TØRRLAGT ALKOHOLIKER: – Jeg holdt fasaden så lenge. Jeg var så sliten, men var ung, pen, vellykket og skjulte det med et smil, sier trendforskeren Gunn-Helen Øye om årene som alkoholiker. Foto: Geir Dokken
TØRRLAGT ALKOHOLIKER: – Jeg holdt fasaden så lenge. Jeg var så sliten, men var ung, pen, vellykket og skjulte det med et smil, sier trendforskeren Gunn-Helen Øye om årene som alkoholiker. Foto: Geir DokkenVis mer

Alkoholisme

Gunn-Helen Øye: - Jeg er en alkis

Utad var hun den kule dama som feiret suksessen med champis. Hjemme var sosialantropologen den slitne mammaen som drakk Martini av et kaffekrus ved sandkassen.

Det gikk så fryktelig fort. Fra å mestre jobb og småbarn med et glass vin på en tirsdag og en salgsfest på torsdag – til alt bare dreide seg om én ting: Å drikke

– Jeg gikk alene hjem fra jobben og drakk i lunsjen. Jeg drakk av sølvkrusene til ungene mine, mens de pusset tennene. I helgene kunne jeg sitte ved sandkassen og drikke av 
et stort keramikkrus så ingen skulle se hva jeg hadde oppi. Det ble ikke så mange turer i skogen, sier Gunn-Helen Øye tørt.

Trendanalytikeren er akkurat slik vi kjenner henne fra riksmediene gjennom mange år: høye, røde Acne-hæler i snøværet, designbriller og strålende opplagt mimikk. Gunn-Helen Øye er sosialantropolog med mastergrad i luxury management fra Firenze. Pascal ved Slottet er hennes faste lunsjsted. Det er nesten umulig å tenke seg at hun en gang mistet kontrollen over den kule livsstilen. At det bar utfor i full fart – fra studentfestene på BI-kjelleren, til hun til slutt tisset på seg i sengen etter jobbfestene.

Ingen kunne se det på henne. Og om de så det, sa de ikke noe. Sminken, håret og klesvalget var alltid perfekt. Gunn-Helen Øye var en mester i å bruke tannkrem og ha pastiller klare til å dempe lukten av vin. Hun var trendy, morsom, energisk og utadvendt.
 
På campingtur med kjæresten ser hun ham porsjonere rødvinen til middag. Ett glass. Etter middagen: Ett glass konjakk. Gunn-Helen kjenner adrenalinet pumpe. Irritasjonen går nesten over i panikk. Dette er verre enn noe. Hun står heller over det lille glasset og begynner å planlegge hvordan hun kan drikke mer bare hun kommer seg hjem. Det kunne gått veldig galt. For etter flere år med høy festmoral, orker ikke kroppen hennes mer. Den oser av alkohol. Ansiktet er blitt litt hovent, porene større – håret mer pistrete. Hun sover ikke om natten. Matlysten er borte. Gunn-Helen har mistet overskuddet. Hun har evig diaré. 

– Jeg ble sakte, men sikkert alkoholiker. Schmack, så var jeg der. Jeg klarte ikke å være mamma. Jeg mistet grepet om jobben. Og jeg var i ferd med å miste det som var meg, sier Gunn-Helen Øye i dag.

Hun fortalte alt nådeløst ærlig i en kronikk i Bergens Tidende rett før jul (les den her) Hun ville takke alle hjelperne, de som tar tak i alkoholikerne og får dem tilbake som store ressurser 
i hverdagslivet. Over 20 år etter at hun startet avrusingen, er fortsatt edruskapsdagen høsten 1989 den viktigste dagen i livet hennes.

Det er mandag 4. september. Gunn-Helen våkner med hodepine og skjelvinger og forstår at hun trenger hjelp. Hun kjenner i hele kroppen at hun har mistet kontrollen. Det er den morgenen at hun ser den lille annonsen fra privatklinikken Vangseter i avisen. Hun leser den om og om igjen. Så bestemmer hun seg for å ringe.


– Fra jeg gikk inn den døren til poliklinisk behandling i Oslo, bestemte jeg meg for aldri 
å drikke igjen. Han som tok imot meg, bød på kaffe. Jeg var så dårlig at jeg ikke klarte å løfte koppen med to hender engang. Da så han på meg og sa: Jammen tror jeg at du også er alkoholiker. 

Akkurat den setningen fikk Gunn-Helen Øye til å føle en enorm ro. Det var som om hun endelig hadde kommet hjem.

EN KAMP PÅ LIV OG DØD: – Jeg har sett døden i øynene og løftet meg inn i livet igjen. Det er min største seier noen gang, sier Gunn-Helen Øye. Foto: Geir Dokken
EN KAMP PÅ LIV OG DØD: – Jeg har sett døden i øynene og løftet meg inn i livet igjen. Det er min største seier noen gang, sier Gunn-Helen Øye. Foto: Geir Dokken Vis mer

– Jeg har vært nede i gjørmen. Sett døden i øynene og løftet meg inn i livet igjen. Det er min største seier noen gang. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk en sjanse til, sier Gunn-Helen Øye. LES OGSÅ: Det mest skambelagte jeg kunne gjøre

Hvor mye alkohol er for mye?

Hun har snakket ut med barna sine og de to eksene sine. Barna er voksne nå, de var så små at de ikke kan huske at hun hadde problemer, sier Gunn-Helen. Men det er avgjørende for henne at alle forstår at hun fortsatt er alkoholiker selv om hun er tørrlagt. 

Gunn-Helen Øye vil ikke fortelle hvor mye hun drakk. Hun vet at de som er i faresonen for å bli avhengige av alkohol, ønsker at hun svarer på akkurat det spørsmålet. For da kan de sammenligne sitt eget forbruk, og lyve seg til at de i hvert fall ikke drikker like mye.

– Det spiller ingen rolle hvor mye du drikker. Det er forskjellig hva hver kropp tåler. Kvinner tåler mye mindre enn menn. De mengdene jeg drakk, var gift for kroppen. Jeg ble full på rødvin og konjakk. Poenget er at rusen tok meg bort fra et liv jeg trengte hvile fra.

Først etter mange år som edru, forsto Gunn-Helen Øye at det ønskede hvilerommet var noe hun trengte fordi hun er særlig sensitiv. Hun har hatt en fantastisk middelklasseoppvekst og har «ingenting å skylde på». Men hun reagerer sterkere på ytre påvirkninger enn andre. Kroppen hennes trenger tid, ro og refleksjon.

– Jeg hadde råd til å kjøpe vinen min på polet og i utlandet, men jeg var ingen bedre alkoholiker enn de som drikker spylevæske og rødsprit på gaten, sier Gunn-Helen Øye.

– Hvorfor sa ingen fra til deg om at du drakk for mye?

– De siste som tør å si ifra, er kolleger og ledere. Det er så mye skam knyttet til alkoholisme. Dessuten – nesten alle drikker, så du sitter litt i glasshus hvis du skal si ifra.

Og på salgsrettede arbeidsplasser er rammene lagt godt til rette for høyt alkoholforbruk. Hjemmekontor på mandager, stadige småforkjølelser og endrede avtaler hjelper for å holde fasaden.

– Men hvordan kunne du hente i barne­hagen når du hadde drukket i lunsjen?

– Jeg var ikke så drita at jeg sjanglet. Ingen merket det. Ingen sa noe iallfall. Og 
jeg drakk mest etter at ungene hadde lagt seg.

20 år etter at hun ble tørrlagt, må kelneren forsikre Gunn-Helen Øye om at sausen ikke inneholder rødvin eller at desserten ikke har spor av portvin. Som alkoholiker har hun nulltoleranse. En goro til jul med en god slant konjakk i røra, ville vært krise.

– Jeg vet om en som sprakk på en fiskesuppe. 

Gunn-Helen Øye smiler ikke. Dette er alvor. Hver dag.

– Jeg er tørrlagt og trygg nå. Men jeg er fortsatt alkoholiker. 

Dagen etter nyttårsaften 2015 kjenner hun det. Hun har lånt bort leiligheten til sønnen sin og skal rydde etter festen. Det voldsomme flashbacket kommer idet hun heller ut bunnfallet og restene av vin og øl fra glassene og flaskene som står igjen. Den stramme lukten fra utslagsvasken slår opp mot henne. Gunn-Helen Øye puster den inn og vet det så inderlig godt. Før ville hun ha drukket opp hver eneste dråpe.  

De jevnlige møtene i Anonyme Alkoholikere (AA) er enormt viktige for henne. 

Hun har i alle årene hjulpet andre som har ligget nede. Ferskinger som er redde, utkjørt og mentalt og kroppslig slitne. Hun har aldri skjult at hun er en alkis – og har vært åpen om det blant de menneskene som er henne nær. 

Selvinnsikt er helt essensielt når man skal bli frisk. Skal du holde deg edru, må du jobbe med hvem du ønsker å være. Du må skape rom for å kunne være den du er. For livet kan fint leves uten rus, sier Gunn-Helen Øye.

– Hvordan vet vi om vi er i faresonen?

I DAG ER HUN TOTALAVHOLDS: – Det eneste alternativet  når du er alkoholiker, understreker hun. Foto: Geir Dokken
I DAG ER HUN TOTALAVHOLDS: – Det eneste alternativet når du er alkoholiker, understreker hun. Foto: Geir Dokken Vis mer

– Det er ingen som drikker seg oppover. Det er viktig å spørre seg selv om du trenger alkohol for å slappe av – og om du kan se for deg en helg uten alkohol. Blir jentepartyet og jobbfesten den samme uten? Og hvor mye hodepinetabletter og sovepiller bruker du egentlig? Dagens alkoholikere behøver ikke se herjet ut, vi jenter kan pynte på så mye, og alkoholen er gått inn i kosens univers. Samfunnet legger til rette for det, det er lett å ruse seg. LES OGSÅ: Rikkes mamma drakk seg i hjel.

Kvinner mer utsatt

En kvinnekropp tåler rent biologisk ikke alkohol like godt som en mannskropp, så kvinner har lettere for å bli alkoholikere. Det opplyser klinikkdirektør og psykolog ved Bergensklinikkene, Kari Lossius.

– Hva er forskjellen på en alkoholiker og en som drikker mye?

– Å være alkoholiker er ingen diagnose, men en folkelig betegnelse på rusmiddelmiddelavhengighet. Overgangen fra «problemer med rusmidler» til full avhengighet er snikende og glidende, men jo lenger ut i løpet det går og du ikke bare har psykisk, men også fysisk avhengighet av alkohol, utvikler du abstinenssymptomer og klare helseskader, forklarer klinikkdirektør Lossius.

KK nr 6, 2016 er i salg fra fredag 12. februar
KK nr 6, 2016 er i salg fra fredag 12. februar Vis mer

– Kan alle bli alkoholikere, eller er noen genetisk disponert?
– Du arver ikke et alkoholgen, men noen ser ut til å ha en lettere tilbøyelighet og høyere risiko enn andre til å utvikle alkoholisme. Det kan være en opphopning av psykisk sykdom og manisk depresjon i slekten eller oppvekstvilkår med traumer, omsorgssvikt og mobbing. Er man i denne gruppen, er man mer sårbar og bør være ekstra forsiktig med alkohol, understreker Kari Lossius.

40 prosent av alkoholkonsumet blant norske kvinner og menn skjer i forbindelse med jobb. Dette skyldes blant annet åpen bar og drikkebonger på kick offs, julebord og konferanser. 

– Dette er et tema vi bør snakke om. Jo flere drikkemuligheter, jo flere utfordringer gir det risikogruppa. Jeg skulle ønske norske bedriftsledere brukte pengene på mer oppbyggelige ting og ikke brukte alkohol som et lim. Ser man på Italia, der alkohol er mye mer tilgjengelig, drikker italienske kvinner mye mindre enn norske kvinner. Det er 
også sosialt uakseptabelt blant menn å bli fulle, sier Lossius.

Ifølge Bergensklinikkene er det et tydelig tegn at det norske alkoholkonsumet nå øker 
i voksen alder og at flere får kontinentale helseproblemer som leverskader.

Hvor går grensen?

Verdens helseorganisasjon har definert storforbruk av alkohol for kvinner til 
14 alkoholenheter per uke. Ligger forbruket på dette nivået, er det en forhøyet risiko for svært alvorlige helseskader. 14 enheter alkohol tilsvarer to moderate glass vin hver dag eller litt over ni halvlitere øl i uken. Stordrikking betyr inntak av over fem alkoholenheter ved samme anledning. 
Kilde: WHO og avogtil.no

Her får du hjelp
Kjenner du noen som sliter, eller er du i tvil om du er i faresonen selv? Ring Rustelefonen 08588 eller les mer på avogtil.no, anonymealkoholikere.no og rustelefonen.no.

Tekst: Kristin M. Hauge, redaksjonen@kk.no Denne reportasjen står også i KK nr 6, 2016 - som er i salg fra fredag 12. februar!

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: