GLORIE-EFFEKTEN: Glorie-effekten gjør at vi tilegner folk positive trekk fordi vi liker noe ved dem. FOTO: NTB Scanpix
GLORIE-EFFEKTEN: Glorie-effekten gjør at vi tilegner folk positive trekk fordi vi liker noe ved dem. FOTO: NTB Scanpix
Glorie-effekten:

Har du hørt om glorie-effekten?

Den gjør blant annet at pene mennesker får mye gratis.

Du er på fest og håndhilser på folk du aldri har møtt før. Umiddelbart merker du at du liker noen av dem veldig godt. Dette handler ikke nødvendigvis om dem du nettopp har truffet, men kanskje heller om en tendens vi har til å automatisk tilskrive folk positive egenskaper fordi vi liker én ting ved dem, som at de er utadvente eller virker glade.

Når du møter noen for første gang er det en ting vi først og fremst legger merke til, nemlig hva vi ser. Vi har en tilbøyelighet til å anta at vakre mennesker er mer intelligente, suksessfulle og hyggeligere enn andre. Denne utdelingen av mulige gode egenskaper skyldes «glorie-effekten» - vi tilegner folk positive trekk fordi vi liker noe ved dem.

Skal vi tro psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg, kjent fra Folkeopplysningen på NRK og Typisk Deg på TVNorge, handler dette om at vi prøver å plassere de vi møter. Vi vil finne ut om personen er trygg å ha med å gjøre.

– Vi er helt avhengige av å vite hvem vi har overfor oss, og om personen er trygg eller ikke. Derfor gjør vi en rekke bevisste og ubevisste vurderinger. Problemet med disse vurderingene er at de skjer på tynt grunnlag.

- For eksempel føler vi oss tryggere på personer som er blide, hyggelige og pent kledd. Det fungerer kanskje som en indikasjon på om personen er trygg, men hundre prosent treffsikkert er det ikke, sier han.

LES OGSÅ: - Vi overvurderer oss selv når det kommer til positive egenskaper, og tror vi er litt bedre enn alle andre

Pene mennesker får mye gratis

Ånei, enda en «førsteinntrykket er alt»-artikkel, tenker du kanskje. At vi danner oss førsteinntrykk fort er noe vi har lest tusen ganger før, og vi har fått med oss at alt fra kroppsspråk til hygiene og klesstil spiller en rolle. Men denne ubevisste gjetteleken vi driver med, hvordan fungerer den, egentlig?

– Vi bruker ett trekk, for eksempel at personen virker smart, for å anta noe om andre trekk, som at personen sikkert er snill. Fordelen er at vurderingen av andre går veldig raskt. Ulempen er naturligvis at vi ofte bommer, forklarer Hesselberg.

Dette er glorie-effekten i praksis. Fenomenet ble omtalt første gang for nesten hundre år siden, da psykologen Edward Thorndike brukte uttrykket i forskningsrapporten A Constant Error in Psychological Ratings i 1920. Den gangen fikk han offiserer til å vurdere ulike egenskaper ved underordnede soldaters fysikk, intellekt, personlige egenskaper og lederevne, for å se om vurderingen av én egenskap påvirket vurderingen av andre egenskaper. Sannelig oppdaget han at høy score på ett av områdene ofte førte til en rekke gode resultater på andre egenskaper, mens hvis de allerede hadde fått en negativ bemerkning, påvirket dét resten også.

Glorie-effekten gjelder altså ikke bare utseendet, men skjønnhet gjør sterkt inntrykk på oss.

– At pene mennesker får mye gratis - i form av at de blir vurdert å ha flere positive egenskaper på andre områder, er det liten tvil om. En teori er at attraktivitet er en indikasjon på et velfungerende nervesystem og kropp. Litt som påfuglens fjær. Det er vanskeligere å utvikle de flotte fjærene hvis ikke resten av kroppen fungerer godt, forklarer Hesselberg.

LES OGSÅ: Å være konstant sent ute er visst et personlighetstrekk

EKSPERTEN: Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg, kjent fra Folkeopplysningen på NRK og Typisk Deg på TVNorge.
EKSPERTEN: Psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg, kjent fra Folkeopplysningen på NRK og Typisk Deg på TVNorge. Vis mer

Lurt å være obs

Våre konstante antakelser i møte med nye personer påvirker oss mer enn vi er klar over. Hesselberg mener det kan være nyttig å begrense denne påvirkningen, for eksempel i ansettelsesprosesser.

– Dersom en arbeidsgiver vil ha de beste folkene til jobben som er utlyst, bør de være klar over alle faktorene beslutningen påvirkes av. For eksempel attraktivitet og om personen er utadvendt eller ikke. Jeg er overrasket over at ikke flere tenker på det når de skal intervjue potensielle arbeidstakere.

Glorie-effekten påvirker oss altså i alle sammenhenger hvor vi møter og vurderer noen. Men gjelder det bare når man treffer noen for første gang? Det kan få en til å undre: hvis det er slik at vi lar ett positivt trekk farge hele synet av en person, betyr det at vi kan senke våre standarder for akseptabel oppførsel bare fordi vi synes en person ser utrolig bra ut?

– Blir man bedre kjent med mennesker, vil effekten avta. Vi får rett og slett et bedre vurderingsgrunnlag. Min antakelse er at mennesker som fremstår som attraktive og sympatiske, kan slippe unna med ting andre ikke kan, sier han.

Kilder: Cherry, K. (2014). What is the Halo-effect?

LES OGSÅ: Er det mulig å forandre personlighetstrekk du ikke er fornøyd med?

Til forsiden