TETT FORHOLD: Karina har aldri veket fra Frederiks side etter at ulykken rammet for fem år siden. Fem dager i uken trener de for å utvikle førligheten hans.
 Foto: Jacob Ljørring
TETT FORHOLD: Karina har aldri veket fra Frederiks side etter at ulykken rammet for fem år siden. Fem dager i uken trener de for å utvikle førligheten hans. Foto: Jacob LjørringVis mer

Blodpropp

Frederik var bare 8 år da han fikk blodpropp i hjernen

Mamma Karina Rohrberg Jessen (48) slet lenge med skyldfølelse fordi hun ikke skjønte hva som feilet sønnen kvelden han fikk et illebefinnende.

ALLERS.NO: En kveld i januar 2010: Frederik ble lagt i sengen, helt utmattet etter å ha sett heltene sine på Amager Jets spille kamp – hans første ordentlige ishockeykamp.

«Ikke gå fra meg, mamma», mumlet han.

«Jeg skal bare legge Clara, så kommer jeg tilbake», svarte moren hans. Det gjorde hun også, men da sov Frederik, som så ofte før.

Likevel har aldri Karina Rohrberg Jessen (48) aldri angret så mye på et svar som det hun ga sønnen sin den kvelden.

Men hvem går rundt og frykter at ens trøtte, men ellers fullstendig friske 8 år gamle sønn skal rammes av en blodpropp i hjernen? Og det ville heller ikke kunne endret noe ved Frederiks tilstand hvis Karina hadde blitt hos ham den kvelden, men det fant hun først ut etter at skyldfølelsen hadde herjet i henne i månedsvis.

I løpet av natten kom Frederik inn på foreldrenes soverom, mens han panisk slo seg på halsen. Han kastet voldsomt opp, men falt så til ro igjen hos mor og far. Karina og Michael tørket opp, skiftet sengetøy og avtalte hvem som skulle være hjemme med ham dagen etter. 

LES OGSÅ: Grethe var bare 22 da hun fikk hjerneslag

Merkelig slapp - var blodpropp

- Neste morgen spurte jeg Frederik om han ville bli med ned og se på tv mens jeg satt og jobbet, men han svarte bare «hvorfor det?» og så på meg som om han ikke ante hvem jeg var, forteller Karina nå, fem og et halvt år etter.

- Han hadde ikke feber, men nettopp fordi han ikke gjenkjente meg, ville legen gjerne undersøke ham. Men da jeg skulle ta på ham klær, oppdaget jeg at kroppen hans var helt …Karina avbryter seg selv med et smil fordi hun merker at Frederik, som sitter ved siden av henne i sofaen, snur seg og ser på henne.

- Ja, på dette tidspunktet i fortellingen pleier jeg alltid å begynne å gråte, sier hun til sønnen.

For det hun oppdaget den dagen, var at den lille guttekroppen var helt slapp. Mye slappere enn en omgang influensa kunne forklare.

Karina ringte etter ambulanse, og fra det øyeblikket var det ikke lenger noe som var som det pleide å være i familien Jessens hus på Amager i København. Det gikk raskt opp for ambulansefolkene at dette var veldig alvorlig, mens Karina på sine side var redd for å ha overreagert og kastet bort fagfolks tid.

- Mens Michael var med Frederik mens han blir scannet, hørte jeg noen unge sykepleieelever gå forbi mens de snakker om «en megastor blodpropp – og så hos et barn». Jeg tenkte på at de så så unge ut, men jeg koblet ikke det de sa med mitt eget barn, sier Karina.

– Da de kom ut, så jeg på Michaels ansikt at det ikke var gode nyheter. De fortalte at det var en veldig stor blodpropp, at hele venstre side av hjernen var brent av. De fortsatte i en uendelighet med å ramse opp hvilke omfattende skader blodproppen hadde forårsaket, sier hun.

MYE BEDRE: Frederik er interessert i idrett, og spiller gjerne et lite slag landhockey med kompisene i gata. Etter blodproppen var han lam i høyre side, men nå er mye av førligheten tilbake. Foto: Jacob Ljørring
MYE BEDRE: Frederik er interessert i idrett, og spiller gjerne et lite slag landhockey med kompisene i gata. Etter blodproppen var han lam i høyre side, men nå er mye av førligheten tilbake. Foto: Jacob Ljørring Vis mer

LES OGSÅ: Therèse fikk slag mens hun var gravid

Slet med ekstrem skyldfølelse

Allerede den første dagen fikk hun inntrykk av at om de bare hadde kommet tidligere, kunne legene ha gitt ham medisiner som kunne ha løst opp blodproppen.

- Det ga meg utrolig dårlig samvittighet, for vi hadde jo hatt alle muligheter til å ringe i løpet av kvelden og natten. I månedsvis bar jeg rundt på følelser av skyld, sorg og skam – og følelsen av å ha sviktet Frederik.

- Til slutt ba jeg om en samtale med en lege, som kunne fortelle at den blodproppoppløsende medisinen aldri er blitt gitt til barn, og at ingen lege ville våget å gi ham den, fordi barns blodkar er så tynne at han kanskje bare ville fått hjerneblødning i stedet, sier Karina.

– Det var det en stor lettelse å høre. Jeg vil aldri føle meg ansvarsfri over ikke å ha sett hvor sykt barnet mitt var, men når jeg tenker etter, kan jeg se at vi ikke kunne ha handlet annerledes.


God framgang

De nesten seks årene som er gått siden den natten, er gått med til å få Frederik på beina igjen. Blodproppen gjorde ham lam i høyre side, og selv om han har gjenvunnet mange ferdigheter, er bevegelsene hans spastiske, og han blir fortere sliten enn andre barn.

Karina er utdannet sosialpedagog og har skrevet en bok om de fem årene som har gått. Boken «Du må ikke gå, mor» kom ut i Danmark i sommer.  Dessuten har kampen for sønnens rettigheter inspirert Karina til å gå inn i politikken, og hun sitter nå i byrådet for partiet Venstre.

På privatfronten jobber hun og Michael fremdeles med å få Frederik til å komme på nivå med sine jevngamle, både fysisk og intellektuelt. I et snaut år har de trent etter et konsept som heter Family Hope Center, og det innebærer masse hjemmetrening med spesielle øvelser. Karina sier det har gitt fine framskritt.

Selv husker ikke Frederik noe fra dagen han fikk blodpropp.

- Og det er jo flaks, sier han.  

LES OGSÅ: Flere unge får hjerneslag

Verdt å vite

En blodpropp i hjernen stopper for tilførselen av blod til deler av hjernen, og hjerne­ cellene i det tilstoppede området dør. Barn rammes sjelden av blodpropp.

Typiske symptomer er lammelse i armer og bein på en side av kroppen eller en halvside av ansiktet, talevansker og vanskeligheter med å forstå andre, sløvhet eller bevisstløshet, endret psyke (forvirring/gråting), endret syn (innskrenket synsfelt), nedsatt hukommelse/konsentrasjon/evne til å lese og skrive.

Blodproppoppløsende medisiner må gis senest 4,5 timer etter at symptomene oppsto.
Kilde: felleskatalogen.no