White Island

- Guiden ropte «LØP», og så smalt det. Det verste øyeblikket i mitt liv

Det som skulle bli en spennende opplevelse for Stephanie Browitt og hennes far og søster, endte på verst tenkelige vis.

OVERLEVDE VULKANUTBRUDD: Stephanie Browitt (avbildet) var blant menneskene som befant seg på White Island desember 2019. Foto: Skjermdump fra Instagram @stephaniecoral96
OVERLEVDE VULKANUTBRUDD: Stephanie Browitt (avbildet) var blant menneskene som befant seg på White Island desember 2019. Foto: Skjermdump fra Instagram @stephaniecoral96 Vis mer
Publisert

To uker før julaften i 2019 skulle Stephanie Browitt og hennes far og søster dra på en dagstur til White Island utenfor New Zealand.

Sammen med en gruppe på 38 mennesker fra curiseskipet «Ovation of the Seas» dro dit mot øya. En øy hvor en aktiv vulkan befinner seg, som har hatt flere utbrudd de siste årene, deriblant i 2012, 2013 og 2016.

På vei ut til øya får passasjerene beskjed om at vulkanen er på en såkalt nivå to: det høyeste nivået før et faktisk vulkanutbrudd.

- Jeg var litt bekymret, men samtidig tenker du at du må stole på de som guider turen. De ville jo ikke ha gjort det hvis det var farlig, forteller Stephanie Browitt til ABC.

Godt plassert på øya stiller Stephanie og familien seg opp for å ta bilder. Seks minutter senere løper turistene for livet.

Browitt har delt noen av bildene på sin Instagram-konto sammen med en hjerteskjærende tekst.

«(...) Tanken var at vi en gang i fremtiden kunne se på disse bildene og tenke tilbake på de lykkelige minnene vi har sammen.»

Hun fortsetter med å beskrive de skjebnesvangre minuttene etter at bildene ble tatt.

«Vi så aske komme ut av fjellet, men tenkte ikke så mye på det. Jeg spurte pappa om han kunne ta et bilde til, men da guiden hørte det ropte han «LØP», og så smalt det. Det verste øyeblikket i mitt liv. Det var på grunn av dette at jeg mistet halvparten av familien min.»

22 mennesker døde

Bildene som skulle være fine minner ble noe helt tragisk. Stephanie mistet både faren og søsteren i vulkanutbruddet.

Disse ordene skriver hun mars 2020. Da hadde det gått fire måneder siden den fatale ulykken, og hun befant seg fremdeles på sykehuset. 24-åringen er blant få som overlevde utbruddet. Men dét med en tredjegradsforbrenning og forferdelige bilder av ulykkesstedet limt fast i minnet for alltid.

Likevel fortsetter hun å oppdatere Instagram-kontoen sin med minner av søsteren og faren, samt om hvordan hun har det i dag.

Tredjegradsforbrenning

En tredjegradsforbrenning er en dyp brannskade og rammer hele hudens dybde. Huden blir hvit, grå, brun eller svart, og den kan være læraktig og uten følelse. Noen ganger brukes også fjerdegradsforbrenning om dype tredjegradsforbrenninger som skader underliggende vev som muskulatur, sener og bein.

Kilde: Lommelegen

Ikke bare ble 70 prosent av huden hennes brent bort, men hun mistet også mye av fingrene sine. Dette innebærer derfor svært omfattende rehabilitering. Du får et lite innblikk av det i videoen over.

Hun har også delt en rekke videoer i appen Tik Tok, og har også stilt opp i et intervju med 60 Minutes Australia. Her får vi se videoer fra den skjebnesvangre desemberdagen i 2019, samt hvorfor redningsmannskapet ikke valgte å dra ut til øya.

Vi får også møte to menn, Jason og Tom, som frivillig fløy ut i et helikopter til øya for å prøve å redde menneskene der. De var ikke forberedt på det de kom til å se.

22 døde mennesker og 25 som var hardt skadet.

Blant ofrene de først kom bort til var Stephanie. De har fått beskjed om at hjelp er på vei, men så får de den knusende beskjeden om at det ikke stemmer. Redningsmannskapet har nemlig fått beskjed om å ikke dra ut. Dette blir innsatslederen spurt ut om hvorfor den avgjørelsen ble tatt.

Etter å ha ligget i koma i to uker og vært innlagt på sykehuset i over et halvt år, er Stephanie endelig hjemme.

Hun har vært svært åpen om det som har skjedd det siste året. Hun har blant annet laget flere videoer til Tik Tok-kontoen sin, hvor hun for eksempel forklarer hvorfor hun går med maske.

«Det er for å jevne ut arrene mine og huden min over hele kroppen og i ansiktet. Hvor lenge skal jeg ha det på? Alt fra halvannet år til to år.»

Hun får også spørsmål om hva det vanskeligste delen ved rehabilitering har vært. Stephanie uttrykker at hun synes dette er et vanskelig spørsmål å svare på, men at hun tror det må være uvissheten om hvordan det hele kom til å gå.

«Det var mange ting jeg aldri trodde jeg kom til å klare igjen», sier Stephanie og legger til at det hjalp å møte andre som har overlevd lignende.

Nå har det gått ett år og to måneder siden dagen som bare skulle være en spennende opplevelse for familien. Stephanie har fortsatt flere operasjoner og hud-behandlinger foran seg, men hun er motivert og gjør så godt hun kan på å se positivt på fremtiden.

- Guiden ropte «LØP», og så smalt det. Det verste øyeblikket i mitt liv
Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer