ARI BEHNS SØSTER: «Kondolerer» er et ord Anja tidligere har tenkt på som et overflatisk ord, som et litt stusslig ord å servere noen i dyp sorg. Nå har hun tatt imot det med dyp takknemlighet. – Nå vet jeg noe om hvor smertefullt det kan være. FOTO: Astrid Waller
ARI BEHNS SØSTER: «Kondolerer» er et ord Anja tidligere har tenkt på som et overflatisk ord, som et litt stusslig ord å servere noen i dyp sorg. Nå har hun tatt imot det med dyp takknemlighet. – Nå vet jeg noe om hvor smertefullt det kan være. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Anja Bjørshol:

– Han visste at pappa ville finne ham først, og at han var den eneste som ville tåle det

Han var storebroren som alltid sto fjellstøtt. Men allerede som liten visste Anja at Ari også var sårbar, og at hun måtte stå ved hans side livet ut.

Publisert

Anja Bjørshol (45)

Kunstner
Gift med Christian. Sammen har de tre sønner.
Er billedkunstner og jobber som formidlingskonsulent på Galleri F15 på Jeløya i Moss. Er også kjent som søsteren til Ari Behn.

Da Ari Behn ble begravet i Oslo domkirke 3. januar, etter å ha tatt sitt eget liv første juledag 2019, holdt Anja en tale. Hun var kledd i svart og sto rett bak kisten hans, som var dekket av blomster. Ytterst på kisten sto portrettet som Aris eldste datter, Maud Angelica, hadde tegnet til ham i julegave, en tegning som hun aldri rakk å gi ham.

«Ari, broren vår, broren min», begynte Anja med gråtkvalt stemme og fortalte om storebroren som alltid sto fjellstøtt bak henne, men også om hvordan hun allerede som barn forsto at han var sårbar og at hun måtte stå ved hans side resten av livet.

RØRENDE: Det ble sterkt i Oslo Domkirke da Maud Angelica Behn holdt tale til sin far. Vis mer

Landet er så smått i gang med å gjenåpnes etter koronanedstengingen da vi møter Anja en ettermiddag på Galleri F15 på Jeløya i Moss, der hun jobber i formidlingsavdelingen og sitter i programrådet.

Men egentlig er det billedkunstner hun er – det ble tydelig for henne da Ari så brått gikk bort og det kjentes som om alt i livet måtte revurderes.

Hun låser oss inn i et av verkstedene på galleriet, der store vinduer slipper den grønne parken utenfor inn, oppdager at det bare er én tepose igjen, og beklager at hun ikke har fått forberedt noe. Å starte opp igjen på jobb nå innebærer også en gjenåpning av livet etter Ari.

Hele livet har endret seg. Vi var veldig, veldig nære. Vi snakket sammen hver dag. Det er som å miste en del av seg selv.

Øynene er blanke.

- Jeg vet at Ari aldri ville noen noe vondt Anja Bjørshol

– Valget er å la seg bryte ned eller å stå imot. Jeg vet at Ari aldri ville noen noe vondt. Han var det absolutt nærmeste mennesket i livet mitt, foruten mannen min og barna. Det er bare 14 måneder mellom oss. Vi har delt hele livet. Det er et ekstremt savn. Jeg vet at det er en prosess som vil vare hele livet ut. Valget nå er hva som skal skje med livet etterpå. Man kan la seg bli svekket eller styrket.

Hun smiler.

– Jeg hører Ari si: «Dette går bra søs, dere klarer det.» Han pleide å kalle meg søs.

SJOKK: – For det første er det det enorme sjokket. Herregud, at det skjer. Når jeg har lest om andre som har opplevd lignende, har jeg tenkt: «Hvordan overlever man?» forteller Anja Bjørshol om da hun fikk vite at broren Ari hadde tatt sitt eget liv. FOTO: Astrid Waller
SJOKK: – For det første er det det enorme sjokket. Herregud, at det skjer. Når jeg har lest om andre som har opplevd lignende, har jeg tenkt: «Hvordan overlever man?» forteller Anja Bjørshol om da hun fikk vite at broren Ari hadde tatt sitt eget liv. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Han tok alltid imot

Han tok storebrorsrollen på alvor, alltid, forteller Anja. Den utrolige tilstedeværelsen og høfligheten så mange skulle få oppleve – slik var han også mot lillesøsteren.

– Om vi diskuterte noe, kunne han vente på at jeg gjorde meg ferdig. Det var fantastisk å ha en i livet mitt som elsket meg så høyt. Jeg kunne la meg falle, han tok alltid imot.

Også bokstavelig talt. Hun lener seg bakover, viser hvordan hun likte å erte ham med å late som om hun ville falle bakover når de som barn løp rundt på svabergene på Hvaler om somrene. På ett sekund var han der og tok imot henne, alltid.

– Det var av og til irriterende, for han tok aldri igjen. Det var hans personlighet livet ut, på godt og vondt, ikke alltid å fremme egne behov.

Anja var åtte, Ari nesten ti da foreldrene skilte seg. Det var første gang de byttet roller.

Han ble veldig sårbar da han skjønte at familien gikk i oppløsning. Da måtte jeg støtte ham.

«Ari, det fikser vi – kanskje det kan komme noe fint ut av det?» sa Anja til storebroren. Hun så skilsmissen på en annen måte enn han gjorde, hun så det ikke som en oppløsning, men som en rokering av familiekonstellasjonen, visste de fortsatt ville ha begge foreldrene sine.

– Siden det har han alltid sagt at jeg var sterkere, at jeg taklet slike vanskelige situasjoner bedre enn ham.

– Alle vet at han hadde det tøft

Det er mange historier som lever videre etter Ari. Som da han fikk terningkast seks av VG for novellesamlingen «Trist som faen» i 1999, og tatoverte terningen på armen.

Om han som utfordret skribent Kjetil Rolness til duell – med revolver eller kårde – etter at han hadde omtalt Ari som svigersønnen fra helvete og skrevet nedsettende om vennene hans, eller «Den nye vinen» som de også kalte seg.

Og det er historien om han som tok prinsesse Märtha Louise med storm, og som etter den storslåtte vielsen i Nidarosdomen en maidag i 2002 reiste seg opp og sa ord de færreste menn ville ha tort å ta i sin munn. «Vi møttes allerede i drømmene våre», sa han til henne i bryllupstalen.

STYRKE: – Jeg vet at jeg har en styrke i meg, men jeg hadde aldri trodd jeg skulle overleve noe som var så tøft, forteller Anja. FOTO: Astrid Waller
STYRKE: – Jeg vet at jeg har en styrke i meg, men jeg hadde aldri trodd jeg skulle overleve noe som var så tøft, forteller Anja. FOTO: Astrid Waller Vis mer

Da skilsmissen var et faktum i 2017, var han åpen om hvor krevende det var.

– Alle vet at han hadde det tøft. Det som var tøft, var familieoppløsningen. Det var retraumatiserende. Han opplevde at han var mislykket, han tok alt på seg selv.

Det var sterkt å stå på sidelinjen og se hvordan han tok all skyld selv. Han var så fri for anklager. Han fantes ikke bitter, forteller hun.

Noe annet som også var svært krevende for ham, var de fysiske plagene han slet med. En cyste i mellomøret, som han fikk etter å ha dykket på en ferietur med familien i 2016, ga sterke smerter. Og etter å ha operert den vekk ble Aris hørsel svært nedsatt på det ene øret. I tillegg mistet han luktesansen.

– Jeg har en sterk opplevelse av at det ikke lenger å kunne være til stede for andre, med de kravene han stilte til seg selv, ble for vanskelig for ham. Han var 150 prosent til stede og krevde mye av selv, men lite av sine omgivelser.

Ari ville ikke selv definere seg som psykisk syk, men han var dypt deprimert da han tok sitt eget liv, forteller Anja. Etter familiens påtrykk hadde han tatt ansvar for å skaffe seg hjelp, han var i et system, hadde en psykiater.

Han hadde folk rundt seg hele tiden. Han hadde venner som snakket med ham, kjæresten Ebba, den nærmeste familien, mine foreldre, lillebror Espen og jeg – alle var vi der for ham 24 timer i døgnet. Han var ikke alene.

– Han hatet at han trengte hjelp. Men samtidig trengte han oss rundt seg, og var ikke redd for å snakke om sin problematikk. Der var han helt åpen. Vi trodde alle at han skulle komme igjennom.

Ari skulle feire julen med ekskona Märtha Louise og de tre jentene deres da de fysiske plagene forverret seg. Han dro til sykehuset, kjente seg dårlig og svak. De endret på planene, fant ut at det var bedre at han feiret på Larkollen med hennes familie, forteller Anja.

KUNSTNER: Bildene er tatt på Hydrogenfabrikken i Fredrikstad, der Anja har verksted. FOTO: Astrid Waller
KUNSTNER: Bildene er tatt på Hydrogenfabrikken i Fredrikstad, der Anja har verksted. FOTO: Astrid Waller Vis mer

De to hadde ofte snakket om døden. Han sa at om han ikke skulle kunne være seg selv 100 prosent, ville han ikke klare å leve. Men han sa også at han aldri kom til å ta sitt eget liv.

– Han lovet for mye da han sa at han ikke ville ta sitt eget liv. Men jeg tror han tenkte at han forvoldte dem rundt seg så mye smerte at det var bedre for oss å slippe, og før han selv kom i en forverret tilstand.

Jeg tror at han skånet meg for det aller vanskeligste, det vet jeg nå. Selv det klarte han å gjøre i en så bunnløs sorg. Han visste at det ville være veldig vanskelig for meg.

Hun blir stille, ser ut av vinduet før hun fortsetter.

– Jeg beundrer den utrolige kraften. Jeg opplevde at han helt til siste slutt klarte å være der for jentene sine, selv om han var sterkt redusert. Jeg tror han visste et sted inne i seg at vi er en familie som ville klare oss. Han visste at vi nærmeste hadde det bra. Det er nå det brister.

- Han visste at pappa ville finne ham først

Øynene har lenge vært blanke, men det er nå, da hun forteller om den omtanken han hadde for familien helt inn i døden, at tårene kommer.

Han visste at pappa ville finne ham først, og at han ville finne ham raskt. Han visste at han var den eneste som ville tåle det. Han visste at jentene var med familien og hadde det bra.

Fra første stund valgte de åpenheten, et valg som kanskje endret noe for oss alle, som kanskje har gjort rommet for å snakke høyt om de vanskelige tingene i livet litt større.

– Det var et valg som ble tatt veldig raskt av oss i familien, forteller Anja.

KK NR. 16 er i salg fra fredag 31. juli.
KK NR. 16 er i salg fra fredag 31. juli. Vis mer

«Det er med stor sorg i hjertet at vi, de aller nærmeste pårørende til Ari Behn, må meddele at han i dag tok sitt eget liv», fortalte familien åpent i en pressemelding, og ba om respekt for privatlivet i tiden som skulle følge.

Kort tid etter ble de første lysene tent ute på Slottsplassen. Alle artiklene som ble skrevet om det brå dødsfallet, ble avsluttet med et spørsmål: «Trenger du noen å snakke med?»

De valgte bisettelse i Domkirken, så flest mulig kunne få ta farvel. Det ble sagt ord som kanskje fortsatt vil ringe i ørene til dem som trenger å høre det. «Aldri tenk at det er bedre for dem du er glad i om du går bort – jeg kan love deg at det er så innmari feil», sa Maud, og fikk hele Norge til å stoppe opp.

– Å være åpen om vanskelige ting – jeg tror ikke man skal være så redd for det. Man kan få så mye igjen for det. Vi er blitt møtt med så mye kjærlighet fra hele Norge – det har vi vært ekstremt takknemlig for.

Åpenheten har heller ikke bare vært enkel.

– Det å våge å møte verden igjen når alle vet, det har både vært skremmende og fint. Jeg har sett meg selv som åpen, men å vise min innerste sorg har vært veldig vanskelig. Smerten er så stor. Det er en ubeskrivelig styrke og en ubeskrivelig sårbarhet.

Sorgen har hatt ulike faser, forteller Anja. Noen dager har smerten vært så stor at hun ikke har klart å puste. Hun har vært fascinert av hvordan kroppen har hjulpet henne gjennom, ved at det finnes en grense for hvor lenge du kan gråte, ved at den gir pust.

Som formidler og som billedkunstner er hun vant til å være sterkt konsentrert, hun slapper av i det å være skjerpet. Som trebarnsmor er hun vant til å ha kontroll. I sorgprosessen har det kjentes som om denne kapasiteten er forsvunnet.

Sorg er en utrolig stor fysisk påkjenning, erkjenner hun.

NORGE I SJOKK: – Vi er blitt møtt med så mye kjærlighet fra hele Norge – det har vi vært ekstremt takknemlig for, sier Anja. FOTO: Astrid Waller
NORGE I SJOKK: – Vi er blitt møtt med så mye kjærlighet fra hele Norge – det har vi vært ekstremt takknemlig for, sier Anja. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Når noen tar sitt eget liv, er det noe som er uforløst. Samtidig har han min fulle aksept

Nære venninner, ektemannen gjennom 24 år, de tre sønnene, foreldrene og lillebroren Espen har vært enestående støttespillere. Fastlegen har hjulpet henne med å ikke haste tilbake til jobb, for Anja er en som pleier å ha god fart. Det er i stedet blitt løpeturer i skogen. Der har hun av og til skreket ut sorgen.

– Det er blitt noen primalskrik, sier hun.

Det er likevel blitt tydeligere for henne hva hun vil og ikke vil. I likhet med Ari er også Anja billedkunstner, men har først og fremst jobbet med å kuratere og formidle andres kunst. Hun har sitt eget verksted, der hun jobber med abstrakt kunst og installasjoner, og hun har hatt flere utstillinger. Nå vil hun prioritere høyere det å jobbe med sitt eget kunstneriske uttrykk.

Det er jo billedkunstner jeg er. Det er noe med å tørre å ta den plassen. Det er skummelt. Men jeg vil være i utvikling både som kunstner og som menneske. Jeg er veldig redd for å stagnere.

– Hva skjer da?

– Da blir det brakkvann! Brakkvann og salt suppe, det gå’kke!

Hun ler. Det er da heller ingen overhengende fare for stillstand. Hun jobber med flere kommende egne utstillinger og forvalter også Aris kunst videre gjennom Galleri Art design, i samarbeid med lillebroren Espen og prinsesse Märtha Louise. Første utstilling åpnet 20. juni på Galleri Varden i Moss, der også niesen Maud Angelica er involvert.

– Det er en utrolig fin måte å bearbeide sorgen sammen på, sier hun.

Det er en annen ting som også har betydd mye. Aktivt å velge det som gir mening, i det minste lille tegn.

– Det er blitt noen fuglehistorier, ler Anja, og forteller om fuglen som sang utenfor domkirka etter begravelsen. Da den eldste sønnen hennes dro med kjæresten for å jobbe på en surfecamp i Sri Lanka, het instruktøren Ari – nede på stranda spradet en påfugl. Og så er det den fuglen som er kommet på vinduet hver morgen og vekket dem.

Hun er ikke bitter over det valget broren tok, kanskje fordi hun aldri opplevde ham som bitter.

– Han var så forsonet. Det ligger en slags fred der Anja Bjørshol

– Det er ikke noen strid. Det er jo savnet som river og sliter. Jeg skulle så gjerne ha snakket med ham hver dag om alt som skjer. Når noen tar sitt eget liv, er det noe som er uforløst. Samtidig har han min fulle aksept.

– Jeg kommer stadig tilbake til takknemligheten. Jeg fikk 45 år med Ari, jeg har vært så utrolig heldig. Den kraften han hadde på sitt beste, den vil jeg ivareta, den vil jeg gå videre med.

Hun stopper litt opp, ser ut av vinduet, kanskje på trærne utenfor, som igjen står fulle av grønne blader.

– Jeg velger å gå styrket ut, sier hun.

– Det en styrke å være sårbar, å vise den siden også. Alle mennesker har alle fasetter. Det er det som er å være menneske.

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer