For 24 år siden kom en krimroman som åpnet med ordene: "Jeg heter Kinsey Milhone. Jeg er privatdetektiv med tillatelse til å arbeide i staten California."

Boken het A for alibi, og med den startet Sue Grafton sin kriminalistiske ferd gjennom alfabetet, en ferd tusenvis av lesere har fulgt opp gjennom årene. Nå har Grafton nådd «S for savnet», der hun tar et litt annerledes fortellergrep enn i de foregående. Denne gang lar hun Kinsey gå løs på en såkalt «cold case», et velkjent grep innen krimlitteraturen - og noe Kinsey i og for seg også har gjort tidligere.

Det nye er Graftons bruk av flashbacks, der hun lar personene i fortiden bli levendegjort, mens Kinsey etterforsker saken i «framtiden»: 1987 i denne sammenhengen. 34 år tidligere gikk en festpyntet Violet Sullivan ut for å delta i 4. julifeiringen i den lille byen Serena Station i California. Hun kom aldri tilbake. Byen summet av rykter, blant annet påstanden om at Violet hadde stukket av med mannen som hadde tatt livet av ektemannen hennes.

For den sju år gamle datteren, Daisy, var morens forsvinning et sjokk, og hun har aldri kommet over savnet. Derfor engasjerer hun Kinsey Milhone, for å finne ut hva som egentlig skjedde den dagen for 34 år siden. Å løse en gammel sak, der de fleste spor er blitt «kalde», er ekstremt krevende for en etterforsker. Å skrive om en «cold case» er en like stor utfordring for en forfatter. Det er lett å bli så opphengt i å skildre det gamle mysteriet at historien blir heller kjedelig for leseren.

Grafton unngår den fella simpelthen ved å skape et interessant plot og fascinerende figurer. Hun viser også hvordan en uoppklart sak alltid vil sette sitt preg på de etterlatte. Noen av dem er mer sympatiske enn andre i denne historien, men interessante er de alle sammen. Alle detaljer virker ikke like troverdige, men historien er spennende nok.

Vurdering: kkkk/kkkkk

Sue Grafton: «S for savnet»
Oversatt av Heidi Grinde
Tiden norsk forlag