Mor står foran speilet og sier at nå er det jammen på tide å slanke seg. Igjen. Hun synes lårene er for tjukke og magen og armene for slappe. Slik kan et komplisert forhold til vår egen kropp starte når vi er helt små. Det føles normalt, men plutselig har vi vendt de tankene innad, for hvis mor er feil, så er vel vi det også. På den måten kan man arve kroppsskam – helt uten å tenke over det.

Hensikten med denne reportasjen er ikke å skape dårlig samvittighet. Vi gjør alle ting som ikke er de mest hensiktsmessige. Det viktige er å bli klar over det og snakke om det, så vi kan komme det til livs. Altfor mange kjenner til utfordringene med selvbildet, for om man er tjukk eller tynn, er ikke avgjørende for om man kan ha et problematisk forhold til kroppen sin.

– I mange tilfeller er det en interaksjon med foreldrene. Det kan bare være det at et barn er vitne til at moren går rundt og sier til seg selv at hun er for tjukk. Og da kan barnet tenke: «Hvis du er for tjukk, så er jeg også for tjukk.» Det er ikke nødvendigvis fordi foreldrene har sagt det direkte til sine barn. Og så er det hele skjønnhetsindustrien. All markedsføringen som sier at man ikke er god nok – du må kjøpe dette produktet, for da blir du litt bedre, sier Maia Norstved Skøtt, sosiolog med spesialitet på kropp og skam.