Psykologi:

Har du alltid dårlig samvittighet?

Ligger du søvnløs fordi du ikke klarer å gjøre mamma glad, ikke har fått bakt kake til foreldremøtet eller har sagt nei til sjefen? Da bør du ta en runde med deg selv.

Har du alltid dårlig samvittighet?
Publisert

Dårlig samvittighet er en ubehagelig følelse av å ha gjort noe som går utover andre eller deg selv, eller som strir mot dine egne eller andres verdier. Eller å ha latt være å gjøre noe du selv eller andre synes du burde ha gjort.

Det skriver psykoterapeut og tidligere prest Ilse Sand i sin bok «Venlige øjne på dig selv».

Men aller først kan vi fastslå at dårlig samvittighet i utgangspunktet er en meget god ting. Som Ilse Sand også skriver:

– Hvis din dårlige samvittighet står i forhold til noe du har gjort eller latt være å gjøre, er det en reell skyldfølelse. Har du dyttet til en annen i køen, og din dårlige samvittighet får deg til å snu deg og be om unnskyldning, er alt i orden. Hvis du får skyldfølelse når du spiser napoleonskake midt i slankekuren din, kan din dårlige samvittighet dytte deg i riktig retning.

Jo, det er normalt å ha dårlig samvittighet

Det er noe galt hvis folk aldri har dårlig samvittighet. Det er noe man kan se hos for eksempel psykopater og narsissister.

På den helt andre side ser man folk som får dårlig samvittighet av stort sett alt, og som påtar seg ansvaret for altfor mye.

– Det finnes de som får dårlig samvittighet på grunn av ting de overhodet ikke har noen innflytelse på, eller der den dårlige samvittigheten de får, ikke står i forhold til det som er skjedd, framholder Ilse Sand.

Det kan være en mamma som får svart samvittighet fordi datteren stryker til eksamen. Hun tror at det er hun som ikke har oppdratt datteren skikkelig, ikke har gitt henne kjærlighet nok, ikke har hatt overskudd, og så videre. Det kan også være at du føler at det er ditt ansvar å sørge for at de gamle foreldrene dine er lykkelige.

Men det er altså en del ting du ikke bør ta på deg skylden for, og dermed heller ikke få dårlig samvittighet for. For eksempel:

– At du har de følelsene du har (du kan ikke velge følelser fra eller til).

– At et annet voksent menneske i din nærhet lever et utilfredsstillende liv (alle voksne mennesker har selv ansvar for at de lever et liv som gjør dem glad).

– At du har begrensninger (man kan ikke gjøre mer enn man er i stand til).

Vær nøye med hva du faktisk tar ansvar for

Ok, så er det på plass. Men hva så hvis man likevel har dårlig samvittighet av alle de gale grunnene?

Da har Ilse Sand strategier som du kan jobbe med. En av dem handler om å jobbe med de oppfatningene du har.

– Det er noen som har feilaktige oppfatninger. For eksempel om at «barn med en god mor alltid klarer seg bra», og da er det jo ikke så rart om du mener at du ikke har gjort god nok morsjobb dersom barna har en dårlig dag. Du kan også mene at det ikke er riktig å være glad hvis en du er glad i, har det fælt, sier Sand. Dersom du først får øye på slike oppfatninger hos deg selv, har du også mulighet til å se at de ikke er hensiktsmessige.

En annen måte man kan jobbe med sin dårlige samvittighet på, er å fordele ansvaret på andre.

– Hvis du for eksempel har det med å få dårlig samvittighet for at barnet ditt har problemer med skolearbeidet, kan du tenke over hvem som også har ansvaret. Det kan være pappa, som lar barnet gjøre som det vil, besteforeldrene, som ikke støtter, en upedagogisk skolelærer, en genetisk disposisjon for lesesvakhet og så videre. Kanskje finner du da ut at du selv har rundt 20 prosent av skylden, fordi du ikke alltid tar konflikten som omhandler leksene, sier Ilse Sand.

Men hvorfor føler noen så mye skyld og dårlig samvittighet?

– Det er en form for overansvarlighet, og det er sikkert noe som har fulgt med siden man var helt liten, mener Sand. En årsak kan være at man har hatt underansvarlige foreldre, og derfor vært vant til å ta på seg ansvar fra man var barn. Og det mønsteret fortsetter man så å følge opp i voksen alder, hvis man ikke får gjort noe med det.

Mange vet ikke at de er overansvarlige. For dem er den dårlige samvittigheten blitt en slags normaltilstand, så hvordan vet man om man overdriver?

– Det kan hende at du føler deg tynget når du har vært sammen med bestemte mennesker, fordi du tar på deg for mye ansvar for relasjonen. Og har du har tendens til å bli deprimert, stresset og utbrent, er det stor sannsynlighet for at du tar på deg altfor mye ansvar. De tre tilstandene er et uttrykk for at du har strevd for mye for lenge, sier Ilse Sand.

Da er det god grunn til å stoppe opp. Sand påpeker at du som overansvarlig ofte tiltrekker deg underansvarlige. Det kan ende med at du befinner deg i en følelsesmessig skvis, der du er omgitt av underansvarlige foreldre på den ene siden og underansvarlige barn på den andre.

– Som overansvarlig vil du ofte ha hatt foreldre som var underansvarlige. Samtidig risikerer du som overansvarlig i neste omgang å ta ansvaret fra barna dine, slik at de blir underansvarlige, advarer Ilse Sand. Vær altså nøye med hva du faktisk tar ansvar for.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer