De fleste ser for seg å bo sammen med én person – og at det i seg selv byr på nok utfordringer. Hanne Fonnes (31) derimot, bor sammen med to menn i en leilighet i Sandnes. Hun har også en kjæreste, som bor i Nord-Norge.

Hanne møtte eksmannen sin i 2009, og de giftet seg i 2014. Året etter, ble mye endret.

Hanne hadde en spirituell opplevelse som førte til at hun innså at hun har vært polyamorøs hele livet – uten å være klar over det.

– Der og da innså jeg at min drøm er å leve livet mitt som polyamorøs. Jeg ønsket å lage min egen familie med flere voksne. Det gir meg en trygghet å føle nærhet til flere personer samtidig – denne opplevelsen gjorde meg bevisst på at jeg har evnen til å elske flere, sier hun, og legger til:

– Polyamori er ikke så vanlig i Norge, ennå, og jeg kan forstå at folk synes at det er annerledes. Men det fungerer litt på samme måte som å ha flere venner: Om du har en bestevenn, og får en ny venn, betyr det ikke at du elsker bestevennen din mindre av den grunn. Jeg ser på kjærlighetsforhold på samme måte.

LES OGSÅ: - Mange kvinner opplever at de må forsvare valget om å bli sammen med en yngre mann

Må være åpne med hverandre

Anita Skrautvol, psykologspesialist og spesialist i klinisk sexologi, forklarer at hovedutfordringer for mange som lever sammen i polyamorøse forhold, kan være logistikk og prioriteringer.

– Det er flere personer å ta hensyn til, og tiden skal fordeles på en ålreit måte mellom alle. Det krever noen ganger veldig konkrete løsninger som felles kalendere og familieråd eller planleggingsmøter. Dette er en logisk konsekvens av å leve sammen med flere voksne, og muligheten for misforståelser øker naturligvis proporsjonalt med antall involverte personer, sier Skrautvol, og fortsetter:

– De som praktiserer god poly klarer å opprettholde god og jevn kommunikasjon. Alle har egne behov og grenser, og da er det viktig å være åpne med hverandre og respektere den enkeltes behov, uten å gå for mye på akkord med sine egne. Kommunikasjonen kan bli vanskelig om man ikke har kontakt med, eller klarer å forklare hvordan man ønsker å ha det. Om det er på plass, kan det opprettholdes en generelt god stemning og flyt av kjærlighet som smitter over på alle.

Skrautvol forklarer at noen personer har så mye kjærlighet å gi, at det kan føles feil å være nær kun én person. I mange monogame forhold kan begge føle et press fra partneren, fordi den andre personen har for høye forventninger, og krever «full pakke» – at de skal “være alt” for hverandre.

– Fordelen med å være i et polyamorøst forhold, er at man kan anerkjenne og sette pris på det man får fra hver enkelt, og håpe at partnerne utfyller hverandre, slik at man får dekket ulike behov i ulike situasjoner. Om man lever i et forhold som Hanne, er det viktig at mennene trives med hverandre – det hjelper ikke om de kun passer godt med henne. Det er en del hensyn som må tas til den første partneren, når en partner nummer to kommer inn i bildet.

Møtte sin andre samboer via Tinder

I 2016 bestemte Hanne og ektemannen at de skulle ha et åpent forhold. Hun opprettet en profil på Tinder, hvor hun skrev at hun var lykkelig gift i et åpent ekteskap, også la hun ved bilde av seg selv og ektemannen.

– Ganske raskt matchet jeg med Kåre, og begynte å snakke med han. Han var singel, og nysgjerrig på meg, så vi traff hverandre et par ganger alene først. Deretter lot jeg han og mannen min få møte hverandre, sier Hanne, og tilføyer:

– De gikk bra overens. Mannen min var med på hele prosessen – han har sett alt Kåre og jeg har skrevet til hverandre, og vi har hatt en åpen tone hele veien.

– Hva slags tilbakemeldinger har du fått på Tinder?

– Det var ganske mange tok kontakt, men omtrent halvparten av henvendelsene var basert på folks nysgjerrighet. Jeg synes ingen har vært ufine, og jeg har ikke problemer med å svare på spørsmål – folk er jo bare oppriktig nysgjerrige. Det har blitt mange fine samtaler ut av det.

– Det eneste jeg krever, er at vi er åpne med hverandre,

Hanne og ektemannen valgte å skille seg i 2017. Han ville flytte hjem til Nord-Norge, så de bestemte seg for å fortsette som kjærester. På dette tidspunktet bodde hun sammen med Kåre, og i sommer møtte hun Alexander, som ganske raskt flyttet inn sammen med dem. Alle tre sover i samme seng, som er slått sammen med tre madrasser.

– Alexander er også åpen for å møte andre – vi ønsker ikke å begrense hverandre. Det eneste jeg krever, er at vi er åpne med hverandre, og at jeg får vite hva som skjer. Da slipper man å bekymre seg og undre over ting. Jeg eier ingen, og mine samboere og kjæreste, velger selv hvor mye tid de vil bruke med meg, og omvendt.

– Mange par sliter med å få nok tid til hverandre, og de er «bare» to. Hvordan klarer dere det?

– Det er fordelen med å bo sammen, alle tre. Vi hører hjemme her, og vi er flinke til å finne på ting og planlegge sammen – vi kommuniserer like mye som alle andre par, og har en gruppechat som heter «family». Der skriver vi handlelister, og sender hverandre memes og jokes, ler Hanne.

– Vi synes det er kjempepraktisk å bo sammen alle tre

Hanne forteller at de fleste vet om måten de lever på, men at det ikke er noe som snakkes høyt om i familien. Allikevel har hun ikke problemer med å være åpen om det.

– De fleste jeg snakker med er bare nysgjerrige, men vi har opplevd én person som ble helt hysterisk over at jeg delte en artikkel om oss på Facebook. Jeg er nestleder i PolyNorge, og vi jobber med å fremme kunnskap om polyamori, slik at det blant annet skal komme med i seksualundervisningen på skolen. Det er jo et alternativ ikke så mange vet om ennå.

Samfunnet er ikke skapt for at man skal være i et forhold med mer enn én person, derfor har ikke Hanne, Alexander og Kåre de samme rettighetene som mange andre par.

– Vi kan for eksempel ikke kjøpe et hus sammen. Om vi skulle ha gjort det, måtte vi ha opprettet en organisasjon først, og tatt opp et lån, og det hadde blitt andre betingelser, sier hun, og fortsetter:

– Vi synes det er kjempepraktisk å bo sammen alle tre. Man er sjelden alene, alle utgifter blir mindre, og vi deler på ansvar som husarbeid og lufting av hundene. Jeg kan ikke se noe negativt i å bo med mer enn én partner.

– Blir det mye krangling?

– Det som skjer når man er tre, og ikke to, er at det oftere blir en diskusjon, fremfor en krangel. Det er mye lettere å krangle når man er to, da kaster man bare ballen frem og tilbake. Når man er tre, vil det som regel være én person som lytter, som kan se situasjonen utenfra, og derfor komme med fornuftige innspill. Vi har aldri hatt en stor krangel.

LES OGSÅ: Menn er nøkkelen til om et forhold feiler eller lykkes

Mange skjuler at de er polyamorøse, i frykt for fordommer

– Hvorfor tror du at noen personer er skeptiske til polyamori?

– I vårt samfunn i dag, er “det vanlige” å være i monogame forhold. Den normen står veldig sterkt. Det tosomme romantiske gjennomsyrer for eksempel kulturuttrykk som film og bøker. Folk flest vet så lite om poly samlivsformer, at deres egen følelse av hvordan de tror det ville vært for dem, eller antakelser som er direkte feil, om hva det er og ikke er, gjør at mange ser på det med alt fra lett misbilligelse, til misunnelse eller regelrett aggresjon, forklarer Skrautvol, og fortsetter:

– Mange personer var også skeptiske til for eksempel homofili, men nå begynner de fleste å se på det som en naturlig og ålreit måte å være på, fordi det etter lang tids kamp (som fortsatt ikke er over) nå er mer åpenhet og aksept, og tilgang på informasjon og forbilder som kan knuse fordommer som sto sterkt hos de fleste tidligere.

Det er per i dag ganske få polyamorøse personer som er åpne om livssituasjonen sin, i frykt for å møte på fordommer og antakelser fra folk, som ikke stemmer.

– Mange har brent seg på dette, og derfor holder de tilbake. Og det fører til at det blir færre historier ute i folks dagligliv. Heldigvis finnes det noen polyamorøse forbilder, som tør å vise folk hvordan de lever, og som tar de eventuelle belastningene det kan medføre slik samfunnet reagerer per i dag. Det har også begynt å komme små drypp av polymåter å leve på i serier og film de siste årene.

Mange blir stilt overfor et ultimatum, uten å tenke over at det finnes flere valgmuligheter

De aller fleste sklir inn i den monogame tosomheten uten å aktivt ta stilling til om det er det som vil fungere best. De færreste tenker over poly som en mulighet.

– Mange par sliter i monogame forhold – det er for eksempel mange som er utro, og det er ikke uvanlig å føle at det er en selv det er noe galt med, fordi man kunne tenke seg å møte flere partnere. Noen opplever å forelske seg i en kollega, selv om man har det kjempefint med ektefelle og barn hjemme. Da vil samfunnet presse deg til å ta et valg: Enten må du skilles og forlate familielivet, eller så må du dumpe forelskelsen på jobb, sier Skrautevol.

I en slik situasjon, er det nok svært få som hadde spurt ektefellen om det er greit å innlede et forhold med kollegaen på jobb, til tross for at det vil være full åpenhet om den nye relasjonen.

– Mange ser ikke på det som en mulighet, og nettopp det prøver jeg å hjelpe folk med. For de fleste kommer det litt brått på at partneren plutselig ønsker å involvere nok en partner på åpent og etisk vis. De må gå i seg selv, og kjenne på om det blir for ubehagelig å skulle åpne for noe de aldri hadde trodd at de skulle kunne trives i. Det er en ærlig sak at folk er ulike her, og ofte skiller lag – samtykke er en helt nødvendig del av det hvis noe skal kunne kalles poly, og ikke for eksempel utroskap eller manipulasjon, sier Skrautvol.

Skrautvol forklarer at det hender at enkelte får seg en positiv overraskelse, og for eksempel synes de at det er trivelig å bli kjent med nye personer, og la dem bli en naturlig del av livet, samtidig som de beholder forholdet til opprinnelig partner.

– Jeg møter så mange som sliter med forholdene sine, det er helt tragisk. Min drøm er at det om 20 år vil være en generasjon unge som får muligheten til å kjenne på hva de føler og trenger, og at de kan finne partnere som ønsker det samme, helt fra start. Jeg gleder meg til at det blir mer vanlig, istedenfor at så mange har forhold på si, eller betaler for sex. Det er dessverre ganske vanlig nå. Jeg tror at slik åpenhet ville ha spart mange for mye lidelse.

Skrautvol forklarer at hun har møtt mange par som har vært gift i årevis, men som har utviklet forskjellige behov. Om den ene parten ønsker å få inn en ny partner, mens den andre absolutt ikke kan tenke seg det, men heller ikke vil avslutte forholdet, kan det bli vanskelig.

– Jeg håper å se færre av disse parene i fremtiden, ved at det blir mer tilgjengelig informasjon om poly relasjonsorganisering. De fleste fortsetter nok å leve i monogame forhold, men det er mye kulere om man gjør det som et bevisst valg.

LES OGSÅ: 10 former for bedrag som kan være like ødeleggende som utroskap

– Jeg har ikke samvittighet til å få egne barn

Foreløpig har ikke Hanne et ønske om å få barn, men hun har tenkt igjennom hvordan hun ville ha løst det om hun en dag ønsker å bli mamma.

– Jeg har ikke samvittighet til å få egne barn, men det er ikke fordi jeg er polyamorøs, det er fordi det allerede finnes tusenvis av barn som ikke har foreldre, eller som har foreldre som ikke bryr seg. Jeg personlig mener at det er egoistisk å lage unger selv, fremfor å stille opp for de som allerede er her. Jeg vil gjerne at vi skal bli fosterforeldre når tiden er inne, og det føles rett.

Hanne mener at det er en stor fordel å være flere enn to dersom man skal få en baby – da er det flere som kan dele på ansvaret.

– Du blir ikke like utslitt, fordi du har flere å spille på, og det blir mulig å sove en hel natt. Det er jo slik at vi mennesker er flokkdyr; vi er skapt for å hjelpe hverandre. Og da må man nesten bo sammen. Det var så mye vanligere før, det gjør vi jo ikke nå lenger. Nå sitter sammen to og to, eller én og én.

– Hvis du hadde hatt et ønske om egne barn, hvordan ville dere ha løst det?

– Om jeg hadde blitt gravid nå, når jeg har to samboere og én kjæreste, ville alle ha vært potensielle fedre. Og da ville barnet ha fått fire foreldre. Hvem som er den biologiske faren er ikke så viktig, det som former barnet er kjærligheten og tiden du gir.

Hanne forklarer at det å leve i et polyamorøst forhold gir henne mye trygghet – de kan være åpne om alt.

– Vi er ærlige med hverandre, og ingen er redde for å si ifra om noe – ingenting er skamfullt. Alle får lov til å være seg selv, og vi behandler hverandre med respekt.

Hvordan er det å vokse opp i en polyamorøs familie?

Elisabeth Sheff er en av verdens fremste eksperter på polyamori, og hun har blant annet forsket mye på barn i polyamorøse familier. Forskningen viser at det er lite som skiller «polybarna» fra de som vokser opp med to foreldre i et monogamt forhold.

– Forskningen viser at barna i polyamorøse familier, jevnt over er noe mer kompetente i relasjon – at de er mer åpne, og flinkere til å kommunisere. Bortsett fra det, er utfallet omtrent likt, sier Skrautvol.

Skrautvol forklarer at mange av disse barna opplever det som positivt å ha flere voksne å spille på; om den ene er sliten og har lite overskudd, har barnet to eller flere andre voksenpersoner å henvende seg til, som kan bidra med lekser eller følge barnet til fritidsaktiviteter, og så videre.

– Mange av disse barna opplever det å ha flere ulike rollemodeller som en stor fordel. Det kan være vanskelig å være åpen om familiesituasjonen blant venner og andre personer man omgås, men det er generelt ikke et stort problem, barna og undommene regulerer dette stort sett fint selv.

LES OGSÅ: Derfor er lykkelige menn utro

Slik bør man snakke med barna om situasjonen

– Hvilke utfordringer kan dukke opp om en kvinne som er i et forhold med flere menn, ønsker seg barn?

– Samfunnet legger mye vekt på biologi, men vi vet at voksenpersonene barnet vokser opp med, er de barnet knytter seg til, gitt at de voksne investerer i, og legger til rette for det. Alle som for eksempel har adopterte barn, er i praksis barnets foreldre, selv om barnet også har biologiske foreldre, forklarer Skrautvol.

Noen polyamorøse familier jobber for at tre voksne kan være juridiske foreldre for et barn, for å beskytte både egne og barnets rettigheter. Skrautvol mener at det ikke trenger å være komplisert å ha mer enn to foreldre i samme hjem – barn er som regel veldig tilpasningsdyktige og greie, det er voksne som gjør ting komplisert.

Lynn lever i et polyamorøst forhold: - Da jeg var syk «kommanderte» jeg mannen min ut på damejakt

– Hvordan man skal snakke om det til barna er noe hver enkelt må bestemme seg for, men det er viktig med åpenhet hele veien. Ettersom personene i disse miljøene ofte er veldig åpne, tror jeg at de færreste skjuler sannheten for barnet, men tilpasser informasjonen ut ifra barnets alder. Det er jo mange barn som vokser opp med bonusforeldre, og dette blir litt av det samme, bare at foreldrene bor sammen, og de ikke er i konflikt med eksen, sier Skrautvol, og fortsetter:

– Det er også viktig å presisere at på samme måte som gode monogame foreldre ikke introduserer sin seksualitet for sine barn på upassende måter, gjør heller ikke gode poly-foreldre dette, selv om åpenhet er et ideal. Dette er en vanlig fordom, som det er viktig å imøtegå. Grenser er snarere snakket oftere om, og tatt hyppigere stilling til, er min erfaring.

Saken om Hanne ble først omtalt på www.byas.no

Til info: Alle mennene er inneforstått med reportasjen, og ønsker ikke å uttale seg.