- Det som jeg har savnet mest etter at jeg ble syk, er omsorg. Det er hyggelig med 100 hjerter i innboksen på Facebook, men det jeg virkelig trenger er at én eller to personer stiller opp og hjelper meg, sier Kristine Røsten Clarholm (48).

KK møter Kristine i Botanisk hage i Oslo. Den rosa genseren sklir rett inn blant de blomstrende kirsebærtrærne. De lange, lyse lokkene, som man ikke kan se er en parykk, dekker over håret som forsvant.

Kristine er en selvstendig dame. Hun er vant til å være alene, og trives godt med det. Frem til hun fikk en alvorlig sykdom, og dødsangsten slo inn for fullt. Da ble det veldig tøft for 48-åringen.

Det startet i fjor sommer. Kristine var i full gang med planleggingen av sønnens konfirmasjon, og hun brydde seg ikke så mye om den lille kulen hun plutselig la merke til. Kulen var på størrelse med en ert, og lå plassert bak brystvorten.

- Jeg tenkte at det sikkert ikke var så farlig. Jeg hadde så mye annet å holde på med, sier hun.

Kjente at kulen hadde vokst

Høsten kom, konfirmasjonen var tilbakelagt, og Kristine gikk en tur i skogen sammen med sønnen. Hun skulle rette på bh-en da hun kjente kulen igjen. Hun kunne kjenne at den harde kulen hadde vokst i løpet av de få månedene. Sønnen hennes sa optimistisk at det sikkert ikke var noe farlig, men de ble enige om at hun skulle ringe legen morgenen etter.