ETTERLENGTET MØTE: – Det var helt fantastisk endelig å få treffe Hanna og hennes datter, forteller Gaby. Foto: Privat
ETTERLENGTET MØTE: – Det var helt fantastisk endelig å få treffe Hanna og hennes datter, forteller Gaby. Foto: PrivatVis mer

Flyktning

Gaby måtte flykte uten babyen sin

Etter å ha blitt stygt mishandlet i tvangsekteskapet så 51-åringen ingen annen utvei.

ALLERS.NO: I 1993 kom iranske Gaby (51) til Sverige. Hun har jobbet i eldreomsorgen nesten siden hun kom, og har tre sønner. Minstemann, Pedro, bor fortsatt hjemme. Og hjemme er i Helsingborg. Livet i Sverige er svært annerledes enn det var i Iran.

– Jeg vokste opp i en familie med tradisjonell, iransk kultur. Jeg ble tidlig politisk aktiv og så hvordan alle – regimet og familiene, behandlet jenter og gutter forskjellig, sier hun.

Hun nektet å gå tildekket, noe hun ble straffet for.

– Å bruke tusen år gamle religiøse argumenter for hvorfor jeg ikke skulle ha samme muligheter som menn, aksepterte jeg ikke, forteller Gaby, som fikk kjenne presset fra slekten.

Det hemmelige politiet fantes dessuten overalt.

– Jeg er ateist, men det våget jeg aldri fortelle. En gang var jeg i moskeen. Jeg gikk rett inn dit hvor bare menn fikk gå. Der var det mye finere. Der kvinnene skulle være, var det mørkt og trist. Jeg sa til moren min: «De lurer oss, skjønner du ikke det!» Etter dette gikk jeg aldri mer i moskeen.

En «passende» mann

Slekten mente at Gaby var vanskelig å kontrollere. En mann med en fast hånd ville nok gjøre susen, og en slik ble presentert for henne. Hun hadde allerede truffet en mann, men han var fra feil klasse og ble ikke godkjent av familien. Mannen de hadde valgt, var eldre. Gaby satte seg til motverge.

– Jeg ble lovet bort til ham, men nektet å gifte meg. I et og et halvt år holdt jeg ut, men så begynte hans familie å presse på. De visste at jeg var politisk aktiv og truet med å sladre til regimet. Da hadde jeg blitt kastet i fengsel, sier Gaby, som på bilder fra denne tiden er mager og blek.

Til slutt ga hun etter. Men ekteskapet ble snart forvandlet til et helvete.

– Jeg ble gravid, og etter en måned begynte han å mishandle meg. Jeg flyktet til foreldrene mine, og de ba om unnskyldning for hva de hadde gjort. Han kom og bønnfalt om tilgivelse, og jeg var dum nok til å gi ham en sjanse til. Hadde jeg ikke gått tilbake til ham, ville de tatt fra meg barnet når det ble født, sier hun.

FLYKTET: Gaby måtte dra fra ektemannen sin for å redde seg selv, men kunne ikke ta med seg datteren Hanna. Foto: Lars Sjögren/All Over Press
FLYKTET: Gaby måtte dra fra ektemannen sin for å redde seg selv, men kunne ikke ta med seg datteren Hanna. Foto: Lars Sjögren/All Over Press Vis mer

LES OGSÅ: Husker du filmen «Ikke uten min datter»?

Havnet på sykehus

Gaby gikk tilbake, og Hanna ble født. Da datteren var drøyt en måned gammel, sto Gaby og lagde mat da paret begynte å diskutere. Mannen hadde igjen tatt opp det faktum at Gaby hadde forlatt ham tidligere.

– Jeg forklarte at jeg var blitt tvunget til å gifte meg. Jeg sa at vi kanskje ikke elsket hverandre, men jeg ville ha respekt. Det er det siste jeg husker. En uke senere våknet jeg opp på sykehuset. Stygt mishandlet, knivstukket og sønderslått. Jeg har fremdeles mén.

Ved siden av sykesengen lå Hanna og skrek. For en gangs skyld fikk Gaby og familien hennes hjelp av regimet. Ektemannen ble dømt til fengsel i åtte måneder.

– Jeg fikk skilsmisse raskt. Men om jeg forlot hans hus, forlot jeg også barnet mitt der. Sånn er reglene. Moren hans sa til meg: «Ikke bli her, jeg har vært gjennom samme helvete som du, og du kan ende med å bli handikappet eller til og med drept». Svigerinnen min lovet å ta vare på lille Hanna og adoptere henne. De tok Hanna fra meg, og jeg var nødt til å dra.

Gaby dro hjem til foreldrene sine.

– Jeg dro hjem og sørget. Ingen kunne forstå hvordan jeg hadde det. Men jeg savnet den lille datteren min hvert eneste sekund. Etter cirka et og et halvt år begynte maset igjen, om at jeg måtte skaffe meg en mann. Sakte begynte en tanke å vokse i meg – kanskje jeg kunne flykte?

En natt bega Gaby seg til fots mot Irak. Hun gikk i tolv netter uten et rødt øre i lommen. Vel framme ble hun gjenforent med mannen hun hadde vært forelsket i tidligere, og de levde som flyktninger i tolv år i Irak og Tyrkia før de kunne komme til Sverige.

LES OGSÅ: Fikk vite om bortadoptert bror som voksen

Dro tilbake

Lenge forsøkte hun å få datteren til Sverige, men det var ikke lett. Kontakten gikk via mellommenn.

– Jeg tenkte: «Da får jeg reise dit i stedet, da». Jeg kunne ikke dra tilbake til Iran, det ville vært for risikabelt. Men jeg tok meg til en liten by på den irakiske grensen, og så var tanken at hun skulle komme til oss.

Og så kom hun. Etter 26 år sto hennes lille Hanna foran henne, med en egen liten jente ved siden av seg.

– Jeg holdt på å besvime, jeg ble helt svimmel – men det gikk bra.

En uke var de sammen. Det første døgnet var Hanna litt fremmed, men den andre natten banket hun på hos mammaen sin på kvelden og sa at hun ville sove hos henne.

– Vi gråt og pratet og klemte og susset hverandre til klokken seks om morgenen. Det var helt fantastisk, og en veldig mektig opplevelse.

Ny kontakt

Året etter klarte de å reise til Tyrkia i to uker. En kveld gikk de i måneskinnet nede på stranden.

– Hanna sa at hun hadde ventet i 26 år på denne kvelden, da vi som mor og datter kunne gå hånd i hånd og prate i måneskinnet. Det var så vidunderlig. Jeg kjente meg hel igjen, sier Gaby.

De snakkes et par ganger i måneden, via pc-en. Hanna har helt brutt kontakten med faren sin. Hun vet hva som har skjedd, men hun har hatt en god oppvekst hos Gabys svigerinne.

Savnet etter Hanna har vært noe Gaby alltid har båret med seg. Men magesåret som hun alltid har slitt med helt siden Hanna forsvant ut av livet hennes, er nå nesten helt leget.

LES OGSÅ: Rørende gjenforening i Colombia

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: