DRØMMEJOBBEN: – Jeg ville glede meg til å gå på jobb, sier Siri Brodersen. Etter å ha jobbet med blomster, møbler og interiør, designer hun klær og vesker.   Foto: Eva Kylland
DRØMMEJOBBEN: – Jeg ville glede meg til å gå på jobb, sier Siri Brodersen. Etter å ha jobbet med blomster, møbler og interiør, designer hun klær og vesker. Foto: Eva Kylland
Designer

Gründer og designer Siri Brodersen tok med familien og flyttet til Lyngør

En helg de satt i endeløs bilkø på vei hjem til Oslo, så Siris mann på henne og sa: «Hva med å flytte til Lyngør?» Nå driver hun sin egen virksomhet og designer vesker og klær her.

Da Siri Brodersen (39) var liten, stabbet hun langs bilfrie veier og plukket blomster fra den første snøklokken stakk opp av jorda til de siste ringblomstene hang med hodet etter første frostnatt. Hun stjal fine blomster i nabohagene og la dem på sølvfat med bomull og vann. På et hemmelig sted i heia på øya der hun vokste opp.

– Jeg fikk en del kjeft, ler hun og forteller at datteren Lea på seks har arvet samme trang til å lage buketter.

LES OGSÅ: Tre generasjoner skaper-Skappel

Lidenskapen for blomster vokste, og da Siri var 17 år gikk hun inn i blomsterbutikken til Finn Schjøll. Hun skulle ikke ha blomster, men gjerne en jobb, takk. 

– Kan du begynne med en gang? svarte Blomster-Finn, så granskende på meg, og la til: Men ta ut den ringen du har i nesen først.

Før hun var 25, hadde Siri egne blomsterbutikker i Oslo. «Fabelhaven» i Pilestredet og «Fabelhaven» i Ullevålsveien. Navnet fant hun i et dikt. Akkurat som hun finner inspirasjon til å designe klær av fargenyansene i et matfotografi, eller av et hageblad spekket med grønne gleder og sanselige kroker. 

LES OGSÅ: Økonomiekspert Maria Setsaas med oppfordring til kvinner: -Ta sats og bli gründere!

Det var omtrent på samme tid som hun ble mor til Lea, at nye gründertanker begynte å spire. På sensommeren 2010 kom de første skissene til vesker og klær.

– Jeg var lei av å åpne klesskapet som var for fullt, og hvor jeg brukte altfor lang tid om morgenen for å bestemme hva jeg skulle ha på. Livet er blitt enklere med færre klær. Nå bruker jeg alt som henger der. Og har fått akkurat de klærne jeg ønsker meg.

Hun forklarer det med at «klær skal virke». Hun liker det tidløse, enkle, av naturlige materialer som ull, bomull eller lin. 

AVHENGIG AV BÅT: Hver dag kjører Siri datteren Lea over i båt til fastlandet for å gå i barnehage. Foto: Eva Kylland
AVHENGIG AV BÅT: Hver dag kjører Siri datteren Lea over i båt til fastlandet for å gå i barnehage. Foto: Eva Kylland Vis mer

Høsten 2014 åpner hun sin første butikk på Frogner i Oslo. Nå driver hun SB-butikker på Sandvika Storsenter og i hjemkommunen Tvedestrand. I tillegg til nettbutikken.
LES OGSÅ: Det kom til et punkt der jeg tenkte: -Var dette alt?

Mye vær!

Lyngør er på sitt vakreste med hvite hus på hver side av sundet. Selvfølgelig skinner sola, måkene har fått sommerskriket og bølgene klukker oppunder brygga der Siri fortøyer båten. En åpen jolle som hun kjører Lea til barnehagen med, også når motvind og snø er så heftig i januar at både hun og datteren tar på slalåmbriller. Det snør piskende fort i stiv kuling. 

– Jeg er vokst opp her, så for meg er ikke dårlig vær noe jeg bryr meg for mye om. Det er jo bare å kle seg. Joda, når de store snøfallene kommer, er det en del jobb å måke seg vei til båten, tømme den for snø for så å komme seg over fjorden og grave fram bilen. Men jeg ser på det som trening, så slipper jeg utgifter og reisevei til treningssenter. 

Å leve tett på årstider med mye vær og variasjon er noe Siri gjerne deler med følgere på Instagram og Facebook: «Vind i håret og sjøluft i ansiktet etter endt arbeidsdag på Grisen. Sjipihoi!»

Å få mannen Fredrik som er fra Oslo med til Lyngør, viste seg å være enkelt. Faktisk var det han som kom med forslaget: – Vi hadde vært hjemme hos mamma og pappa en helg og satt i endeløs søndagskø tilbake til Oslo. Det var pinse, og trafikken sneglet seg så vidt framover. Da så plutselig Fredrik på meg og sa: Hva med å flytte til Lyngør?

På det tidspunktet bodde paret i loftsleilighet på Kampen med glimt av byfjorden og stortrivdes. Siri hadde blomsterbutikkene, og Fredrik studerte psykologi. Et halvt år senere sto de med motorsag og begynte å rydde tomta. Spente på hvordan det ville bli å bo der. Huset som er i sju plan fordi det er tegnet etter terrenget, står der Siris bestefar hadde minkfarm og der hun selv hadde hest og stall i oppveksten. Og så sto det en hytte som de rev for å bygge helårsbolig.

SPENNENDE ARKITEKTUR: Huset er i sju plan fordi det er tegnet etter terrenget, og har egen vennefløy nederst til høyre. Sånn er det når du bor på øy, da må jo gjester overnatte. Foto: Eva Kylland
SPENNENDE ARKITEKTUR: Huset er i sju plan fordi det er tegnet etter terrenget, og har egen vennefløy nederst til høyre. Sånn er det når du bor på øy, da må jo gjester overnatte. Foto: Eva Kylland Vis mer

– Det er gått snart 14 år, og fortsatt sier Fredrik og jeg til hverandre at vi er heldige som bor midt i skjærgården og to minutter å spasere til brygga. Med kattene Mio og Fia i hælene.
LES OGSÅ: Kjetil Østli: Ta sluttpakke og bli frilanser?

Hardt arbeid som gjelder

Selv om hun designer klær for store og små, får blomsterdekoratøren fortsatt utløp for å lage buketter. Siri kjører rundt med hagesaks i bilen i tilfelle hun får lyst til å binde en bukett på vei til jobb. Men hun har sluttet å stjele blomster i fremmede hager …

Siri sitter ofte med skisseblokken, og når Lea er hjemme og også vil tegne, har det hendt hun har sett oppgitt på moren og spurt om mamma alltid må tegne sånne jobbeting? Kan hun ikke heller tegne en regnbue til henne?

– Det høres ut som et eventyr. Hvordan får du det til?

– Jeg ble matet hjemme med at alt er mulig. Hvis det er noe du virkelig vil, så er det bare å prøve. Ikke vær redd for nederlagene, for de kommer. Jeg tror ikke det fins snarveier til å bygge opp en solid bedrift. Den eneste erfaringen jeg har, er å jobbe. Og til tider må du jobbe mye, sier Siri som er vokst opp i familiebedriften Lyngør seilmakerverksted.

Hun lærte tidlig å sy, og en venn minnet henne nylig på at hun sydde gymposer til alle de andre på barneskolen. Erfaringen med familiebedrift har hun tatt med seg videre. For selv om Siri gjør alt, fra klesplagget er på tegnepapiret til den henger i butikken, har hun gode hjelpere. Broren som er kunstfotograf har sørget for markedsføring, og Siris venninner er modeller. Mannen har laget hjemmesidene, og Lea er prøvekanin for nye modeller til barneklærne SB Kids. 

Fra hjemmekontoret skyper hun med fabrikken i Firenze der veskene i skinn blir sydd.

– Jeg husker da den første containeren kom. Det var tidlig vår, og en trailer kom til brygga på fastlandet med 30 kasser. Jeg fraktet alt over i båt, stablet så godt jeg kunne i lånt lokale. Jeg begynte med å kjøre rundt til butikker og selge inn veskene og klærne mine.

– Hva har vært de største utfordringene underveis? 

– Å drive seg framover alene når det er tunge tider. Hente ut det positive og klappe seg selv på skuldra når jeg får det til. Ikke grave meg ned når det butter imot. Det er røffe tider og vanskelig å etablere seg i markedet. Det økonomiske er en utfordring fordi merket ennå er ukjent. Hvorfor skal folk velge en veske eller genser fra Lyngør? Jeg vet jo det, ler Siri. Men det må jeg få andre til å innse.

Hun snakker om kunsten å begrense seg, holde riktig fokus, akseptere at selv om det går to skritt fram, et til siden, så hender det at det blir et tilbake også.

– Det har vært viktig å bygge opp et godt nettverk. Jeg jobber mye alene, så det å bli kjent med flinke folk, få inspirasjon, dele, ta seg tid til lunsj med nye venner, det er nødvendig. Vi må heie på hverandre!

Når alt som minner om sommer er forbi, vepsen er forsvunnet og svalene har fløyet mot sør, begynner den gode inneårstiden. Høstbladene fyker i vinden, og ettermiddagshimmelen henger blygrå over øya. Da er det tid for å tenne levende lys, bake eplekake, fyre i ovnen og strikke.

– Vi er hjemmemennesker. Fredrik baker brød, og vi lager mat fra bunnen av. «Hjemme» er mer enn et tak over hodet. Stemning og harmoni er viktig. Det prøver jeg å lage med detaljer som gjør det personlig, som å ta vare på ting som minner om hva vi har gjort, hvor vi har vært, hvem vi har kjent og er glad i. Det vi har i huset, enten det er stoler eller kopper, vil jeg skal bety noe. Ha en historie. Som farmor Bittens grønne symaskin som jeg fortsatt bruker. Og farmor Bittens sminkeskrin – en hel koffert – fra den gang hun var en av Norges første flyvertinner. 

LES OGSÅ: Slik lykkes "superkvinnene"

I butikkene har Siri et stort arbeidsbord hvor hun kan sitte og jobbe. På den måten kan kunden få en titt inn i prosessen. Å kjøpe skal være en opplevelse og butikken et møtested. Gjerne med klassisk musikk og en kaffe. Alt handler i grunnen om å lage god atmosfære. Gjøre hverdagen så trivelig som mulig, er essensen i det Siri skaper og formidler.

– Jeg sier det bare: Gi meg en mandag, blunker Siri som kan bli fylt av indre jubel ved tanken på en ny arbeidsuke.

Fakta om Lyngør

Lyngør er en «landsby i havet» fordelt på fire øyer. Hovedgata heter Sundet og all trafikk foregår med båt enten du skal til butikken, barnehage og skole på fastlandet, eller besøke naboen. Øysamfunnet, som ligger mellom Risør og Tvedestrand, opplever store kontraster: Fra Sankthans myldrer sommergjestene og Lyngør forvandles til et heftig St. Tropez. Om vinteren hviler alt i fastfrossen stillhet og det bor rundt 40 mennesker på øyene.

redaksjonen@kk.no Denne reportasjen står også i Kk nr 31, 2016

Til forsiden