Det gikk så fryktelig fort. Fra å mestre jobb og småbarn med et glass vin på en tirsdag og en salgsfest på torsdag – til alt bare dreide seg om én ting: Å drikke. 

– Jeg gikk alene hjem fra jobben og drakk i lunsjen. Jeg drakk av sølvkrusene til ungene mine, mens de pusset tennene. I helgene kunne jeg sitte ved sandkassen og drikke av et stort keramikkrus så ingen skulle se hva jeg hadde oppi. Det ble ikke så mange turer i skogen, sier Gunn-Helen Øye tørt.

Trendanalytikeren er akkurat slik vi kjenner henne fra riksmediene gjennom mange år: høye, røde Acne-hæler i snøværet, designbriller og strålende opplagt mimikk. Gunn-Helen Øye er sosialantropolog med mastergrad i luxury management fra Firenze. Pascal ved Slottet er hennes faste lunsjsted. Det er nesten umulig å tenke seg at hun en gang mistet kontrollen over den kule livsstilen. At det bar utfor i full fart – fra studentfestene på BI-kjelleren, til hun til slutt tisset på seg i sengen etter jobbfestene.

Ingen kunne se det på henne. Og om de så det, sa de ikke noe. Sminken, håret og klesvalget var alltid perfekt. Gunn-Helen Øye var en mester i å bruke tannkrem og ha pastiller klare til å dempe lukten av vin. Hun var trendy, morsom, energisk og utadvendt. På campingtur med kjæresten ser hun ham porsjonere rødvinen til middag. Ett glass. Etter middagen: Ett glass konjakk. Gunn-Helen kjenner adrenalinet pumpe. Irritasjonen går nesten over i panikk. Dette er verre enn noe. Hun står heller over det lille glasset og begynner å planlegge hvordan hun kan drikke mer bare hun kommer seg hjem. Det kunne gått veldig galt. For etter flere år med høy festmoral, orker ikke kroppen hennes mer. Den oser av alkohol. Ansiktet er blitt litt hovent, porene større – håret mer pistrete. Hun sover ikke om natten. Matlysten er borte. Gunn-Helen har mistet overskuddet. Hun har evig diaré.