Årets Rivertonpris er tildelt forfatter Frode Grytten. Odda-forfatteren fikk krimprisen for boken Flytande bjørn. Juryen begrunner tildelingen med at boken er en fremragende fortelling uansett sjanger.
- Jeg er veldig glad, og glad for juryens begrunnelse. Dette var veldig overraskende. Jeg var egentlig ikke sikker på at det var en krim jeg hadde skrevet jeg, men nå er det vel endelig slått fast, sier Frode Grytten i en kommentar til NRK.
Frode Grytten debuterte i 1983 med diktsamlingen Start. I 1999 var han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for romanen «Bikubesong». Grytten er også kjent for novellesamlingen Popsongar.
I 1992 fikk han Odda Mållags målpris. For romanen Bikubesong fikk Grytten Brageprisen i 1999 og i 2001 ble han belønnet med Natt og Dags Bergenspris for Popsongar.
Rivertonklubben ble stiftet i 1973, og er en forening med formål å arbeide for fremme av den gode kriminallitteratur i Norge. Klubben skal fungere som et faglig fellesskap for forfattere, redaktører, litteraturforskere og andre som har en yrkesmessig tilknytning til kriminallitteratur.
KK anmeldte Flytande bjørn da den kom - dette mente anmelder Ingvild Kjøde:
Odda-blues
Vi er i Odda. Det er sommer, det er varmt og en unggutt er blitt drept. Endelig får hovedpersonen, som er Bergens Tidende-korrespondent på lokalkontoret, en mulighet til spalteplass i avisa. Odda fylles av hovedstadspresse, men vår mann gir mest faen. Han er fanget i sin egen blues.
Han er håpløst forelsket i brorens kone, og flyter sammen med depresjonen etter det nedlagte smelteverket. Han er personifiseringa av Odda - en livstrøtt fyr, som kjører i fylla og distanserer seg fra det meste. Kan hans nye venn «Ronaldo» fra asylmottaket forandre perspektivene?
Det er uvant å lese en Frode Grytten-fortelling i romanformat. Det gir en annen rytme, og til tider går det litt sakte - på den andre sida harmonerer det med bygdepulsen. Bokas livstrøtte undertone brytes av de treffende miljøbeskrivelsene og karikaturene i persongalleriet, men noen av personene blir litt vel karikerte. Språket er til tider direkte vakkert, som her: «Ansiktet hennar forsvann. Eg tenkte for mykje på henne. Eg tenkte henne i stykker.»
KK mener: En trist og vakker bok.
