Elisabeth Benoninsen Fu (41) og Stephen Fu (57) møttes gjennom en felles venn og var venner i noen år, før de fikk øynene opp for hverandre og ble kjærester for seks år siden.
De har vært samboere over fem år og i fjor bygde de en ny enebolig som de flyttet inn i slutten av august. Her fikk nyte seks måneder før Stephen ble smittet av Covid-19 og ble alvorlig syk.
Koronapandemien ga Bjørg (47) nødvendig ro
Positiv test
– Stephen kjørte selv hjem fra en reise da han begynte å føle seg dårlig. Han kom hjem tidlig kveld torsdag 25. februar 2021, og vi kjørte rett på luft-legevakten, forteller Elisabeth.
– De tok koronatest, men ga også signaler om at det kunne være en lungebetennelse. Stephen ble derfor sendt hjem med antibiotika.
Stephen forteller at han ikke følte seg bedre dagen etter. Rundt midnatt natt til lørdag ble han oppringt av smittesporingsteamet og informert om positiv Covid-test. Paret hadde mange ganger tidligere snakket om hva som kunne skje hvis de ble smittet og alvorlig syke. Nå var de der.
– Vi ringte legevakten og Stephen fikk komme inn med en gang. Allerede på det tidspunktet var det tungt for ham å puste. Vi fikk beskjed om å dra rett på sykehuset, der han ble lagt i isolasjon, sier Elisabeth, som fremdeles husker den ubehagelige følelsen hun hadde da de kjørte hjemom for å hente det mest nødvendige.
– Da jeg kjørte Stephen på Nordlandssykehuset og sa farvel, visste vi heldigvis ikke hva som lå foran oss. Det var allikevel en mørk og tung stemning av alvor i bilen.
Det skulle gå ni uker før Elisabeth fikk kontakt med Stephen ansikt til ansikt igjen.
Kjennetegn på den «usynlige» omsorgssvikten: - Vanskelig å se at noe manglet
Hun var også smittet
Elisabeth er utdannet sykepleier og senere utdannet motedesigner. Etter noen år i utlandet i motebransjen, startet hun sin egen merkevare Studio EBN i 2013 med base i Bodø, som hun drifter på fulltid i dag. Hun har én ansatt, men bedriften styres i stor grad av henne selv.
Stephen er gründer og har gjennom 18 år skapt sin egen importvirksomhet. Han er født i Hong Kong, men flyttet som niåring til Fredrikstad sammen med familien. De siste 30 årene har han bodd i Elisabeths hjemby, Bodø.
Plutselig var ingen av jobbene viktige lenger. Det eneste Elisabeth tenkte på var at kjæresten måtte bli bra. Hun begynte selv å få symptomer som kløe i halsen og etter hvert hoste, og brukte halve natten på å vaske huset. Som Elisabeth antok, var hun også smittet med Covid-19.
– Jeg var i isolasjon hjemme i 14 dager, mens Stephen var isolert på sykehuset. Han ble gradvis dårligere. Selv om legene hele tiden håpet det skulle snu, i alle fall etter andre uka, ble det ikke slik, sier Elisabeth stille.
– Det var ikke lett bare å snakke med leger og sykepleiere på telefonen. Selv om de håpet og trodde det skulle gå bra, var det ingen som kunne gi noen garantier, og jeg kunne ikke besøke ham.
Det at personalet tok imot Elisabeth på en så god måte og viste så mye omsorg og støtte, betydde alt. Hun følte seg bestandig velkommen til å ringe, og det var en trygghet, selv om det var vondt å sitte hjemme når kjæresten var så syk.
Lise Mette og Håvard ble sammen igjen etter bruddet
Forverring og forflytning
Elisabeth forteller at sykdommen rullet videre. 8. mars ble Stephen lagt på respirator i full fart. Da hadde han kjempet alt han kunne for å klare seg uten respirator, men det gikk ikke. Trøsten var at nå fikk kroppen slappe helt av i kunstig koma.
– Jeg ble frisk etter en influensalignende runde. Smak og luktesans var borte, men ellers kom formen sakte, men sikkert tilbake, forteller Elisabeth.
Etter at Stephen ble lagt i koma snakket Elisabeth med personalet på sykehuset tre ganger om dagen. De var bestandig omtenksomme, men også ærlige om situasjonen. I begynnelsen håpet de et par uker på respirator ville være nok, men det viste seg å bli et langt mer alvorlig og komplisert forløp. Den 18. mars ble Stephen plutselig svært syk i løpet av natten, det ble bestemt at han skulle overflyttes til Tromsø.
– Stephen var i veldig dårlig form da han kom til UNN (Universitetssykehuset Nord-Norge). Han måtte kjempe for å overleve. Jeg fikk være der og ble sittende ved senga og prøvde å kjempe med ham, sier Elisabeth og tårene er ikke langt unna.
– Det er ubeskrivelig tøft å se din kjære i koma over så lang tid. Usikkerheten og uvissheten. Jeg mistet aldri håpet, og hadde troen med meg hele veien på at dette skulle han klare seg gjennom. Stephen er en kriger, han har vært ute i vinterdager før og tåler mye.
Elisabeth forteller at under hele forløpet og frem til påske, ga legene signaler om at dette kunne gå bra, selv om det var svært alvorlig. Men lungene til Stephen hadde ikke blitt bedre etter påske, som legene hadde håpet. Han gikk inn i en usikker fase i det lange forløpet, og legene var usikre på om de klarte å redde Stephen.
Det var en tøff og brutal beskjed Elisabeth fikk: Nå stod det om livet.
Kate Elin Søyland er samlivsterapeut ved Åpen Dialog i Sandnes. Hun forklarer at kroppen setter inn sin egen unike parterapi når vi plutselig, for eksempel på grunn av sykdom, opplever en krise som skremmer oss. Vi kjenner en intens redsel for å miste vår kjære, og kroppen øker utskillelsen av kjærlighetshormonet Oksytocin.
– Plutselig synes tidligere fokus og prioriteringer ikke så relevante lenger. Fokus endres mer fra «jeg» til «vi». Fokus er på de livsviktige relasjonene og på de nære viktige tingene i hverdagen, som ofte vi kan ta for gitt, sier samlivsterapeuten.
Mimet frieriet
Med egen bedrift og en ansatt kunne Elisabeth ha redusert tilbud i butikken i Bodø. Samtidig var det godt å jobbe et par timer om dagen i Tromsø, for å få tankene over på noe helt annet. Elisabeth utviklet en interiørkolleksjon i løpet av denne tiden.
I Tromsø bodde hun stort sett på pasienthotellet, hun visste det var viktig å ta vare på seg selv med både mat og søvn for å holde ut over tid. Den nærmeste familien kom på besøk, og Elisabeth fullroser sykepleierne også på dette sykehuset. De så ikke bare pasienten, men også de pårørende.
Hun forteller at Stephen har en stor omgangskrets, og er takknemlig for alle støtte de fikk hele veien. Det var også betryggende å vite at en av Stephens ansatte hadde tatt over lederansvaret i bedriften, så alt ruslet og gikk.
– De prøvde å vekke Stephen tre ganger fra koma, den tredje gangen gikk det heldigvis bra, forteller Elisabeth.
Stephen selv husker oppvåkningen slik:
– Jeg visste selvfølgelig ikke noe om hva som hadde skjedd de 54 døgnene jeg hadde «sovet», men var takknemlig og lykkelig for at den første personen jeg så var Elisabeth. Jeg lurte på om hun hadde sittet der hele tiden, og kjente en intens kjærlighet til henne, sier Stephen.
Han forteller at de hadde snakket om å gifte seg, uten at det hadde blitt noe av. Etter et par dager i våken tilstand ville han ikke vente lenger. Stephen lå fortsatt på respirator, så han kunne ikke snakke.
– Elisabeth er en klok kvinne, og jeg regnet med at hun ville forstå det, selv om jeg måtte mime frieriet, sier han.
– Det gjorde Elisabeth, og heldigvis svarte hun ja, uten betenkningstid.
Elisabeth ler, men formidler også alvorlige tanker. Hun hadde vært så nær ved å miste mannen hun elsker, og er evig takknemlig for at hun nå kan fortsette livet sammen med Stephen. Ingen av dem tar noe for gitt lenger.
Anne Lene (36) har bipolar lidelse og behandles med elektrosjokk
Opptrening over lang tid
30. april satt Stephen på sengekanten første gang. Han trengte støtte bak og på begge sider, klarte ikke å sitte alene. Medisinene ble gradvis redusert og Stephen måtte øve seg på å puste selv.
Elisabeth skjønte hva han ville, selv om han ikke kunne formidle det med ord. Hun vasket håret hans og tok vare på kjæresten så godt hun kunne. Hun tapetserte den hvite sykehusveggen med bilder, så Stephen skulle ha noe hyggelig å se på.
– 12. mai ble vi transportert med ambulansefly tilbake til Bodø. De hadde alle nødvendige hjelpemidler ombord, og turen gikk fint, sier Elisabeth.
– Etter to dager på Nordlandssykehuset kunne respiratoren koples fra. Siden har Stephen pustet for egen maskin. Jeg vet ikke hvem av oss som var mest glad for det.
10. juni ble Stephen utskrevet til Valnesfjorden rehabiliteringssenter. Elisabeth bodde også der i sommerferien. Hun skryter av hvordan Stephen har trent og trent, for å komme i form igjen. Etter å ha tilbragt 104 døgn med alvorlig sykdom på sykehus, vil det ta tid å komme tilbake dit han var. Men både Stephen og Elisabeth er glade for alle små fremskritt.
– Det var godt å få Stephen hjem i oktober, og enkle, dagligdagse rutiner begynner å komme på plass. Jeg jobber som vanlig, og Stephen bidrar så godt han kan hjemme, men blir veldig fort sliten, sier Elisabeth.
– I mellomtiden har vi faktisk giftet oss, det er det viktigste av alt, legger Stephen til.
Bryllup og bryllupsreise
4. desember 2021 er en dag Elisabeth og Stephen aldri glemmer.
Da ble de kone og mann i Bodø domkirke.
– Jeg jobber best når jeg har et mål, eller noe som motiverer meg, sier Stephen.
– Helt fra jeg fridde, har målet mitt vært å klare å gå skikkelig på bryllupsdagen. Jeg vet at Elisabeth hadde sagt ja om jeg hadde sittet i rullestol med oksygen også, men det var ekstra stort for meg at jeg greide å gå på egenhånd.
Stephen forteller at det var fantastisk å se Elisabeth komme smilende oppover mot ham, ved sin fars arm. Og enda mer fantastisk at han selv kunne føre henne ned kirkegulvet, deres første skritt sammen, som ekteparet Fu.
– Det er i kriser man blir bevisst på hva som egentlig betyr noe. Noen frir mens andre skriver to-do liste. Og noen gjør begge deler, sier parterapeut Kate Elin Søyland.
– Det hjelper også å ha et positivt mål, for eksempel bryllup, å se frem til. Planleggingen kan gi et deilig friminutt fra alt av sykdom og bekymringer. Det er ubetinget positivt for rehabiliteringsfasen. Det er i motgang man kan se hva man har investert i hverandre. Uten investering intet utbytte.
Elisabeth og Stephen forteller om et lite, men superhyggelig og intimt bryllup, med venner som spilte piano og sang. De feiret på Scandic Hotel med tre retters middag og bryllupskake. De hadde tre forlovere hver, i tillegg var nærmeste familie til stede. Ekteparet valgte å reise til Oslo på bryllupsreise, og nøt noen deilige dager på The Thief, et fem stjerners hotell som er kjent for sin gode spa-avdeling.
– Vi kan heller reise på en lengre tur når Stephen blir bedre og verden mer normal igjen, sier Elisabeth.
– Og vi kan ha en skikkelig bryllupsfest i mai, så ikke resten av familien og alle vennene våre føler seg snytt, legger Stephen leende til.
Begge er enige om at kjærligheten er sterkere enn noen gang, og at de sammen vil takle de utfordringene som resten av livet har å by på. Forhåpentligvis blir det flest gleder.
