Det er vel bare å innrømme at vi stusser når partneren ikke forstår oss, venninner tar andre valg enn vi ville gjort, og sjefen ikke følger med på den gode jobben vi gjør. Men det er jo faktisk sånn at alle vi omgås, nært og fjernt, er helt andre mennesker enn oss – og få er sjelefrender du kan snakke i kor med. 

Konflikter og følelsen av avvisning ville antagelig blitt enklere hvis vi kunne sett verdien av våre ulikheter. Og i en stadig mer polarisert verden med terrortrusler og flyktningstrøm, har vi knapt hatt større behov for toleranse og forståelse. Dessverre viser historien at aksept er langt fra mors­målet til menneskeheten. Vi spurte psykolog Tonje Moe Thompson fra Psykologbistand om vi virkelig kan godta at mennesker er annerledes enn oss selv.

- Det korte svaret er ja. Samtidig varierer det hvor gode vi er på det. For mange vil det kreve en egeninnsats, ikke minst trygghet og innsikt i seg selv. 

LES OGSÅ: - Mamma har gjort meg åpen og tolerant

En utrygg verden

Fra vi er små, søker vi aksept når vi roper: «Se på meg!» I ungdommen bøyer vi oss baklengs for å være innafor, før vi som voksne innser at den viktigste aksepten gir du deg selv.