Alkoholmisbruk:

Heidi ble alkoholmisbruker etter slankeoperasjonen

- Noen dager var jeg oppe i to liter vodka og tre flasker vin.

SLUTTET MED ALKOHOL: Kokken Heidi veide 148 kilo da hun ble slankeoperert. Etter operasjonen tok alkoholmisbruket helt av. FOTO: Matilde Schmidt
SLUTTET MED ALKOHOL: Kokken Heidi veide 148 kilo da hun ble slankeoperert. Etter operasjonen tok alkoholmisbruket helt av. FOTO: Matilde Schmidt Vis mer
Publisert

Likestilling. Det er noe som har med lønn og karrieremuligheter å gjøre. Og hvem som setter på vaskemaskinen hjemme. Men det er også områder av ­livet hvor likestilling ikke er så bra. Når det gjelder drikking, for eksempel.

– Vi ser nå mye av den samme alkoholkulturen hos ­kvinner som hos menn. Atferdsmessig blir kvinner mer og mer lik menn. Når kvinner har det like travelt på arbeidsmarkedet som menn, har de også et like stort behov for et glass vin om kvelden, forklarer alkohol­forsker ved Syddansk Universitet i Danmark, Anette ­Søgaard Nielsen, som mener det er blitt en slags likestilling på alkoholområdet.

Kreft. Demens. Hjerneblødning. Leverskader. Og for kvinner også menstruasjonsforstyrrelser, nedsatt fertilitet og brystkreft. Det er bare sju blant mer enn 200 sykdommer og problemer som offisielt kobles til et for høyt ukentlig inntak av alkohol.

Alkohol er et oppløsningsmiddel, og vi bruker det for eksempel også når vi pusser vinduene. Derfor sier det seg selv at det er grenser for hvor mye vi kan tåle. Det er et helseproblem at vi drikker for mye. Listen med sykdommer som alkohol forverrer eller er direkte årsak til, er svært lang, sier Anette Søgaard Nielsen.

Men et høyt forbruk av alkohol er ikke bare et fysisk ­helseproblem. Problemet med et for høyt alkoholinntak er at det lurer kroppen, fordi kroppen venner seg til det. ­Hjernen begynner å kompensere for beruselsen, så man ikke merker den i like stor grad. Dermed trenger man mer for å oppnå samme effekt.

– Det betyr at et par som deler en flaske vin hver kveld, raskt kommer dit at de ikke merker effekten av det de ­drikker. Konsekvensene kan være at de sovner mens de leser godnatthistorier for barna eller bak rattet i bilen. Derfor ­påvirker alkohol også andre ting enn helsen. Det påvirker familiemønstre, sier Anette Søgaard Nielsen.

I tillegg til de fysiske konsekvensene er det også en økt ­risiko for ulykker når alkohol er involvert. Og ikke minst ­risikoen for å utvikle avhengighet.

Kirsten Sigaard Meincke er leder av Tjele Søgården, som er et behandlingssenter for avrusning og abstinensbehandling. Hun ser folks alkoholforbruk når det for alvor har tatt overhånd. Og hun mener at kvinner ofte er flinkere til å skjule misbruket sitt – og det i lengre tid – enn menn.

Det er fortsatt mer akseptert for en mann å være full enn det er for kvinner. Når menn er fulle, kobler man det til for eksempel fest og det å sjekke damer. Men det blir ikke sett på på samme måte når en kvinne er full og raver rundt. Det er forbundet med å være en dårlig mor. Skyld og skam er en stor ting når det gjelder kvinner og alkohol, sier Kirsen Sigaard Meincke.

Hun sier at det eksisterer mange fordommer mot kvinner som drikker for mye.

– Det er de færreste som sitter ute på en benk i parken. Veldig mange sitter hjemme, og enda flere sitter i det pene huset sitt og har store biler og hytte. Det vil nok overraske mange, sier Kirsten Sigaard Meincke.

ILLUSTRASJON: Gry Futtrup Rasmussen
ILLUSTRASJON: Gry Futtrup Rasmussen Vis mer

Hun forklarer at for mange kvinner som ender med et ­alkoholmisbruk, er det én faktor som virker utløsende for misbruket. Det kan være et dødsfall i familien, en skilsmisse, at man mister jobben eller at man går av med pensjon.

– Så begynner de å drikke og klarer ikke å stoppe. De kan også ha hatt et stort forbruk av alkohol tidligere, som nå tar overhånd. Jeg har møtt kvinner som har hatt et svært godt ­arbeidsliv, og som har gledet seg til å gå av med pensjon og bli bestemødre på heltid. Men som plutselig oppdager at de ikke har noe å stå opp til, og så drikker de i stedet. Det er viktig å si at det kan skje i alle aldre og i alle sosiale lag, forteller behandlingslederen.

Det er ofte nære hendelser i livet som utløser et alkoholmisbruk. Men det ytre samfunnet, og ikke minst alkohol­kulturen blant oss, er også medskyldig, sier alkoholforsker Anette Søgaard Nielsen.

– Vi har dessverre en alkoholkultur som har tatt det ­«beste» fra alle verdener, sier forskeren.

For alkoholvanene i Skandinavia endret seg da folk i siste del av forrige århundre begynte å reise på ferie til middelhavsland der det var en sterk kultur for å drikke et glass vin til måltidene. Ifølge «Folkehelserapporten» til FHI ser man da også at det registrerte alkoholforbruket i Norge økte ­kraftig i årene 1990–2008.

Der fikk vi øye på alkohol som en del av livskvaliteten. Det var en herlig ting som vi tok med oss hjem fra feriene våre. Men samtidig beholdt vi vår egen kultur, som er en ­beruselseskultur hvor vi drikker masse på en gang. Så nå ­begynte vi å gjøre begge deler, sier Anette Søgaard Nielsen.

– Jeg var på ville veier

Da Dorte Ejsing-Duun var gift, var det vanlig at hun og ektemannen delte en flaske vin hver kveld. Men da hun ble skilt, ble en halv flaske til en hel, for så å bli tre.

Det var et normalt liv. Kanskje sågar et ordentlig godt liv. Mannen tjente pengene, og hver kveld delte de en flaske vin.

– Alle gjorde det. Det var helt normalt, forteller Dorte Ejsing-Duun.

Hun er i dag 50 år og har for alvor opplevd hva det vil si å gå fra et helt vanlig borgerlig liv til et liv i rennesteinen. En som sjanglet rundt i byen, som den alkoholikeren på gaten som alle andre går i bue rundt.

– Jeg var på ville veier, konstaterer hun.

Da Dorte Ejsing-Duun ble skilt fra sin første mann, gikk hun fra å drikke en halv vinflaske til å drikke tre flasker vin om kveldene når hun satt alene. Hun jobbet og fungerte normalt på overflaten. Selv om hun byttet jobber med lynets hastighet, fordi hun, som hun selv sier, «stakk av» for å få ha alkoholmisbruket sitt i fred.

Jeg flyttet på meg hele tiden, så ingen skulle oppdage hvordan det sto til. Slik sørget jeg for at ingen omkring meg sa noe til meg. Og hvis de gjorde det, så kvittet jeg meg bare med dem. Jeg har nok bodd 50 steder i mitt liv av den grunn, forteller Dorte Ejsing-Duun.

På et tidspunkt flyttet hun til øya Langeland helt sør i Danmark.

– Der nede gikk det fullstendig av hengslene. Der byttet jeg ut vinen med sterkere saker. Jeg drakk fra morgen til kveld, sier hun.

De siste fem–seks årene av sitt misbruk var hun ute av stand til å jobbe. Hun mistet samværsretten med sønnen sin. Hun flyktet et par ganger fra forholdet på Langeland og levde en periode mer eller mindre på gaten på Vesterbro i København, men fikk så sin egen leilighet hvor hun drakk videre.

– En dag kom faren min på besøk. Jeg hadde en lang flenge i pannen etter å ha falt. Jeg forsøkte å innbille ham at jeg hadde epilepsi. Men han kjørte meg til legevakten og fortalte meg at jeg drakk for mye og at det var derfor jeg ikke hadde noen mennesker igjen i livet mitt. Jeg klarte ikke å finne på en ny løgn. Jeg klarte ikke mer. Så havnet jeg i behandling.

– Det er den største gaven, sier Dorte Ejsing-Duun om at hun som tørrlagt alkoholiker igjen får møte sønnen sin. For da hun drakk, mistet hun samværsretten. FOTO: Mathilde Schmidt
– Det er den største gaven, sier Dorte Ejsing-Duun om at hun som tørrlagt alkoholiker igjen får møte sønnen sin. For da hun drakk, mistet hun samværsretten. FOTO: Mathilde Schmidt Vis mer

I dag er det fire og et halvt år siden. Hun mener det blir feil å kalle det for dagen da hun nådde bunnen.

– Avhengige mennesker er bunnløse. Jeg hadde et eller annet sted bestemt meg for å drikke meg i hjel. Det lyktes ikke. Så jeg la meg flat og overga meg og lot dem fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Det var et valg om å ville leve i stedet for å dø, forteller Dorte Ejsing-Duun om de fem ukene med behandling hun gikk igjennom.

Deretter fulgte daglige møter i Anonyme Alkoholikere. Uten tilbakefall.

I dag spiser hun ikke engang konfekt med alkohol i. Hun er ikke i tvil om at hennes avhengighet bunner i gener. Mange i hennes familie har drukket seg i hjel. Det unngikk hun selv. I dag møter hun igjen sønnen sin.

– Det er den største gave, sier hun.

Men det er også andre.

– Det er en himmelvid forskjell å se verden gjennom alkohol og uten. Det er som å få på seg briller. Det er ikke noe i denne verden som ser ut som det gjorde for fem år siden. Som edru er alt snudd på hodet. Alt er nytt og helt fantastisk, sier hun.

Som den dagen da hun som edru var i Tivoli med familien og utbrøt: «Så utrolig herlige alle i København er.»

– Det var som om alle som jobbet der, hadde vært på kurs i å si «god dag» og være høflige, forteller hun og fortsetter:

– Inntil en i familien min sa: «Dorte, du er bare edru.» Det var ikke verden som hadde forandret seg. Det var jeg.

– Jeg har ikke ødelagt alt ennå

Da alkohol ble en del av Heidi Puraks liv som tenåring, følte hun at hun var «normal» og at hun klarte å snakke med alle. Noen år senere tok det fullstendig overhånd.

Det var fest. Alle ukens dager. Som kokkelærling på Danskebåten var det flytende varer på bordet så snart kjøkkenet var stengt. Og når hun hadde fri og var på land, var det drikking og festing åtte dager i strekk. Bedre ble det ikke da hun var ferdig utlært.

– På det tidspunktet kunne vi gjerne drikke på båten. Så det var én lang fest. Da jeg var ferdig utlært, hadde jeg fri i 14 dager om gangen. Så det var 14 dager med drikking. Og når det ikke var noen å drikke sammen med, satt jeg bare hjemme og drakk alene, forteller 32 år gamle Heidi Purak.

Da det var på det verste, drakk hun også i smug på kjøkkenet mens hun var på jobb. Og da var hun bare 24 år gammel.

– For en som meg er kokkefaget en farlig bransje å være i. Det er en klar tendens til å drikke og bruke stoff. Jeg er selv av den klare oppfatning at jeg fikk to utdannelser ut av skolevesenet – jeg ble kokk og alkoholiker. Det er stresset, miljøet og de avvikende arbeidstidene som er farlige, sier Heidi, som nå er edru.

Men på tross av hennes unge alder ligger det mange års misbruk bak henne. Allerede som 15–16-åring var det tydelig at Heidi drakk mye mer enn sine jevnaldrende.

– Det skulle mye mer til for meg. Jeg har alltid følt meg feil og slitt med fedme. Hadde allerede vært på konstant diett etter at jeg ikke klarte å komme inn i konfirmasjonskjolen. Jeg har aldri følt at jeg kunne være meg selv, forteller hun og fortsetter:

– Da alkohol ble en del av mitt liv som tenåring, følte jeg meg plutselig «normal» og avslappet og i stand til å snakke med alle. Jeg følte meg til pass.

Derfor gikk en del av skoletiden, læretiden og senere tiden i kokkejobb med til å drikke, så snart det var mulighet for det.

Når man spør Heidi Purak om når hennes alkohol - forbruk tok av for alvor, er hun ikke i tvil. Det skjedde samtidig med at hun fikk foretatt en gastrisk bypass-operasjon, en såkalt fedmeoperasjon. Hun veide 148 kilo og jobbet fortsatt som kokk.

Da fant jeg ut at hvis jeg kun drakk, så gikk jeg enda mer ned i vekt. Derfor sluttet jeg helt å spise og drakk kun alkohol, forteller Heidi om det som på det tidspunktet hadde utviklet seg til et alkoholmisbruk og en spiseforstyrrelse.

Drikkingen tok så stor plass i livet hennes at hun noen dager var oppe i to liter vodka og tre flasker vin. Men hun så fortsatt ikke på seg selv som alkoholiker.

– For jeg fungerte jo. Jeg hadde en jobb som definerte meg. Og siden jeg hadde jobb, så måtte jeg jo være normal. Jeg koste meg jo bare når jeg hadde fri, forklarer hun om sin selvfornektelse.

Men hun sluttet å fungere. Det store daglige inntaket gjorde at hun en dag ikke møtte opp på jobben, for aldri å vende tilbake.

– Jeg klarte ikke lenger å komme på jobb, for jeg var så full hele tiden. Jeg tenkte ikke engang ordentlig over det, for jeg var så langt ut å kjøre at jeg hadde drukket bort følelsene mine, forteller hun.

Drikkingen tok så stor plass i livet til Heidi Purak at hun noen dager var oppe i to liter vodka og tre flasker vin. FOTO: Mathilde Schmidt
Drikkingen tok så stor plass i livet til Heidi Purak at hun noen dager var oppe i to liter vodka og tre flasker vin. FOTO: Mathilde Schmidt Vis mer

I mellomtiden hadde moren hennes prøvd å hjelpe henne etter et par ganger å ha funnet datteren sin full og bevisstløs i leiligheten. Men forgjeves. For Heidi Purak ville ikke være alkoholen foruten. Derfor flyktet hun til Tyrkia, der hun slo seg ned i en leid leilighet, fikk jobb i en brillebutikk og fant seg en kjæreste som flyttet inn hos henne.

I Tyrkia gikk det helt av hengslene. Jeg skjulte flasker overalt, løy om alt mulig overfor kjæresten min, klarte ikke å huske avtaler – eller avlyste dem, hvis jeg ikke kunne drikke meg beruset der.

Kjæresten fant en dag 17 tomme vodkaflasker rundt omkring i leiligheten og fikk nok. Han pakket tingene sine og dro.

– Jeg nådde bunnpunktet da han gikk ut døren. Så satt jeg der helt alene i den møkkaleiligheten i Tyrkia, betalte ikke lenger husleie og bare drakk. Da skjønte jeg at jeg måtte ha hjelp.

Hun skrev til familien sin, og de fikk henne hjem til Danmark, der hun umiddelbart ble lagt inn til behandling for alkoholisme. Og på dette behandlingsstedet gikk to ting opp for henne: Den ene var at hun aldri kunne drikke igjen.

– Det hadde jeg ikke regnet med. Jeg hadde bare regnet med at jeg skulle lære å kontrollere det. Men der fant jeg ut noe annet. Den andre tingen var at hun var nær ved å dø som noen og tjue-åring av drukkenskap.

Jeg husker det så tydelig da legen sa at hvis jeg hadde fortsatt å drikke, så ville jeg ikke ha vært i live om to år. Det var et sjokk for meg. Det gikk opp for meg at det var et langsomt selvmord jeg hadde vært i gang med.

Heidi Purak har nå som 32-åring vært edru i tre år. Det er et langt liv uten alkohol som ligger foran henne. For «det er det første glasset som ender med å drepe meg», som hun sier.

Men hun er også takknemlig for at hun i relativt ung alder har vært igjennom hele mølla.

– At jeg startet misbruket mitt så tidlig, betyr også at jeg har avsluttet det tidlig. Jeg har fortsatt mulighet til å lære meg et nytt fag og stifte familie. Jeg tror ikke jeg kunne klart å sitte som 50-åring og våkne opp og ha mistet barna mine, slik mange gjør. Jeg har ikke ødelagt alt ennå, sier hun.

Gode råd

… hvis du kjenner en som drikker for mye

Det er alltid vanskelig å konfrontere andre med et misbruk, uansett om det er mat eller alkohol det dreier seg om. Skjell aldri ut vedkommende, men si i stedet: «Jeg er bekymret for deg. Er det noe jeg kan gjøre? Jeg er veldig glad i deg.» Fortell vedkommende at de kan søke råd og veiledning helt anonymt hos rustelefonen.no. Det kan du også gjøre som pårørende.

… hvis du selv drikker for mye

Sørg ved festlige anledninger for å bytte ut annenhver alkoholenhet med et glass vann eller noe annet flytende som ikke er alkohol. Det er en enkel strategi som bidrar til at du ikke får i deg for mye. Skriv en dagbok over hvor mye du drikker. Skriv ned alle alkoholenhetene, akkurat som du ville gjort hvis du skulle gå ned i vekt ved å telle kalorier. Da kan du lett holde oversikt med om du har drukket for mye i løpet av uken. Kilder: Anette Søgaard Nielsen, alkoholforsker, SDU og rustelefonen.no

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer