Bettan

- Han kommer alltid til å være i livet vårt

Selv med ny kjæreste, kommer Bettan alltid til å ha bildene av ektemannen Tor framme.

DET GODE LIV: - Jeg er lykkelig så lenge får spille som jeg gjør nå. Jeg har mine faste to musikanter med meg - vi tre spiller så mange konserter overalt, og har helt fantastiske musikalske øyeblikk hver gang. FOTO: Yvonne Wilhelmsen. Hår og makeup: Janne Skarpeid
DET GODE LIV: - Jeg er lykkelig så lenge får spille som jeg gjør nå. Jeg har mine faste to musikanter med meg - vi tre spiller så mange konserter overalt, og har helt fantastiske musikalske øyeblikk hver gang. FOTO: Yvonne Wilhelmsen. Hår og makeup: Janne Skarpeid Vis mer
Publisert

Vi har egenhendig sveivet oss ut til Brønnøya i Oslo - med kabelfergen fra Nesøya, eneste måten å komme seg ut til den bilfrie øya på, så sant man ikke kan gå på vannet, liker en frisk svømmetur eller har egen båt.

I 27 år har Elisabeth Andreassen, eller Bettan som både hele Norge og Sverige kjenner henne som, hatt hytte her, det er her hun roer ned innimellom slaga i et hektisk artistliv.

Hun kom hjem fra jobb i London sent i går kveld, har rukket å rydde og vaske, og ta seg en dusj da vi kommer en tidlig formiddag. Nå virvler hun rundt med vått hår og raske, energiske bevegelser, samtidig som det også hviler en ro over henne.

«Kom, vi tar med kaffen ut på terrassen!», sier hun, og på null komma niks er vi i gang, med Vendelsundet speilblankt rett nedenfor oss.

- Hvordan har du det akkurat nå?

- Jeg har det veldig bra. Jeg føler meg frisk, er i god form og har gode venner. Jeg elsker mine døtre og har en snill kjæreste. Og jeg får reise rundt og spille. Ærru gæærn, sier hun og slår gledesstrålende ut med hendene før hun fortsetter.

- Jeg får oppleve så mye hyggelig. Jeg er veldig takknemlig for livet mitt - selv om jeg også har blitt bitt litt i rompa. Men jeg har godt legekjøtt og kort vei til hjertet.

Hun stopper litt opp, får et plutselig alvor i ansiktet.

- Jeg har en innstilling om å ta tak i problemene og knuse det i biter med en gang. Det har jeg lært døtrene mine også. Du må rydde i sjela.

Godt grokjøtt

- At du har godt legekjøtt eller grokjøtt - hva innebærer det?

- Jeg er som artist vant med å kommunisere historier fra en scene, og med å hente fram følelsene i meg. Jeg tror jeg er ganske flink til å sortere i tanker og følelser. Jeg kan snakke om alt på scenen. Da får jeg ryddet opp selv også.

- Kanskje det har gjort det lettere å finne veien ut av ting. Det er ikke kaotisk rot her inne, sier hun og legger hånden på hjertet.

- Kaotisk var det da Tor døde. Det var så totalt uventet.

Oppvekst som på Saltkråkan

Hun kommer fra en over snittet lykkelig barndom. Vokste opp i den svenske skjærgården med norske foreldre, faren var fisker, moren syerske. Det var som på Saltkråkan, sier hun, som til og med ble kalt Tjorven da hun var liten.

ØYA: Det er 27 år siden Bettan besøkte en venn på Brønnøya og fikk vite at nabohytta var til salgs. - Å være her er det beste i livet. Med en gang jeg kommer ut hit, finner jeg en indre ro. FOTO: Yvonne Wilhelmsen
ØYA: Det er 27 år siden Bettan besøkte en venn på Brønnøya og fikk vite at nabohytta var til salgs. - Å være her er det beste i livet. Med en gang jeg kommer ut hit, finner jeg en indre ro. FOTO: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

- Hva var det viktigste du fikk med deg hjemmefra?

- Å ha tro på seg selv. Jeg og broren min fikk masse kjærlighet og omsorg.

Hun var energisk og bestemt allerede som barn. Som elleveåring troppet hun opp hos Jenny i landhandleriet på øya, og spurte om å få jobbe der.

Bettan forteller levende, gjengir en lettere nølende Jenny. «Ja, det kan du få».

Men de ble raskt gode venner de to, spiste middag sammen hver lørdag, mens Bettan i økende grad omorganiserte det gamle lageret.

Oppdaget på køntrifestival

Artistdrømmen hadde hun helt fra hun var liten, spilte gitar og drømte om egen jumbojet som hun fartet rundt med vennene sine i - det vil si Dolly Parton og rockeband som Procol Harum og Deep Purple.

- Så satt jeg med båndopptaker og spilte inn intervju, sier Bettan og slår om til bredt amerikansk.

«Hello, it´s me Liz Andersson, I´m on a tour now with my private jet …»

18 år gammel gikk drømmen i oppfyllelse. Hun, som spilte kontrabass i køntribandet med det ikke direkte klingende bandnavnet KEB Band, ble oppdaget på en køntrifestival.

Da hadde hun allerede spilt på pub etter pub, kjørt Sverige på langs og på tvers, med de ubekvemme sittestillinger det medfører å reise med en kontrabass i baksetet.

Bettan legger hodet over til den ene siden, som for å demonstrere kampen om plassen. Men selvtilliten lot seg aldri knekke. Da hun fikk høre at produsenten Lasse Holm var på køntrifestivalen de spilte på, gikk hun rett bort og spurte om hun kunne få spille for ham.

«Hej, jag er Elisabeth Andreasson och är skitbra!” sa hun.

«Du er så jävla frekk, att det skal du få lov til», svarte han.

- Så gikk det over natten. Jeg fikk platekontrakt dagen etter, og ble med i Chips. Der var også Kikki Danielsson med - hun var mitt store idol. Jeg kunne ikke fatte at jeg skulle få spille i samme band som henne.

«Jeg er skitbra!» som livsfilosofi

Da boken om henne kom ut i 2018, skrevet av Arnhild Skre, var tittelen nettopp «Bettan - Jeg er skitbra!»

- Det har alltid vært min livsfilosofi. Jeg mener at alle kan si det om seg selv, finne en knagg du kan gå videre med. Det er så mange som ikke har selvtillit, og det er så synd.

- Jeg følte jeg hadde en herlig ryggsekk da jeg dro hjemmefra. Alle kan være skitbra. Jeg kunne erobre verden. Det er deilig å ha god selvtillit, sier Bettan, før hun legger til at det selvsagt ikke er slik alle dager, og at det også viktig å få med.

- Er det noe du ikke har selvtillit på?

I noen sekunder er det som om solen går ned over Bettans ellers så blide ansikt.

- Nei, det er ikke noe å snakke om. Alle har vi jo noe vi ikke liker ved oss selv, men det skal ikke tas opp og forstørres. Ta heller og knus det i fillebiter.

En vegg som bare raste sammen

Hun vil heller ikke snakke så mye om død og sorg. Mener de fleste har fått med seg det som skjedde, og at vi ikke skal grave oss ned i det, vi må videre nå, sier hun med en bestemt mine i ansiktet.

Det var her på Brønnøya Bettans ektemann Tor døde så altfor brått en junidag i 2016, av et hjerteinfarkt bare 64 år gammel. De fikk 27 år sammen.

Som artist har Bettan hatt en bejublet karriere - men det er familien hun skapte med ham og de to jentene deres, Anna og Nora, hun selv har omtalt som sitt livs største suksess. Så vi klarer likevel ikke helt å slippe taket.

- Går det an å snakke om det på en måte som kjennes godt? Er det slik at han likevel alltid er med deg?

Svaret kommer raskt.

- Han er alltid med meg. Spesielt her ute. Dette var vårt paradis. Jeg har fortsatt bildene av ham oppe, selv om Øystein er her. Det går helt fint for ham. Sånn må det nesten være. Tor kommer alltid til å være i livet vårt.

- Han var jentenes store helt, mitt livs store kjærlighet. Det var en vegg som bare raste sammen, når han som var livskamerat og far ble borte.

- Hva er det som har gjort det mulig å likevel klare å gå videre?

- Det finnes bare et liv. Da må man finne veien tilbake, til den frodige veien som er full av blomster og muligheter - og det har jeg gjort. Livet kan være veldig fint, selv om du går inn i den mørke skogen.

Ansiktet lyser plutselig opp i et smil.

- Det er litt som løpeturen min rundt Brønnøya. Det er lyst og åpent til å begynne med, og plutselig er det en mørk skog - men etter den kommer alle blomstene, liljekonvall og blåveis og blomster i alle mulige farger. Som livet selv.

LIVETS GANG: Til høsten er det nypremiere på musikalen Chess, der hun spiller “The Arbiter”, den myndige dommeren. Så venter julekonserter. - Og så er året omme, og så begynner vi på et nytt år. FOTO: Yvonne Wilhelmsen
LIVETS GANG: Til høsten er det nypremiere på musikalen Chess, der hun spiller “The Arbiter”, den myndige dommeren. Så venter julekonserter. - Og så er året omme, og så begynner vi på et nytt år. FOTO: Yvonne Wilhelmsen Vis mer

Full klaff på Tinder

Det var to år etter at Tor døde, en venninne av henne mente hun burde laste ned Tinder-appen.

- Jeg visste knapt hva det var. «Er du gal! Det finnes ikke på kartet en gang!» svarte jeg da.

«Men du kan være der skjult» insisterte venninnen, og forklarte hvordan en profil kun kan ses av de du selv liker og matcher med.

Bettan setter opp en overrasket mine i ansiktet, hever øyebrynene. «Aha … javel?»

Et halvt år gikk, så lastet hun ned appen. Kort tid etter satt hun på date med Øystein Sørum, entreprenør fra Jessheim.

- Det var bare full klaff. Han hadde livet sitt på stell, var handyman og hadde sinnsykt gode venner. Vi liker å dra på sjøen sammen, gå på ski sammen …

Et frydefullt smil brer seg.

- Det var liksom sånn - er det mulig?! Han er pen også. Og et år yngre enn meg. Jeg har gått på barnerov. En rå latter følger, før et mildt alvor igjen legger seg over ansiktet.

- Vi holder det på kjærestenivå, det er nok. Jeg har vært gift. Jeg vil være gift med mine barns far. Det føler jeg er viktig for jentenes skyld også.

Full fres i over førti år

De er begge travle på hver sin kant, det passer henne perfekt. Når vi møtes har hun nylig sunget i Samantha Fox sitt bryllup, dit hun dro rett etter å ha sunget for Vendela Kirsebom og Petter Pilgaard da de giftet deg.

- Det er full fres på jobbfronten?

- Det har det i grunnen vært de siste førti årene. Jeg var så glad da coronaen kom, men det kan man jo nesten ikke si.

- Joda, det er lov å si det.

- Jeg har ikke opplevd én gang å få sitte her og lese en hel bok. Lokomotivet har jo gått i førti år. Det har vært helt utrolig å være her og ikke skulle gjøre noe.

I perioder med mye jobbing, er det nettopp tanketom virksomhet som gjelder, som å klippe buskene her på hytta, og pynte med blomster. Helt siden starten av artistkarrieren har hun vært bevisst på å ta vare på seg selv, med trening og sunt kosthold - men ikke fanatisk i noen som helst retning, alt med måte, understreker hun.

- Jeg merker nå at det å ha tatt godt vare på seg selv, er en god investering.

- Er det en krevende oppgave …

Her rakk vi aldri å fullføre setningen med «å ta vare på seg selv i et travelt artistliv?», før Bettan slår ut med hendene.

- Nei, det er dét det ikke er! Det handler bare om å trene litt eller gå en tur med litt puls. Det er den beste ansiktskremen også, å få renset ut ved å svette litt.

Gjør hver jobb som om det er den siste

Ydmykhet er ellers et stikkord for henne som artist.

- Du må være ydmyk og ikke bare kreve av andre. Du må ha oppdragelse, si tusen takk, jeg steller meg bare her. Har du har stor styrke selv, klarer du å finne rom for andre. Du får så mye tilbake for det.

Hun får et ettertenksomt drag over ansiktet.

- Jeg føler jeg høster, jeg nå. De siste ti årene har det vært masse jobb, mange hyggelige ting. Da har jeg gjort noe riktig. Du må alltid levere. Alle jobber må gjøres som om det er den siste du gjør.

- Når du tenker tilbake på den unge deg som fikk ditt gjennombrudd over natten - er det noe du ville ha sagt til deg selv den gangen, eller noe du skulle ønske du hadde visst?

- Nei, tror ikke det … jeg var nysgjerrig. Det var to alternativ den gangen, og det var å flytte eller bli boende.

Det velkjente smilet brer seg igjen.

- Det var ikke nubbsjangs for at jeg skulle bli på øya.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

KK er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer