Gunhild StordalenDet føles ganske utrolig, men Al Gore og jeg er altså i Antarktis. Sammen. Nærmere bestemt ombord på National Geographic Explorer, et topp moderne ekspedisjonsskip med utstyr en James Bond-film verdig. Riktignok en ombygd norsk Hurtigrute.

Passasjerlista er en eksotisk blanding av folk man finner på listen over verdens rikeste, pressesky filantroper, Gores romkamerat fra Harvard, politikere, og noen av verdens mest aner­kjente forskere. Vi er på tur for å bli kjent med hverandre og for å se resul­tatene av klimaendringene med egne øyne. Det er et aldri så lite flytende klima­toppmøte satt i scene av Gore.

Mellom sjøløver og pingviner

– Første gangen jeg ble bekymret for global oppvarming var på college på slutten av 60-tallet, forteller han.

Vi har klatret på isen mellom sjøløver og pingviner, padlet kajakk mellom blå isfjell, isbadet fra skipet i et vann så kaldt at man nesten begynte å tvile på konseptet global oppvarming i sin helhet. Men nå er det lunsj og i spisesalen fleiper Richard Branson med datteren sin, Ebay-milliardær Jeff Skoll er midt i en omelett mens FNs klimasjef Christiane Figueres nyter utsikten over en kopp kaffe. Selv skal jeg i gang med verdens lengste – og muligens mest smigrende – spørsmål.

– Du hadde rett når det gjaldt internett (Gore var første politiker som skjønte viktigheten av internett), du hadde rett angående Golfkrigen (støttet krigen) og om Irak-krigen (Gore advarte) – når vil folk skjønne at du har rett igjen?

– Vel, dette handler jo ikke om meg. Det handler om realitetene vi må forholde oss til. Vi har radikalt forandret forholdet mellom oss mennesker og jordens økologiske system. Vi har vokst voldsomt i antall og skapt nye teknologiske løsninger som er så mektige, samtidig som vi tenker så kortsiktig i måten vi bruker dem at det har skapt alvorlige bivirkninger. Vi spyr ut CO2 og den stenger inne varmen jorden prøver å få sendt tilbake ut i atmosfæren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)






Gore løfter blikket litt.

– De gode nyhetene er at vi har løsninger for å håndtere denne krisen. Problemet er at løsningene ikke blir tatt i bruk. De som står for de største utslippene har til og med greid å så tvil rundt hvorvidt det finnes en klimakrise. Vi trenger mer engasjement fra folk flest, politikere hører nemlig på folket.

Hva kan vi gjøre?

Men det er lenge siden Al Gore vekket verden med den Oscar-vinnende filmen «An Inconvenient Truth» og fikk sin fredspris i Oslo.

– Hvordan kan vi vinne når disse utdaterte CO2-verstingene er så mektige?

– Jeg sier som Martin Luther King, da hans folk tvilte på hvorvidt de skulle vinne fram med like rettigheter for afro-amerikanere. De spurte: Hvor lang tid vil det ta? Da svarte han: Hvor lenge? Ikke lenge. For ingen løgn kan leve evig. Det er det samme denne gangen. Olje- og kull-selskapene kan ha all den makten de vil. Vi har sannheten.





Gore er kledd i en mørkebrun vest med National Geographic-logo, håret er perfekt vannkjemmet, som alltid. Han er tydelig sliten etter åtte dager som reiseleder, motivator, fasilitator og organisator, men sliten på den måten man er etter en hard joggetur. Du vet, lykkelig. Men selv har jeg mine bekymringer.

– Som lege vet jeg hvor vanskelig det kan være å få pasienter til å slutte å røyke, begynne å trene og spise sunnere. Og jeg antar at folk flest er reddere for lungekreft enn smeltende poler. Hvordan få folk til å forandre livsstil for å unngå en global klimakrise?

– Ny teknologi basert på fornybar energi gjør det enklere å redde verden uten at det går utover komforten mange føler de har rett til å nyte.

Isbading og optimisme

Petter og jeg har vist litt lederskap på turen vi også. I går var vi først i vannet, etterfulgt av et spesielt interessert mindretall av andre gjester, som sammen hadde bestemt oss for å klinke til med isbading i bare undertøyet for å klarne tankene.

– Hele denne klimakrisen kan bli litt mye for folk flest. Har du noen konkrete tips til norske kvinner som vil bidra?

– Først og fremst må de sette seg inn i problematikken. Og gå inn i debattene. Er du i en middag og noen slenger ut av seg at klimakrisen er medieskapt, så ta diskusjonen. Bli en miljøbevisst forbruker, slik lærer vi opp bedriftene til å satse på klimavennlige løsninger. Og bli en aktiv statsborger. Send mailer til politikerne. Uansett hva partiet ditt måtte stå for miljømessig, kan du dytte dem i riktig retning.

– Hender det er du våkner midt på natta, overveldet av alle utfordringene?

– Jeg tror og håper at verden vil gjøre de nødvendige tiltakene for å løse klimakrisen og, ved å gjøre det, vil vi samtidig kunne enes om å løse de andre problemene i verden – fattigdom, vannkrisen, hiv/aids og så videre. Jeg føler meg ikke overveldet, jeg føler en sterk overbevisning om at ut av denne krisen vil det komme en mulighet til å gjøre verden bedre.

redaksjonen@kk.no