OFFERROLLEN: For noen blir det en slags livsstil. FOTO: Scanpix.com
OFFERROLLEN: For noen blir det en slags livsstil. FOTO: Scanpix.comVis mer

Offerrollen:

Har du en «det er så synd på meg-venninne»?

Noen setter seg selv i offerrollen uten å vite det.

Har du en venninne, kjæreste, mor eller far som stadig befinner seg i «offerrollen»? Det kan være slitsomt, frustrerende og vondt å se på at noen rundt aldri tar tak i problemene sine, men heller skylder på omgivelsene, men du kan gjøre noe for å hjelpe.

- En «offerrolle» er et begrep som stammer fra det engelske ordet underdog. Det innebærer at en person skyller på omgivelsene sine, om ansvarsfraskrivelse og om det å synes synd på seg selv. De i en «offerrolle» henter sympati fra andre og det innebærer også en viss manipulasjon; det er vanskelig å bli sinte på dem, det er vanskelig å hamle opp med dem på samme måte som du gjør med andre, sier gestalterapeut Tina Larsen, som driver Livet Ditt Gestalterapi – senter for mental helse.

Hun påpeker imidlertid viktigheten av å skille mellom det å sitte fast i en slik rolle eller stadig havne der når ting blir vanskelig, og det å tillate seg å være der i situasjoner da vi faktisk trenger det. Sistnevnte er et sunnhetstegn, førstnevnte kan være ødeleggende.

- For noen mennesker så forblir man i en slik rolle – det blir på en måte en livsstil. Men noen ganger så er det okay å være i den rollen, og det er riktig å få lov til å være et offer – å få litt ekstra sympati. Det er viktig at vi klarer å ta den rollen når vi trenger den, sier hun.

LES OGSÅ: Blir deprimerte av kjærlighetssorg

Er der fordi det fungerer

Larsen tror man sjeldent bevisst inntar «offerrollen», men at man samtidig kan falle inn i et mønster der man lærer seg at det å være offer fungerer. Man får sympati, man får hjelpen man trenger og man slipper å forholde seg til det vanskelige selv. Da er det i grunnen ikke rart man søker seg tilbake dit neste gang det blir vanskelig.

- Jeg tenker nok at man vil som regel ikke selv definere det som at man er i en offerrolle, men samtidig så er det mange som ser at det fungerer. Det er en manipulasjon der, man ser at når det «alltid er litt synd på meg», så får man mer støtte og man unngår masse vanskeligheter.

Hun nevner alkoholikere som drikker for å dempe smerten som eksempel.

- De «må» jo drikke, for livet er så fælt, sier hun.

- Og det blir utrolig utmattende for omgivelsene.

LES OGSÅ: Slik takler du vanskelige kolleger

Brenner ut relasjonene sine

Larsen mener det ofte er vanskelig å kutte ned på tiden du bruker på en person i «offerrollen». Du blir dratt inn, synes synd på vedkommende og det er vanskelig å overlate vedkommende til seg selv. Men til slutt vil mange av relasjonene ofte forsvinne.

- Min tanke er at de i den rollen brenner ut relasjonene sine. De orker ikke i lengden. Relasjoner over tid blir distansert, fordi det er så slitsomt og man vil etter hvert kunne føle seg brukt. Den som er i offerrollen er ikke alltid så flink til å se dine behov. De har en tendens til å spise deg litt opp, for du vil jo synes synd på dem.

- Mange har en tendens til å havne i «offerrollen» hver gang ting er vanskelig, mens få er det hele tiden. Det blir et mønster for å takle motgang, men du føler deg fastlåst, du kommer deg ikke videre og utvikler deg ikke. Samtidig er det en effektiv måte å unngå de situasjonene på, og fungerer sånn sett veldig godt. Vi mennesker er empatiske vesener som vil hjelpe.

LES OGSÅ: Er venninnen din en energityv?

Føler seg hjelpesløse

Psykologen Martin Seligman er kjent for sine teorier om lært hjelpesløshet. På 60-tallet gjorde han undersøkelser med hunder, der en så at dersom de ble utsatt for smerte uten mulighet til å komme seg unna, etter hvert ga opp forsøkene på å komme seg unna. Selv når muligheten for å unnslippe dukket opp.

Eva Therese Næss er Universitetslektor og psykologspesialist ved Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø. Hun mener offerrollen, heller enn å være et sted du plasserer deg selv, kan være noe du lærer av tidligere erfaringer.

- Slik som hundene tenker nok mange mennesker at de har ikke de ferdighetene som skal til for å komme ut av en lidelse, og da gir man litt opp, sier hun.

Tidligere erfaringer vil på den måten være med på å påvirke hvor lett du kjenner på hjelpesløsheten og havner i offerrollen. Har du opplevd at din innsats mot urett ikke fungerte tidligere, er det lett å tenke det igjen, og heller føle at du motarbeides uten mulighet til å gjøre noe med det. Kanskje har du ved tidligere erfaringer lært at det å ta ansvar ikke nytter og dermed legger du ansvarsfølelsen helt bort.

- Har du prøvd å få hjelp før, men ikke fått det, så mister du litt troen på at du kan, sier Næss.

- Jeg tror ikke det er en rolle man bevisst tar. Det er en smertefull rolle å være i, og det er rart om folk skulle ønske det.

LES OGSÅ: Skylder du alltid på kjæresten kan det ødelegge forholdet

Kan trenge hjelp til å komme seg ut

Det er med andre ord forståelig at man havner i offerrollen, og når man er der er det lett å bli sittende fast. For å komme ut kan du trenge de rundt deg. Noen ganger trenger man et spark bak for å se at nå må man gjøre noe. Andre ganger kan velmenende spark virke mot sin hensikt.

- Det er ingen mal på hvor lenge man skal lide, for eksempel ved tap av noen nære. De nærmeste kan kanskje komme og si at «nå er det nok», men de kan nok i blant ha litt lav toleranse for hvor lenge dette kan pågå.

Kanskje trenger du fortsatt følelsesmessig støtte, men får kun den praktiske. Når du ikke får det du trenger fra de rundt kan du føle deg ytterligere motarbeidet, og du graver deg ned i et dypere hull.

- Da kan man havne i en spiral der dette forsterker følelsen av hjelpesløshet, sier Næss. Samtidig kan det være svært energikrevende for de rundt å hjelpe og hjelpe uten å føle at du samarbeider. Noen ganger er også det lille sparket akkurat det du trenger.

- Noen ganger er det ekstreme tilfeller som skal til for at man skjønner at man må ta tak. Det kan være vanskelig å forstå det selv om man sitter dypt i den myra, så noen ganger kan man trenge at noen sier i fra, mener Næss.

Kjenner du noen i offerrollen, som har sittet der altfor lenge, så prøv gjerne å snakke med vedkommende.

- Men gjør det med en vennlighet i bunn og si det som det er, mener Næss.

LES OGSÅ: Føler du at alle andre er bedre enn deg?

Dropp anklager

- Jeg synes godt du kan snakke med en som har inntatt en «offerrolle», om du gjør det i et «jeg»-perspektiv. Det er ikke noe vits i å anklage en person i «offerrollen», for deres opplevelse er jo at hele verden anklager dem fra før av. Fortell heller hva som skjer med deg, sier Larsen.

Hun mener noe av det viktigste du kan gjøre for en venn i «offerrollen» er å ikke henge deg på den bevisste eller ubevisste taktikken vedkommende bruker.

- Vær bevisst på å ikke falle i samme mønsteret, sier hun.

Du skal med andre ord ikke la de i «offerrollen» legge rammene for det som skjer og dine reaksjoner, og du skal rett og slett sørge for at det å sitte i en offerrolle ikke fungerer.

- Det blir fort sånn at man forholder seg til mennesker i «offerrollen» litt som man forholder seg til barn, men still dem heller til ansvar – forhold deg til dem slik du ville gjort med alle andre, fortsetter hun.

- Det er ikke gunstig å være i den rollen. Du brenner bort relasjonene dine, og du blir litt fastlåst. Du utvikler deg ikke. Det med å forholdet seg til dem på samme måte som du gjør med andre har også å gjøre med likeverd – å ha respekt for dem. Ikke tenk på dem som offer, men bryt mønsteret.

Sitter du fast i «offerrollen»?

Er det du som sitter fast i en offerrolle, gjelder det å ta små skritt for å komme seg ut, mener Næss.

- Spør deg selv hvordan du kan tenke på dette på en måte som hjelper deg. Tenk at du kan bestemme hvordan du tenker om ting.

Aksepter ting som har skjedd tidligere. Det betyr ikke at du skal bestemme deg for at det er greit at slikt gjøPres mot eller skjer med deg, men du aksepterer at det har skjedd og ikke kan endres. Aksept kan være viktig for at du skal klare å gripe nye utfordringer på en god måte.

Videre gjør du smart i å snakke med noen, og gi hjernen energi til å tenke reflektert over dette. Når du grubler for mye over urett og det som er vondt, blir du lett apatisk. Hjelp kroppen din til å få mer energi så du klarer å tenke bedre, mener Næss.

- Gjør lystbetonte aktiviteter, kom deg ut og beveg deg i naturen og reflekter. Når det blir lite energi og tungt er det nesten umulig å reflektere godt rundt slike ting.

LES OGSÅ: Er kjæresten din deprimert?

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: