305 LANDSKAMPER: Karoline Dyhre Breivang var på sin første landslagssamling som 15-åring, og fra hun var 17 var hun med på juniorlandslaget. Nå har hun lagt håndballkarrieren på hylla, fått barn og jobber i Polar pulsklokker. FOTO: Astrid Waller
305 LANDSKAMPER: Karoline Dyhre Breivang var på sin første landslagssamling som 15-åring, og fra hun var 17 var hun med på juniorlandslaget. Nå har hun lagt håndballkarrieren på hylla, fått barn og jobber i Polar pulsklokker. FOTO: Astrid WallerVis mer

Karoline Dyhre Breivang:

Håndball-Karo om å føde: - Jeg var spent på om det kunne relateres til smerter jeg har kjent på håndballbanen

Mesternes Mester-favoritt Karoline Dyhre Breivang om seiersgleden, godt lagspill og livet etter håndballen.

Karoline Dyhre Breivang (38) er nok en dame de aller fleste kjenner til, enten om du er en ihuga håndballfan eller ei. Da hun ga seg på topp i 2017 kunne hun skilte med tittelen «den håndballspilleren med flest landskamper gjennom tidene» med hele 305 kamper på CV'en. Hun debuterte med det norske flagg på brystet allerede som 20-åring, og har siden imponert med sine eksepsjonelle håndballskills og brutale styrke som bakspiller. Fra 2013 til 2015 var hun også kaptein på landslaget.

Vi er med andre ord godt vant til å se dette råskinnet briljere på håndballbanen, med svetteperler i panna og håret oppsatt i en stram hestehale. Under årets EM-mesterskap i desember var hun også TV3s håndballekspert under mesterskapet.

- I håndball er det en ball av gangen som gjelder. Det krever mye krefter og mye energi å spille kamper og mesterskap, men det er faktisk verre å stå på sidelinja. Når du er ute på banen kan du i alle fall gjøre noe med det som skjer, sier Dyhre Breivang til KK.

Vi møter den energiske eks-håndballspilleren på Ekebergrestauranten i Oslo. Først står bildetakingen for tur, og 38-åringen nøler ikke med å verken klatre opp i vinduskarmen for å fjerne et element som kan forstyrre bildet - eller posere foran kamera selv.

Godt vant til media

- Hehe! Å ta sånne «rolige» portrettbilder som dette går helt fint. Nå kan jeg liksom bare stå og smile så fint jeg kan. Actionbilder fra håndballbanen derimot - det burde vært forbudt! Trynet blir jo bokstavelig vridd og vrengt i alle retninger. Det er et lite lekkert syn, ler hun før hun fortsetter å smile til kamera.

Fotografen instruerer henne, og ber henne holde hånda opp mot hodet.

- Så bra, da får jeg lurt inn litt snikreklame for Polar også. Greit å jobbe litt selv om man ikke er på jobb.

Nå jobber nemlig Karoline som nordisk sponsoransvarlig i Polar pulsklokker, noe hun er veldig godt fornøyd med. Livet på håndballbanen føles ikke like langt fra Polar som det gjerne kunne gjort med andre jobber. Hun setter pris på at hun fortsatt kan jobbe med noe innen sportsverden, selv om hun ikke lenger er utøver selv.

- Polar føltes som et bra sted å starte for å komme tilbake til «det virkelige liv», spesielt siden disse klokkene har vært en stor del av min hverdag gjennom hele karrieren. Jeg har brukt de for å klare å holde meg i den formen jeg har måttet være i for å være god nok, så det minner meg liksom litt på hva jeg har klart å oppnå.

LES OGSÅ: Derfor elsker vi håndballjentene

Ble mor i 2016

I tillegg til ny jobb og nye rutiner er det flere ting som har skjedd i Karolines liv i løpet av de siste par årene. I oktober 2016 ble hun mor for aller første gang til lille Jenny, sammen med samboeren som hun har holdt sammen med i ti år. Det å bli mor var helt overveldende, skal vi tro Karoline selv.

- Det var virkelig like fint som alle sier at det er. Å skulle bli så glad i et lite menneske på så kort tid var jeg tydeligvis ikke helt forberedt på. Når det å sitte og se på et menneske sove virker altoppslukende, da blir man nesten litt fascinert av hele den «få barn»-greia.

- Det er i alle fall ingen tvil om at Jenny fyller hverdagen med ekstremt mye glede. Jeg elsker å se hvordan hun utvikler seg for hver dag. Bare det at det liksom ikke følger med en bruksanvisning, og at dette lille mennesket er 100 prosent avhengig av deg.

- Du la opp håndballen kort tid etter at du fikk barn. Var det litt av grunnen til at du sluttet?

- Både ja og nei. Når man driver med idrett så vet man at man kommer til å bli pensjonere seg tidlig, så når man er 35 år og oppover handler det egentlig om å finne et godt tidspunkt å gi seg på. Jeg la jo opp på landslaget etter at vi vant EM-gull i 2014. Det fantes ikke noe bedre tidspunkt å gi seg, synes jeg.

Med Larvik føltes det derimot verre. Det er tøft å skulle avslutte noe man har drømt om siden man var 5. Det er skummelt når den dagen bare kommer nærmere og nærmere.

- Jeg hadde trent meg opp i god form etter svangerskapet, og følte jeg kom ganske lett tilbake på banen igjen. Når jeg i tillegg sitter med følelsen av å ha verdens beste jobb og muligheten til å leve ut drømmen min, da er det tøft å gi slipp på det.

Men det er en tid for alt. Karoline spilte ut sesongen med Larvik, så var det slutt.

- Det føles godt nå. Jeg er så glad for at jeg kan sitte å se tilbake på en karriere hvor jeg føler jeg har oppnådd alt jeg ville. Jeg ga meg mens folk hadde et positivt inntrykk, og jeg føler ikke jeg har ikke noe uoppgjort på håndballbanen. I tillegg har jeg en kropp som fungerer bra, tross fire kneoperasjoner og mange harde tak.

MESTERNES MESTER: Å konkurrere i Mesternes Mester er noe helt annet enn å spille på handballbanen. I MM er det mange 17.mai-øvelser og mye handler om flaks, men Karoline synes opplevelsen har vært helt fantastisk. FOTO: Astrid Waller
MESTERNES MESTER: Å konkurrere i Mesternes Mester er noe helt annet enn å spille på handballbanen. I MM er det mange 17.mai-øvelser og mye handler om flaks, men Karoline synes opplevelsen har vært helt fantastisk. FOTO: Astrid Waller Vis mer


Stappfulle tribuner. Jubelrop i fleng. Kubjeller og norske flagg. Å spille på et landslag som Norge gir deg som spiller et stadig kick med tanke på antall seiere og fans. Hvordan er det egentlig å ikke lenger få påfyll av dette stadige «kicket»?

- Jeg synes faktisk det føles utrolig deilig å slippe det i hverdagen. Det er selvfølgelig ingenting som slår en ordentlig seier med tusenvis av tilskuere etter timevis med trening, det er det man jobber for. Men på en annen side er det deilig å slippe de «svingningene». Man vet hva det koster å få stå øverst på pallen - at ingenting kommer av seg selv. I dag trener jeg fortsatt 5-6 dager i uken og elsker hva aktivitet gir meg, men det er noe med det å ha muligheten til å droppe en økt om jeg ikke føler for å gjøre den. Det går helt greit å stå over trening i to dager, for det har ikke lenger noen konsekvenser og det går ikke utover noen andre.

Karoline mimrer tilbake til de beste øyeblikkene fra håndballkarrieren. Spesielt godt husker hun semifinalen hun og Larvik vant mot Buducnost i Champions League i 2011.

- Den hallen vi spilte i var beregnet for 5000 tilskuere. Det var 7000 der den kampen. Heiaropene og trommeslagene runget over banen. Jeg kunne ikke en gang høre meg selv tenke, så jeg måtte telle med fingrene for å forstå hvordan vi lå an i kampen. Ved tribunene sto det militærpoliti for å passe på at alt gikk fint for seg og folk var helt ute av seg av begeistring.

Da hun var håndballekspert på TV 3 under EM i desember i fjor, innrømmer hun at hun ofte tenkte «åh, skal jeg aldri få føle på den helt spesielle stemningen igjen?».

- Det er trist, men samtidig vet jeg at det er ikke bare å møte opp til en EM-finale. Det er flere års jobbing, så det er fint å krysse av at man har gjort det, og det er fint å være tilskuer.

LES OGSÅ: Marit Bjørgen: - Jeg venter liksom bare på at Vibeke skal dukke opp igjen

Årets lagspiller

I 2012 ble Dyhre Breivang kåret til årets lagspiller på Idrettsgallaen. En gjev pris som markerer og verdsetter at du som person er en viktig brikke i spillet for å opprettholde et godt team og samarbeid. - Hva skal til for å bli en god lagspiller, synes du selv?

- Det handler om å se medspillerne sine. Jeg synes det er gøy å gi ros til de som ikke har spilt på en stund eller si til de ferskeste at de gjør det bra. Laget er ikke bedre enn det svakeste ledd, så det å backe andre er viktig. Det er viktig å spørre hvordan andre har det og ta vare på hverandre, for alle vil faktisk bli sett og føle seg bra.

- Det tror jeg egentlig gjelder på alle arenaer i livet, legger hun til.

- Jeg var spent på om fødesmerte kunne relateres til noen smerter man har opplevd på håndballbanen

Nå om dagen er Dyhre Breivang aktuell som deltaker i programmet «Mesternes Mester» på NRK, hvor tidligere toppidrettsutøvere fra alle slags idretter konkurrerer mot hverandre i ulike øvelser. Også her har 38-åringen markert seg med sin imponerende allsidighet, sterke fysikk og ikke minst; hennes pågangsmot og vilje. For hvordan lærer man egentlig å pushe seg selv så langt utenfor komfortsonen?

Karoline tror mye av det handler om å ha et mål. Er man ordentlig motivert på å nå et mål man har satt seg, da er men villig til å strekke seg ganske langt.

- Jeg synes det er fascinerende å se hva kroppen faktisk kan klare - både på og utenfor håndballbanen. Jeg var for eksempel spent når jeg skulle føde, om det kunne relateres til smerter jeg hadde opplevd på håndballbanen, eksempelvis det å ta korsbåndet eller få fingeren ut av ledd - for det har jeg jo gjort mange ganger. Men det skal sies at det var noe helt annet å føde et barn. Jeg måtte ha epidural, og var overbevist om at jeg skulle miste beina en periode der, ler Karoline.

Ellers har kravene håndballen har satt pushet henne til å oppholde seg mer utenfor komfortsonen. Håndball er en kompleks sport, og spillerne må være flinke til mye.

- Man må ha god utholdenhet, være sterk, god taktisk, håndball teknisk og beherske spillet i ulike faser. Det er mye jeg har villet innfri, og det har krevd mye av meg mentalt.

BLE MOR: Da Karoline skulle føde var hun usikker på om fødselen kunne sammenlignes med å ta korsbåndet eller få fingeren ut av ledd. FOTO: Astrid Waller
BLE MOR: Da Karoline skulle føde var hun usikker på om fødselen kunne sammenlignes med å ta korsbåndet eller få fingeren ut av ledd. FOTO: Astrid Waller Vis mer

- Når føler du deg egentlig svak?

- Det er jo ikke til å legge skjul på at jeg er et kontrollmenneske. Jeg forbereder meg alltid til ting og går gjennom scenarioer i hodet mitt mange ganger før det faktisk skjer. Så det er de gangene jeg ikke har gjort gode nok forberedelser at jeg fort kan bli stressa og føle meg svak.

Hun var bekymret for at våkennetter kom til å bli et stort problem da hun gikk gravid.

- Å ikke få sove nok om natten er en idrettutøvers største skrekk, men jeg har vært heldig. Jenny har sovet rundt fire timer sammenhengende hver eneste natt siden hun ble født, og selvfølgelig mer etter hvert. Man klarer mye når man er innstilt på det.

Arvelig belastet

Helt fra Karoline var rundt fem år gammel har hun hatt en drøm om å bli proff håndballspiller. Gjennom barndommen var hun faktisk den eneste i klassen som spilte håndball, men hun har hele tiden visst at hun har hatt et ekstra talent.

- Jeg er jo litt arvelig belastet med både en mor og en far som har vært aktiv innen håndballen. Jeg har vært i hallen siden jeg var en uke gammel, så det er kanskje ikke tilfeldig at jeg ble tiltrukket akkurat dette miljøet.

- Du sier du selv er arvelig belastet - tror du datteren din Jenny kommer til å gå den samme veien som deg?

- Hun blir nok introdusert for håndball, ja, men hun skal absolutt få finne ut av ting selv og gjøre det hun har lyst til å gjøre. Jeg blir overhodet ikke skuffet hvis hun velger å ikke drive med det eller ikke blir god.

Ofret noe

Med toppidrett i fokus er det naturligvis mye annet man må velge bort for å oppnå det man vil. I ungdomsårene er det gjerne mye festing og andre aktiviteter som folk er opptatt av.

- Føler du at du har ofret noe for karrieren?

- Nei. Det har sikkert vært en hyttetur eller en fest jeg har takket nei til, men når du får spille OL-finale for verdens beste lag, så tenker du ikke særlig mye på den hytteturen. Det viktigste for meg har alltid vært å spille håndball, jeg har hatt mange venner som har gjort det samme, så da har valgene vært enkle. Alt annet kan jeg jo gjøre nå.

- Ja, hva nyter du nå som du ikke kunne før?

- Det er uten tvil frihelg. Når det er fredag nå, så er det fredag. Alt jeg gjorde før i helgen var for å være best mulig rustet til å spille neste kamp. Hva jeg spiste, når jeg la meg, alt var nøye planlagt og handlet om forberedelser. Det å kunne ta helgen som den kommer og ha helt ro i sjela - det er litt godt.

LES OGSÅ: Birgit Skarstein: - Jeg har fått livet i gave

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: