DRØMMETUR: Den 10. august 2018 nådde Hanifa (24) drømmemålet. Å bli den første afghanske kvinnen på toppen av det 7492 meter høye Mount Noshaq. FOTO: Vibeke Sefland
DRØMMETUR: Den 10. august 2018 nådde Hanifa (24) drømmemålet. Å bli den første afghanske kvinnen på toppen av det 7492 meter høye Mount Noshaq. FOTO: Vibeke Sefland Vis mer

Afghanske kvinnekamp:

Hanifa (24) er analfabet og ble tvangsgiftet som 15-åring

Nå er hun den første afghanske kvinne som har nådd toppen av landets høyeste fjell.

Høyt oppe under den blå himmelen, hopper en ung kvinne i dunjakke og svære klatresko rundt i en vill seiersdans. Hun merker verken kulde eller forfrosne tær, der hun vaier det røde, grønne og sorte flagget.

Det er den 10. august 2018, og Hanifa Yousoufi (24) har nådd drømmemålet. Å bli den første afghanske kvinnen på toppen av det 7492 meter høye Mount Noshaq.

– Å se Hanifa stå der og vaie det rødgule flagget mot den blå himmelen var sterkt, sier den norske fjellklatreren og Norrøna-ambassadøren Vibeke Sefland, som sammen med fotograf Sandro Gromen-Hayes, hjalp Hanifa helt til topps. Hun er svært imponert av Hanifa.

LES OGSÅ: Historien om Roald Amundsen og eskimo-pigene

Fattigjenta

Og hun har all grunn. Veien til toppen har vært alt annet en lett for jenta fra en av Afghanistans aller fattigste familier.

Som en av seks søstre og to brødre, har hun aldri fått gå på skole. I åtte år, fra Hanifa var fem, levde familien som flyktinger i Pakistan. Hanifa og søstrene fikk sjelden være ute og leke. De flyttet ofte og huseierne de leide bolig av, likte ikke bråk fra «fattigungene» verken i hagen eller på de støvete gårdsplassene.

– Barna til dem vi leide hos hadde alltid fine nye klær, husker Hanifa. De ville ikke leke med oss fattigunger.

Da hun fylte 15 år ble hun giftet bort. Fire år senere rømte hun tilbake til sine foreldre.

NY SJANSE: Hanifa vokste opp i fattigdom og fikk ikke gå på skole, nå har livet åpnet seg opp. FOTO: Lukassz Kocewiak
NY SJANSE: Hanifa vokste opp i fattigdom og fikk ikke gå på skole, nå har livet åpnet seg opp. FOTO: Lukassz Kocewiak Vis mer

Selvmordsbomber og veibomber

En venn fortalte henne om Ascend Athletics, en organisasjon som jobber med lederutvikling for jenter gjennom klatring og fysisk aktivitet. Det vekket Hanifas interesse.

– Jeg fikk kjempelyst til å være med i en gruppe med bare jenter, slik at jeg kunne få lov til å være meg selv, og uttrykke meg fritt uten bestandig å være redd, sier hun.

Foreldrene hennes uroet seg for hennes sikkerhet.

Det kan være farlig for afghanske jenter å drive med den type aktiviteter. I tillegg er Afghanistan en uoversiktlig krigssone. Det er ikke trygt å bevege seg ute. Hver dag eksploderer selvmordsbomber og veibomber. Risikoen for å bli rammet er stor.

Fikk bakoversveis

Det skulle vise seg at Hanifa hadde et naturtalent. Allerede etter noen måneder i Ascend fikk hun bli med i et lite team som forberedte seg til å takle Mount Noshaq. Ekspedisjonen skulle ledes av Vibeke Andrea Sefland fra Norge og Emilie Drinkwater fra USA.

Men da Hanifa første gang fikk se det 7492 meter høye fjellet på nært hold fikk hun et sjokk.

– Det var helt fantastisk, sier hun. Så vakkert. Og så enormt høyt. Jeg ble skremt, men jeg sa til meg selv: Hanifa, den toppen skal du opp på!

Taliban angriper.

I nesten 30 år, helt frem til 2009, har det av politiske årsaker vært så godt som umulig å bestige Noshaq. Heller ikke denne gangen vil det bli lett, skal det vise seg. Selv om Hanifa og teamet har forberedt seg for ekspedisjonen i flere år.

Dagen før de skal fly inn til basecamp, har Taliban skutt ned to afghanske helikoptre i området. Det fører til at klatrerne blir nødt til å lande på en annen flystripe, langt inne I fjellene. Men de kommer frem. Etter hvert.

7 august begynner de oppstigningen. I starten går det fint. Men da de nærmer seg camp 2 blir Hanifa plutselig dårlig. Hun spyr og spyr.

Hun har fått høydesyke, alle fjellklatreres skrekk. Å fortsette oppover vil nå være direkte livsfarlig.

– Du må ned til camp 1 igjen for å bli frisk, konstaterer Vibeke.

NY ENERGI: – Jeg var så trett, jeg visste knapt hvor toppen var. Men da Vibeke viste den til meg fikk jeg ny energi, forteller Hanifa. FOTO: Sandro Gromen-Hayes
NY ENERGI: – Jeg var så trett, jeg visste knapt hvor toppen var. Men da Vibeke viste den til meg fikk jeg ny energi, forteller Hanifa. FOTO: Sandro Gromen-Hayes Vis mer

Nede på camp 1 gir høydesyken seg, men teamet har nå fått nye problemer.

Man har oppdaget at de to andre jentene ikke er sterke nok. De vil ikke klare å komme seg opp til toppen i tide og må bli igjen i basecamp, mens Hanifa fortsetter mot toppen. Det er sårt men nødvendig.

Nå er de kun tre igjen. Hanifa, Vibeke Sefland og fotografen Sandro Gromen-Hayes.

På camp 2 får enda Hanifa en trist beskjed: Hjembyen hennes, hvor familien bor, er blitt angrepet av Taliban.

Hanifa blir urolig og lei seg. Snørr og tårer blander seg og fryser fast i ansiktet hennes i den isende vinden. Men Vibeke gjør sitt beste for å trøste, og snart er Hanifa i gang igjen. Og det viser seg å være verdt det.

– Veien opp derfra var så vakker at jeg noen ganger følte en intens impuls til å kaste meg ut fra fjellet og «seile på vingene», som en fugl i den klare blå luften, sier Hanifa og viser med armene hvordan hun flyr.

– Men så tenkte jeg, hvordan skal jeg da komme meg opp igjen? ler hun.

Nå dør jeg!

På vei opp til camp 4 holder det igjen på å gå galt.

De må passere et ekstremt bratt og vanskelig parti. Masse snø, sterk vind, og løse steiner gjør det vanskelig å få feste for skoene. Hanifa sklir og blir plutselig grepet av panikk der hun ser ned på de sorte piggene 5000 meter nedenfor.

Hun er helt sikker på at hun ikke vil komme levende derfra.

– Jeg husker at jeg tenkte: Nå dør jeg, sier Hanifa. Men hun holder masken, biter sammen tennene og gråter stille inn i skjerfet. Ingen aner hvor redd hun er.

Så, en time før solen går ned siste dagen får hun et valg av Vibeke. På en time kan de rekke toppen. Men da må de gå ned igjen i mørke.

– Det går opp, ned, opp, ned, og der har du Noshaq toppen, peker Vibeke med hånden. Vil du dette eller skal vi bare ta et bilde her, og gå ned igjen?

– Jeg var så trett, jeg visste knapt hvor toppen var. Men da Vibeke viste den til meg fikk jeg ny energi, forteller Hanifa. Jeg hadde lovt meg selv at jeg skulle gjøre drømmen min til virkelighet, og ville heller ikke skuffe teamet. Så jeg bare måtte komme meg opp dit.

LES OGSÅ: Bjørn fikk ALS: - jeg har et mål om å bli den første med diagnosen som blir frisk

Racet mot toppen

Den siste biten opp er det kun Vibeke, og hun. De klatrer raskt og målbevisst. Og så til slutt kommer øyeblikket Hanifa så lenge har ventet på. Nå står hun endelig der i snøen i solskinnet, mot den åpne blå himmelen.

Hun danser og hopper og synger av glede. Kysser flagget, så bakken, så fjelltoppen. Hele kroppen skjelver. Om det er av glede eller kulde vet hun ikke.

– Jeg ville aldri ned derfra igjen, forteller Hanifa. Jeg ville vise hele verden hvor sterke vi afghanske kvinner er. Hva vi kan klare.

– Men etter hvert ble det så kaldt at jeg ble nødt til å gi meg. Hun smiler.

Hun husker fortsatt ikke hvordan hun kom seg ned til camp 4 igjen. Bare at hun fikk hjelp av Vibeke. Føttene hadde grodd fast i snøen.

– Men hva var det du sang der oppe, spør Vibeke etterpå?

– Jeg takket gud, svarer Hanifa med et lykkelig glis.

LES OGSÅ: Takket være hunden Vito lever hun godt med angsten

Ikke for pyser

Hanifa er en heltinne, men av sikkerhetsgrunner må hun være det utenfor offentligheten i hjemlandet. Hun håper allikevel på å være et forbilde for afghanske kvinner både hjemme og i resten av verden.

– Jeg vil si til dem at de skal følge sine drømmer, sier Hanifa. At afghanske kvinner kan få det til. Vi er sterke!

– Livet som kvinne i et krigsherjet Afghanistan, er ikke noe for pyser, sier Vibeke. Vi andre kan dra hjem igjen til trygge forhold, Hanifa og jentene er faktisk nødt til å fortsette å leve her. Men Hanifa har vist en hel verden hvor sterke afghanske kvinner, og hva de er i stand til å oppnå. Hvordan de kan reise seg fra de utrolig vanskelige forholdene de møter til daglig, og skape seg en bedre fremtid.

TIL TOPPS: Av en større gruppe, var det bare Hanifa og to til som nådde toppen. FOTO: Vibeke Sefland
TIL TOPPS: Av en større gruppe, var det bare Hanifa og to til som nådde toppen. FOTO: Vibeke Sefland Vis mer

Syre og knivstikking

Hanifa forsørger nå hele familien med jobben som programassistent i Ascend. Men selv hun som er så modig, er redd for å gå hjem fra jobben når det er blitt mørkt.

– Nabolaget mitt er ikke trygt, og det finnes mange «dårlige» menn her. Hvis de får greie på hva jeg driver med, at jeg er skilt, eller bare at jeg jobber for utlendinger, kan de for eksempel finne på kaste syre i ansiktet på meg eller stikke meg med kniv, sier hun. Hanifa viser en stikkbevegelse mot hjertet.

Foreldrene hennes er stolte av henne.

– Hva skal du finne på neste gang da, pleier faren min å spørre, ler Hanifa.

Og han har god grunn til å lure. For tross høydesyke og forfrosne tær, har hun planer om nye toppturer i nær fremtid.

Og drømmemålet er Mount Everest.

Ekspedisjonen ble organisert av den ideelle organisasjon Ascend Athletics, etablert av Marina Kiełpiński LeGree, som driver med lederutvikling hos jenter, gjennom klatring og fysisk aktivitet.

Intervjuet ble gjort på Skype og tolket av programkoordinator og teamkamerat i Ascend, Freshta Ibrahimi. Freshta var også med på turen men ble av fysiske årsaker igjen i Basecamp helt fra starten. Med på intervjuet var også Vibeke Sefland.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: