ANTIRASISME: - En gang sa naboen til tanta mi at han skulle skyte meg med en hagle og kalte meg svarting. Jeg utfordret ham til å gjøre det, forteller Aon Raza Naqvi (30) til KK. Foto: Privat
ANTIRASISME: - En gang sa naboen til tanta mi at han skulle skyte meg med en hagle og kalte meg svarting. Jeg utfordret ham til å gjøre det, forteller Aon Raza Naqvi (30) til KK. Foto: Privat Vis mer

Antirasisme

- Han kalte meg svarting og truet med hagle

Aon Raza Naqvi (30) sier at rasismen i dag er annerledes og enda skumlere.

Publisert

Kampen mot rasisme

KK ønsker gjennom en artikkelserie å sette fokus på likeverd og engasjere oss i kampen mot rasisme. Vi vil over flere uker intervjue en rekke personer som har kjent rasisme på kroppen, eller er sterke stemmer i debatten.

I dag: Aon Raza Naqvi

Alder: 30

Yrke: Journalist, som står bak boken Third culture kids

Oppvekststed: Larvik

– Hvordan var ditt første møte med rasisme?

– Det var i barndommen. Det var en mann som slapp hunden sin løs på meg og fetterne mine. Jeg var så liten, bare fire–fem år, og jeg hadde ikke sjanse til å løpe fort nok, så de andre måtte bære meg over skuldra for at vi skulle komme oss unna. Det var mange som brukte det med hunder for å skremme.

– Har du opplevd andre hendelser i den retningen – store eller små?

– Jeg har opplevd flere: Den gangen noen kalte vennen min «pakkis», for så å kaste et brett med kylling på ham på festival. Personen kalte våre norsk venner for «pakkiselskere» og «forrædere».

Og den gangen da jeg og to venner spiste lunsj i parken og en gjeng alkoholikere ba oss slutte å snylte på skatten. Og den gangen på nyttårsaften da en jente anklaget meg og fetteren min for å stjele en mobil rett etter at hun hadde anklaget oss for å baksnakke henne på vårt eget språk (vi snakket norsk). Hun ba oss dra tilbake til der vi kom fra, og det virket som at hun ville angripe oss, men venninnene hennes holdt henne tilbake.

– Da jeg hadde sommerjobb i en riksdekkende avis, fortale en kollega om en dårlig humorsketsj. Hun gikk gjennom sketsjen og «sang» n-ordet seks ganger foran meg, og da de andre kollegene våre kom til bordet, fortalte hun samme historie igjen. Det var rett etter at hun «grillet» meg med spørsmål om hva min intensjon med å jobbe der var. Det føltes som at avhør. Jeg innledet mitt svar på humorklippet med å si at det var en ukomfortabelt dårlig sketsj og at jeg tviler på folks historiekunnskaper når jeg hører sånt.

– Også var det den gangen i et jobbintervju da jeg ble spurt om kastesystemet ville stå i veien for at jeg skulle komme overens med andre indiske ansatte på jobb, og jeg er ikke inder.

– Og en gang sa en fyr at han skulle skyte meg med en hagle og kalte meg svarting. Jeg utfordret ham til å gjøre det. Han ville at jeg skulle komme over på hans eiendom, slik at basketaket kunne forklares med at jeg angrep ham – sikkert inspirert av en amerikansk lov om overtredelse.

– En annen gang var i Postbanken. Faren min er postmann og var i full uniform. Etter at vi hadde tatt ut penger, var det en eldre mann som skulle levere en pakke. Damen bak skranken viste til faren min og sa: «Han der er postmann og kan ta pakken din med en gang. Da vil den komme raskere fram.» Mannen unngikk forslaget og insisterte på å levere i skranken. Kassereren forklarte det samme igjen, og da snudde mannen seg mot oss og sa: «NEI! Han der er ikke NORSK!» Han var veldig gammel, men likevel. Pappa lo, andre lo, og mannen dro.

– Og så er det alle de gangene jeg er blitt spurt om ting på engelsk, fra når bussen går, til veibeskrivelser. Det verste var en gammel dame som fortsatte å stille spørsmål på engelsk selv om jeg svarte på norsk.

LES OGSÅ: - De kalte meg bæsj og brunost

– Preges du av dette i dag?

– Jeg tror at alle mennesker er preget av sin fortid, på godt og vondt. Dessverre, så vet jeg ikke hvilke erfaringer som har preget hvilke sider av mitt verdensbilde. Det jeg vet, eller det jeg innså tidlig i 20-årene, var at det var en rød tråd i fordommene jeg møtte – de var ikke medfødt. De var tillært. Derfor har jeg studert kommunikasjon hele livet. Media først, så reklame. Slik jeg er ser det, er problemet at noen temaer og grupper er oversynlige i media, mens andre er usynlige. En medieanalyse utført av Retriever AS for IMDi viser at islam/muslim ble omtalt 3000 ganger oftere enn svineinfluensaen det året sykdommen kom. Og saker om innvandring og integrering var ofte problemfokuserte. I tillegg viser en ny innholdsanalyse av åtte av de største papiravisene at 70 prosent av oppslagene har et problemfokus, mens kun 11 prosent var nøytrale. Spesielt muslimer og somaliere får mye negativ oppmerksomhet i media.

– Undersøkelser viser at det også er disse gruppene som opplever mest diskriminering og som befolkningen er mest skeptisk til. Personer med innvandrerbakgrunn kommer til orde i to prosent av alle medieoppslagene (11 988 artikler) i utvalget i 2017. Det er et problem.

– Har du merket en utvikling – til det bedre eller verre – med tanke på rasisme i Norge siden du vokste opp?

– Hat fornyer seg. Jeg tror sosiale medier har koblet sammen verden, og verden består av rasister også, i tillegg til resten av oss. Jeg tror at folk lettere blir radikalisert og manipulert i vår tid med så mye desinformasjon på internett. Jeg vet at folk i offentlige roller møter et større rasebelagt hat mot seg nå enn før på grunn av internett. Det er mye skumlere med det anonyme hatet vi møter nå. Det som er blitt bedre, er at vi ikke blir kalt «pakkis», «svarting» og «hvitløk» på gata lenger, selv om det er noen der ute som skal si noe upassende til deg iblant. Antall folk som blir fysisk angrepet er færre enn før. Det pleide å være harde oppgjør mellom nynazistene og venstresiden, de kampene har flyttet seg til internett til en viss grad, men de fleste taler i sitt eget ekkokammer, som regel. Jeg vet ikke om det er bedre nå, men det er annerledes.

LES OGSÅ: - Han stilte seg foran meg, gjorde nazitegn og ropte: Fucking paki!

– Hva vil du si til barn og unge som opplever rasisme?

– «Hatet avler hat; vold avler vold; seighet fremkaller en større seighet. Vi må møte de hatefulle kreftene med kjærlighetens kraft ... Vårt mål må aldri være å beseire eller ydmyke den hvite mannen, men å vinne hans vennskap og forståelse. Den ultimate svakheten ved vold er at det er en synkende spiral som begynner på det den søker å ødelegge, i stedet for å minske det onde, multipliserer det det. Gjennom vold kan du myrde løgneren, men du kan ikke myrde løgnen og heller ikke fastslå sannheten. Gjennom vold kan du myrde hateren, men du dreper ikke hat. Faktisk øker vold bare hatet. Å returnere vold for vold multipliserer vold og legger dypere mørke til en natt som allerede er blottet for stjerner. Mørket kan ikke drive ut mørket; bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat; bare kjærlighet kan gjøre det.» Martin Luther King.

– Jeg vil legge til at du skal og har rett til å forsvare deg dersom det er nødvendig.

– Hvordan kan vi bruke sommerens oppvåkning til å skape en varig endring og likeverd?

– Vi må kunne gå fra sinne til forsoning på et tidspunkt. Reaksjonene i USA har skapt oppmerksomheten det trengte, men sinne er ikke en varig løsning. Det kan absolutt ha vært en nødvendig reaksjon, men det i seg selv er ikke svaret. USA trenger politireform, strengere krav for å bli politi og en dyp gjennomgang av uskyldige fengslede afroamerikanere, og sikkert masse mer, etter min mening.

- For oss på andre siden av Atlanteren trenger vi at våre ledere blir med i samtalen. Vi som et land må begynne å se på opphavet til hat, og innse at pressen og politikere er en del av problemet. Støtten til Human Rights Service bør kuttes. Deretter bør man ta Retrievers rapporter om media og innvandrere mye mer alvorlig. Blant oss borgere er det viktig å kunne ha en debatt i Norge om rasisme. Ikke en debatt som skal ut og lynsje og henge ut andre, men en debatt som setter normen og veileder folk. Som gir viten til dem som føler seg usikre eller uvitende. Vi må også lytte til begge sider. Løsningen er at vi blir venner. For å få til det, må vi prate sammen og irettesette en negativ merkevarebygging rundt etnisiteter.

LES OGSÅ: - Jeg ba om å få våkne opp blond og blåøyd

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer