Monna Tandberg

– Han kjenner meg ikke lenger igjen

Hver dag besøker Monna sin Lars Andreas. Hun kjenner ofte på sorgen over tapet av det mennesket han var, men det hjelper å snakke om det.

- Hvor er alt? Improvisasjonstalentet, humoren, viddet, kvikkheten. Hvor er det? Ingen kan svare på det, sier Monna Tandberg.

Hun besøker ham daglig for å gi ham morgenmat og være hos ham en stund. Monna var lenge fortvilet, men nå har hun akseptert det. Lars Andreas Larssen (78), den åpne, spill levende og legendariske skuespilleren og entertaineren, er borte for bestandig. Hun har valgt å være åpen om sykdommen, fordi det ikke skal være noe tabubelagt rundt det å bli syk.

Evigunge Monna holder seg fabelaktig godt. Lett på foten, sprekt kledd og elegant sminket ser hun langt yngre ut enn sine 73 år. Noe diva-stempel vil hun imidlertid ikke ha på seg.  

Monna og Lars Andreas fikk mange gode år sammen, før sykdommen gradvis tok ham ifra henne. Her er de i 2004, et drøyt år etter at de første sykdomstegnene hadde vist seg.
Monna og Lars Andreas fikk mange gode år sammen, før sykdommen gradvis tok ham ifra henne. Her er de i 2004, et drøyt år etter at de første sykdomstegnene hadde vist seg. Vis mer

Det hele begynte så uskyldig. Symptomene kom gradvis. Lars Andreas fikk problemer med å huske tekst, samtidig som han hadde en tendens til å glemme mer.

– Han skyldte på stress og at det var mye å gjøre. Men da han dagen før Ibsen-forestillingen vår i 2003 fremdeles slet med teksten, rådet jeg ham til å avlyse. Jeg skjønte jo at noe var galt, bare ikke hva. Han var en mester til å improvisere. Møtte vi for eksempel folk på gaten, lot han som han kjente dem, men jeg visste at han ikke ante hvem det var, forteller hun.

Å bli utredet for mulig demens tar tid. Du skal gjennom en rekke undersøkelser før du får diagnosen.

– Fastlegen hans forsto nok tidlig hva det var, selv om han var svært forsiktig med å antyde noe.

De fortsatte livet som normalt og hadde planer om nye stykker og forestillinger.

– Lars Andreas skulle spille i «Peer Gynt» på Gålå den sommeren. Han ble ganske forskrekket da han opplevde å trenge suffli fem ganger. Han trodde selv det kom av stress og at han trengte å trappe ned, sier hun.

Monna visste på det tidspunktet ingenting om Alzheimer. Hadde bare så vidt hørt ordet.

– Lars Andreas ble mye sint, noe som er ganske vanlig. Først på seg selv, men etter hvert går det også utover de nærmeste. Det finnes ingen fasit på hvordan sykdommen arter seg. Det er så individuelt fra person til person. Jeg har lært mye om demens de siste årene, ikke bare på grunn av Lars Andreas, men også i møte med andre i tilsvarende situasjon.

 Monna har alltid elsket dyr, her sammen med Lars Andreas i et gjestespill i Israel.
Monna har alltid elsket dyr, her sammen med Lars Andreas i et gjestespill i Israel. Vis mer

Lars Andreas og Monna kjente hverandre som kolleger på teatret. De spilte sammen av og til.

- Jeg så alltid på Lars Andreas som en venn. Han var også en storartet tillitsmann som jeg beundret, sier hun.

Monna har hatt tre sterke teatermenn i sitt liv. Den første, Per Bronken, skilte hun seg fra fordi hun møtte en annen: Arild Brinchmann. De fikk 15 år sammen, før han døde av kreft.

- Det siste året han levde var jeg forberedt på at han kunne dø når som helst, men da han døde, følte jeg at underlaget mitt var borte. Hadde jeg ikke hatt barna den gangen, så ville jeg følt det vanskelig å leve. Det tok to år før jeg følte at jeg hadde leverett.

Monna innrømmer at hun har en tendens til å forelske seg i menn hun er litt redd for, og har respekt for. Alle hennes tre menn har vært slike skikkelser.

- Jeg husker en gang jeg kom hjem til Arild og storgråt fordi Lars Andreas hadde skjelt meg ut på et kretsmøte. Det var nok ikke så ille ment som jeg følte.

Monna har ikke sluttet å glede seg over livet, selv om det har vært en del vanskeligheter. Hun velger å gjøre det beste ut av det.
Monna har ikke sluttet å glede seg over livet, selv om det har vært en del vanskeligheter. Hun velger å gjøre det beste ut av det. Vis mer

Noen år etter Arilds død tok Lars Andreas sjansen å by Monna på kaffe. Hun takket først nei, trodde kanskje det var av medlidenhet. 

– Jeg har alltid vært redd for å være til bry. Senere fortalte han meg at det kunne oppleves arrogant. Sannheten var at jeg var sky og sjenert. Dessuten var han nok mer interessert enn jeg skjønte, forteller hun smilende. 

Hun syntes det var en fordel at de hadde kjent hverandre så lenge som de hadde, da de først ble sammen. Han flyttet inn i leiligheten hennes, som hun fremdeles bor i på Frogner i Oslo.

- Lars Andreas hadde en fantastisk kjærlighetsevne, ikke bare til meg, men også til sine medmennesker. Han var en person du umiddelbart trivdes med, morsom, leken og vital som han var. For meg er det ingenting som opprettholder et forhold bedre enn lengsel. Jeg fikk mye tid til å savne ham, når han var ute og reiste i jobb. Han elsket å reise og å bo på hotell, sier hun.

Under gjestespillet i Israel møtte de politikeren og presidenten Shimon Peres, noe som var veldig stort for Lars Andreas.
Under gjestespillet i Israel møtte de politikeren og presidenten Shimon Peres, noe som var veldig stort for Lars Andreas. Vis mer

Da de første fikk beskjeden om hva det feilte Lars Andreas, ble det gjort på en ryddig og fin måte. For Monna var det bare en lettelse å få en diagnose.

- Vi fikk med oss en del brosjyrer som skulle gi oss et innblikk i sykdommen. Vi visste jo lite om Alzheimers begge to og tenkte at ja, ja, det verste kommer ikke til å skje oss. Den dagen har kommet nå, og det har vært en jobb å forsone seg med tingenes tilstand.

Han begynte på medisiner, men de fjerner bare symptomene. Det er ingen som kan helbrede sykdommen. 

- Lars Andreas var aldri redd for å by på seg selv. Følte han at han hadde noe å meddele, noe å snakke om, løp han gjerne til pressen med det. Det fortsatte han med en stund etter han fikk diagnosen også. På et punkt måtte han trekke seg tilbake – både fra scenen og offentligheten, forteller hun. 

Måten han kom inn på hjem på, var hell i uhell. Han falt og brakk skulderen, og ble dermed innlagt på institusjon.

– Selv var han veldig fornøyd med å være der. Han trodde han var på et hotell, og det elsket han jo, og det var til og med gratis kaffe der. Jeg har alltid sagt at sykdommens barmhjertighet er at han ikke vet at han er syk.

Monna spilte Dronning Fjellrose i adventsserien «Jul i Blåfjell» som ble sendt første gang i 1999. Senest julen 2011 gikk serien i reprise på NRK.
Monna spilte Dronning Fjellrose i adventsserien «Jul i Blåfjell» som ble sendt første gang i 1999. Senest julen 2011 gikk serien i reprise på NRK. Vis mer

For henne har sorgen vært inndelt i faser og blitt til noe hun snakker mye om.

- Det handler om at Lars Andreas glir mer og mer bort fra meg og at jeg må akseptere situasjonen slik den er. Han kjenner meg ikke lenger igjen, selv om jeg av og til kan få en følelse av at han gjør det. Han kan se på meg, tilsynelatende lik seg, men så er han borte igjen. Disse «klare» øyeblikkene blir det færre og færre av.

Noen ganger opplever Monna at han ser på henne og smiler, men om det er fordi han kjenner henne igjen, eller tror det kan være noen andre, vet hun ikke. Alzheimers-pasienter kan også ha en tendens til å hallusinere.

- Jeg tror jeg trigger noe hos ham fordi jeg er der daglig. Jeg besøker ham hver dag like mye for min skyld, som for hans skyld. Ikke fordi jeg har dårlig samvittighet hvis jeg ikke besøker ham, men fordi det har blitt en vane med en morgenvisitt hos ham.

Monna og Lars Andreas fikk mange gode år sammen, før sykdommen gradvis tok ham ifra henne.
Monna og Lars Andreas fikk mange gode år sammen, før sykdommen gradvis tok ham ifra henne. Vis mer

Monna har gitt Alzheimers-rammede et ansikt. Det at hun, som kjent skuespiller kan gå ut og fortelle om det, har hjulpet mange mennesker.

– Jeg synes jeg skylder Lars Andreas at jeg snakker om det. Samtidig er jeg overbevist om at han hadde satt pris på at jeg snakker om det. Åpenhet er viktig.

Hun har mye kontakt med andre i tilsvarende sitasjon, og det har hjulpet henne med å sortere tanker og følelser.

- Til andre vil jeg si; gå på pårørendemøter, det har jeg gjort hele tiden. Jeg går også til psykolog, det hjelper å snakke om det, poengterer hun. 

– Til å begynne med går du med et håp om at han kan bli frisk igjen. Men du må på et punkt erkjenne at det mennesket er borte. Det blir en sorg over et tap for det mennesket Lars Andreas var. Det kjenner jeg ofte på.

Artikkelen står på trykk i Allers nr 20/2013.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: