Selvutvikling

Godtar du egentlig andre som de er?

Noen ganger kan det være vanskelig å forstå andres valg og oppførsel.

VÆR RAUS: Å akseptere folk som de er, betyr ikke at du trenger å være enig med dem. Foto: Shutterstock
VÆR RAUS: Å akseptere folk som de er, betyr ikke at du trenger å være enig med dem. Foto: Shutterstock Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det er vel bare å innrømme at vi stusser når partneren ikke forstår oss, venninner tar andre valg enn vi ville gjort, og sjefen ikke følger med på den gode jobben vi gjør. Men det er jo faktisk sånn at alle vi omgås, nært og fjernt, er helt andre mennesker enn oss – og få er sjelefrender du kan snakke i kor med. 

Konflikter og følelsen av avvisning ville antagelig blitt enklere hvis vi kunne sett verdien av våre ulikheter. Og i en stadig mer polarisert verden med terrortrusler og flyktningstrøm, har vi knapt hatt større behov for toleranse og forståelse. Dessverre viser historien at aksept er langt fra mors­målet til menneskeheten. Vi spurte psykolog Tonje Moe Thompson fra Psykologbistand om vi virkelig kan godta at mennesker er annerledes enn oss selv.

- Det korte svaret er ja. Samtidig varierer det hvor gode vi er på det. For mange vil det kreve en egeninnsats, ikke minst trygghet og innsikt i seg selv. 

LES OGSÅ: - Mamma har gjort meg åpen og tolerant

En utrygg verden

Fra vi er små, søker vi aksept når vi roper: «Se på meg!» I ungdommen bøyer vi oss baklengs for å være innafor, før vi som voksne innser at den viktigste aksepten gir du deg selv.

- Vi har alle et prosjekt med å godta oss selv. Jo lengre vi er kommet i den prosessen, jo mer åpne og fleksible er vi overfor andre. Hvis vi selv føler at vi må forsvare hvem vi er, virker andres oppførsel og valg mer truende, sier psykologen og legger til: - Å akseptere andre betyr ikke nødvendigvis at du er enig med dem! Du kan fortsatt mislike, være uenig og si fra til mennesker - samtidig som du aksepterer dem fullt ut. 

Alle har kjent den gnagende irritasjonen når folk ikke gjør som vi synes de bør! En venninne sa det slik: «Selv om de aller fleste rundt meg er fine folk, går de meg på nervene, og ofte skulle jeg ønske de var litt annerledes.» Ifølge psykologen vekkes negative følelser når vi ikke forstår andres valg og oppførsel. 

– Det sosiale samspillet er preget av mønstre og forventninger, og når spillereglene brytes, vil verden oppleves som utrygg. Vi foretrekker naturlig nok forutsigbarhet framfor usikkerhet, forklarer hun. 

Vi bruker oss selv som malen på rett og galt. Ifølge psykologen er dette helt normalt, og ikke minst effektivt. På seg selv kjenner man jo andre ... Psykologen sier dessuten at det er helt greit å irritere seg. Grensen går ved om det påvirker livskvaliteten. Da kan det være på tide å gå litt dypere. Ved å leve oss inn i andres verden, styrkes empatien. 

– Du lærer mye om deg selv ved å gå bak den første liker/liker ikke-refleksen.

Meditasjon hjelper

Det er ikke uten grunn at veien til aksept har stor plass innenfor religion, psykologi og Østens filosofier. Vi snakket med en som har innsikt i flere av dem, gestaltterapeut og buddhist Gunaketu B. Kjønstad.  

– Det er lett å klage over andre, og nok av folk å klage på, men gjør det deg lykkeligere, spør han. – Dessuten, går folk inn for å være så fryktelige? Nei. De fleste gjør så godt de kan. 

Kjønstad har selv jobbet med å endre oppfatning og respons til verden. Ja, det kan jo høres litt søkt ut. Sitte i lotus og tenke trivelige tanker om idiot-sjefen eller kjæresten som ikke stiller de rette spørsmålene. Men Kjønstad insisterer på at det fungerer. 

– Mediterer du regelmessig over tid, forandrer du deg, det lover jeg deg. 

Han får støtte av forskning som viser at kun åtte uker med meditasjon leder til varige endringer i hjernen. Særlig i området sentralt for medfølelse, selvbevissthet og stress.

I motsetning til hva vi ofte tror, er det ingen svakhet å endre synspunkt. Alle kjenner mennesker som sier «jeg er så sta, vet du …» Som om det er søtt?

– Vi mennesker er utrolig dårlige på å ombestemme oss. Vi ser stahet som et tegn på styrke og selvtillit, når det egentlig er en hindring, avslutter Thompson, som også er parterapeut.

Så neste gang kjæresten gjør noe som virker komplett uforståelig, kan du si: «Der er du og jeg helt ulike … Så spennende!» Det er tross alt bedre å ha det bra, enn å ha rett hele tiden. Er det ikke?

LES OGSÅ: Dette er sunt for hjernen din

Slik godtar du andre

  • I stedet for å kritisere, fordømme eller ta avstand fra andre, se bak handlingene. Hva driver dem? Hva ønsker de å oppnå? Hvordan ble de slik? 
  • Gå bak liker/liker ikke-refleksen. Hvorfor liker du det ikke? Hva treffer det i deg? Hva trues i deg? Hvilke verdier settes på spill? 
  • Husk at vi har mye å lære av hverandres ulikheter. Prøv å se ulikhet som spennende og ikke noe du må angripe.
  • Ofte når vi ser at noen vi er glad i ikke har det bra, eller de gjør noe vi mener er feil, vil vi prøve å gi råd. Når de ikke følges, oppstår frustrasjon: «Hva var det jeg sa!?» Dette vil bare øke spenningen, fordi den andre vil føle seg angrepet.  

 

Denne saken har også stått på trykk i KK nr. 7/2016.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer