SANNA LUNDELL OG MIKAEL PERSBRANDT:  Sanna Lundell og Mikael Persbrandt har to barn sammen, og har vært kjærester siden 2005. 
 Foto: Scanpix
SANNA LUNDELL OG MIKAEL PERSBRANDT: Sanna Lundell og Mikael Persbrandt har to barn sammen, og har vært kjærester siden 2005. Foto: Scanpix
Sanna Lundell

- Har vært kjempebekymret for at han skal dø

Åpenhjertig Sanna Lundell (36) om faren og kjærestens rusproblemer.

KK.NO: Sanna Lundell (36) vokste opp med en far (Ulf Lundell) som var misbruker, og er kjæreste med Maria Bonnevies skuespiller-eks, Mikael Persbrandt (51), som også har et rusproblem.

Nettopp derfor bor ikke de to sammen mer.

Nå snakker Sanna de pårørendes sak.

- Jeg har vært medavhengig helt siden jeg var liten, sier hun i et åpenhjertig intervju i ukens KK. 

Langt fra alle vet hva ordet «medavhengighet» betyr. Men med dokumentarserien «Djävulsdansen», som nylig ble vist på NRK1, vil Sanna Lundell sette ordet på kartet.

– Min far var alkoholiker og ble edru da jeg var ni år. Før det besto livet mitt av å forholde meg til mine foreldres djeveldans. I dag har jeg lært meg å takle medavhengigheten.

LES OGSÅ: Lars Kittilsen: - Å innrømme at jeg var alkoholiker var det mest skambelagte

Veldig mange er medavhengige

Medavhengighet kan defineres som en tilstand der man er psykisk avhengig av en annen persons avhengighets- eller rusproblem.

– Man utvikler kanskje en overfølsomhet for den andres stemning og gjør alt man kan for at de ikke skal bli opprørt, stresset eller frustrert på noe vis, fordi dette eventuelt kan medføre at de drikker mer, forklarer psykolog Kristin Spitznogle.

– Til slutt har den andres rusproblem fått like stor plass i ens eget liv som rusen har i den andres liv, forklarer psykologen.

Sanna Lundell påpeker at det er kjempemange mennesker rundt avhengige personer.

– Men dem snakker man sjelden om, sier Sanna.

LES OGSÅ: Rikkes mamma drakk seg i hjel

Først pappaen, så kjæresten

Ulf Lundell med sie foreldre og barn. Sanna sitter forrest til høyre på bildet. Foto: Scanpix
Ulf Lundell med sie foreldre og barn. Sanna sitter forrest til høyre på bildet. Foto: Scanpix Vis mer

Sanna vokste opp i offentlighetens lys, med en velkjent far med et åpenbart alkoholproblem. Og en mor som raskt ble medavhengig.

– Jeg var aldri redd for pappa. Han var en partyløve som ble morsom når han drakk. Mamma, derimot, opplevde vi som streng, sur og ekkel mot pappa. Det var først senere at vi forsto at han var en uansvarlig slyngel som ikke tok noe som helst ansvar.

I manges øyne levde Sannas far et rock‘n‘ roll-liv, noe som ofte kunne rettferdiggjøre livsstilen hans. I dag lever hun selv med en av Sveriges mest kjente personer, Mikael Persbrandt, som i likhet med faren hennes nesten har fått rockestjernestatus. Selv har han vært åpen om sitt rusmisbruk. Men det har sin pris.

– Omgivelsene er veldig dømmende. Noen i klassen til sønnen min Igor sa en gang: «Vi leker ikke med Igor, for faren hans er narkis.» Jeg tenkte: «OK, er det sånn de prater hjemme ved middagsbordet?» Det er ikke først og fremst barna som har slike oppfatninger.

LES OGSÅ: Møtte fordommer i helsevesenet

Brøt med foreldrene

BOR IKKE SAMMEN: I dag er Sanna og Mikael særboere og bor i hver sin leilighet. Men de er fortsatt sammen, og har vært det siden 2005. Foto: Aftonbladet
BOR IKKE SAMMEN: I dag er Sanna og Mikael særboere og bor i hver sin leilighet. Men de er fortsatt sammen, og har vært det siden 2005. Foto: Aftonbladet Vis mer

Da Sanna var i tenårene, skjønte hun at hun levde i en dysfunksjonell familie, noe som gjorde at hun flyttet hjemmefra da hun var 17 år.

– Jeg har brutt kontakten med begge foreldrene mine, i ulike omganger. Det er så utrolig smertefullt å leve med noen som er aktivt avhengig. Det er ikke mulig å ha en nær relasjon.                                   

Minnene fra barndommen ble tydeligere da hun fikk egne barn.

– For mange som kommer fra en dysfunksjonell familie, blir det å få barn en traumatisk opplevelse. Dels begynner du å se hvor neglisjert du selv var, dels bekymrer du deg for hvordan du selv skal klare å være mor.

Barndommen er som å få et kart over voksenlivet av sine foreldre, mener hun. Du lærer deg grunnleggende koder for relasjoner, kjærlighet, fellesskap …

– Mine foreldres kjærlighetsforhold var bare kaos, kaos, kaos – preget av dysfunksjon, rusmidler og unnvikelsesatferd. Da er det vanskelig å vite hva man skal gjøre når man selv er voksen.

LES OGSÅ: Liv Ullmann om morsrollen

Jeg var naiv

Til tross for at Mikael Persbrandt hadde et rusproblem, tvilte ikke Sanna på at hun skulle gå inn i et forhold med ham da de møttes for ti år siden.

– Siden faren min ble edru da han gjennomgikk behandling, hadde jeg et naivt bilde av at rusmisbruk er et problem med en enkel løsning. Så da jeg traff Micke, syntes jeg ikke det var så alvorlig. Jeg hadde nok ikke helt respekt for sykdommen.

Mikaels rusproblem gjorde at hun, med sin medavhengighetsatferd, følte seg mer bekvem enn redd i begynnelsen av forholdet til ham.

– All avhengighet handler mer eller mindre om å prøve å dempe sjelelig smerte. Som medavhengig kan jeg tilrettelegge for at rusmisbruket kan fortsette, og han lar meg være besatt av en som trenger å tas vare på. Man flykter fra sine egne svarte hull ved å være helt oppslukt av en annen persons problem, sier Sanna.

Dekker over

Psykologen Kristin Spitznogle forklarer:

– Som medavhengig føler man skam, dekker over og gjør hva man kan for å holde fasaden – hvilket for eksempel kan innebære å ringe arbeidsplassen med diverse sykdomsforklaringer når han/hun ikke klarer å stille på jobb.

- Jeg er voksen og må ta tak i mitt problem med medavhengighet selv, sier Sanna Lundell. Foto: Rickard L. Eriksson
- Jeg er voksen og må ta tak i mitt problem med medavhengighet selv, sier Sanna Lundell. Foto: Rickard L. Eriksson Vis mer

- Man stiller opp økonomisk og praktisk, prøver å støtte, true og alt mulig for å få den andre til å prøve å slutte. Til slutt har den andres rusproblem fått like stor plass i ens eget liv som rusen har i den andres liv.

LES OGSÅ: Alkoholmisbruk øker blant kvinner

For Sanna har medavhengigheten alltid preget livet hennes.

– Jeg er dobbelt medavhengig ettersom jeg har vokst opp med det som en strategi for å håndtere alle nære relasjoner. Jeg har kjempelett for å gå inn i en medavhengighet, spesielt i kjærlighetsforhold. Stort sett alle mine kjærlighetsforhold har havarert på grunn av dette, min medavhengighet.

I forholdet med Mikael Persbrandt har hennes medavhengighet og hans avhengighet gjort at forholdet iblant har fått seg en smell.

– Vi har hatt lange pauser i løpet av forholdet vårt.

Har hun vært redd for å miste noen av sine nærmeste?

– Ja, Gud ja! Når det gjelder Micke, har jeg vært kjempebekymret for at han skal dø. Og det har det vært all grunn til.

Nådde bunnen

For fem år siden nådde Sanna endelig et vendepunkt. Noe som gjorde at hun tok tak i medavhengigheten sin for å begynne en reise mot tilfriskning.

– Det var da jeg nådde bunnen. Jeg fikk en utmattelsesdepresjon som helt og holdent bunnet i medavhengigheten min. For meg kommer det til uttrykk ved at jeg har veldig vanskelig for å si nei og å se mine egne behov. Jeg synes det er mer slitsomt å stille krav og sette grenser enn å gjøre jobben selv.

Sanna begynte å gå i terapi.

– Jeg hadde aldri tidligere innsett at jeg trengte å jobbe med meg selv. Senere kom jeg fram til at det spiller ingen rolle hvem jeg er sammen med, eller hvem som er min mor eller far. Jeg er voksen og kan ikke lenger skylde på noen andre.

KK nr. 24 er i salg fra fredag 12. juni.
KK nr. 24 er i salg fra fredag 12. juni. Vis mer

Særboere

For å håndtere medavhengigheten sin har Sanna lagt visse retningslinjer for livet sitt. Blant annet lever hun og Mikael nå som særboere, i hver sin leilighet.

Sanna tror aldri at hun kommer til å bli helt fri fra medavhengigheten, men synes tilfriskningsprosessen hun har vært gjennom de siste årene, nå er en styrke, ikke minst i forholdet til Mikael.

– En stor del av avhengighetssykdommen er fornektelse. Det er ikke mulig for noen av oss å gå inn i fornektelse nå.

Denne saken er hentet fra KK 24, som er i salg fredag 12. juni!

DETTE ER MEDAVHENGIGHET

  • Begrepet «medavhengighet» oppsto i USA på 1970-tallet. Medavhengighet har vært definert som en tilstand der et menneske er psykologisk avhengig av et annet menneskes destruktive livsførsel, for eksempel rusavhengighet og gambling.
  • 95 prosent av all medavhengighet har sin bakgrunn i oppvekst, men den kan også erverves i voksen alder.
  • Ca. 130 000 familier lever med psykisk sykdom og rusproblemer i Norge.
  • For hver person som misbruker rusmidler, påvirkes ca. fem nære pårørende direkte (fysisk og/eller psykisk).
     

Kilder: Kristin Spitznogle, Helhetsterapiforbundet, Antrop.se

Til forsiden