måneskinn gror det ingenting.» Nå er hun tilbake i byen mellom de syv fjell, etter mange år i den evige stad, der hun bor sammen med sin italienske mann Tommaso Mottola di Amato.

Denne uken kan du lese portrett av Gørild Mauseth i KKs papirutgave, hvor hun forteller om karrieren i utlandet.

- Det kjennes helt riktig å gjøre et moderne stykke nå, sier Mauseth til KK.
10. februar står hun på Den Nationale Scene i Bergen som bondekone i Lars Norén-stykket «Tiden er vårt hjem.» Men hennes faste base er likevel i Roma, der hun de siste årene har jobbet hardt med å lære seg språket.

- Trives du med å være gift med en italiener?
- Ja! Og det er nok gjensidig. De sier at de italienske mennene som gifter seg med norske kvinner har det bedre enn de italienske kvinnene som gifter seg med norske menn. He he.

- Opplever du mye sjalusi fra dine italienske medsøstre?
- Altså, jeg har veldig mange flotte, italienske venniner, men de omtaler seg selv som veldig sjalu. Jeg er et svært diplomatisk menneske, men jeg har aldri lagt meg flat for sjalusien.

- Nei?- Nei, som Ellen Horn sa en gang: Sjalusi kan drepe et talent. Du må ikke la sjalusien få ta for mye plass. Du må vite at den finnes, men ikke bli offer for den.

I denne ukens KK (i salg til 11. februar) kan du lese hvorfor:

Mauseth dro fra Nationaltheatret i Oslo til ingen jobb i Roma.

Hvorfor Mauseth ikke har vært klar for barn før nå.

Hvordan ulykken i ungdommen påvirket henne.

Og hvorfor hun gjerne vil bli kalt diva.