«Vil du ha kaffe?» spør Heine Totland (51) muntert. KK er på besøk hos Heine hjemme på Ekeberg i Oslo, hvor han har bodd i mange år. Heine begynner entusiastisk å fortelle om den nyinnkjøpte kaffemaskinen. Han lager to kopper kaffe, og går opp til husets andreetasje.

Store vinduer slipper inn masse dagslys, og vi setter oss ned, med utsikt over Oslofjorden. Selv om utsikten er upåklagelig, kan man få dosen sin der også, skal man tro Heine.

Det var under pandemien det slo han: «Herregud, hvor mange dager kan man stå i en hage i Oslo, se på Oslofjorden, og grille?»

- Jeg har levd som en virvelvind i altfor mange år, og hatt et vanvittig tempo. Det har blitt selve essensen: Alltid vind i håret, alltid på vei et sted. Nå skjønner jeg at vennene mine ser meg på den måten. De har gitt meg opp, mer eller mindre. Men jeg har brukt mye tid på å besøke venner under pandemien, så det er noen gode ting som skjer, sier han med et smil.

- Kjent på et stort ansvar

Heine er odelsgutt, og siden sommeren 2020 har han kjent på en trang til å gjøre noe med gården han har arvet. At det ikke kan stoppe opp med han.

- Det kan ikke stoppe med meg. Jeg har kjent på et stort ansvar, og tenkt over hvor viktig det er å tilrettelegge for mine barn.

Det er en gård på Bømlo med over 1000 år historie. Første Totland overtok gården i 1509, forteller han. Nå er det foreldrene hans som bor der.

- Etter hvert begynte de å hete Sigurd og Gunnar. Det pågikk i mange generasjoner. Bestefar heter Gunnar, pappa heter Sigurd. Og så heter jeg Heine? sier han spørrende, før han legger til:

- Det er fordi pappa var sjømann og hippie.

Sønnen er eneste håp

Heine er gift med musiker Silje Nergaard, og sammen har de tre barn. Erle på 24 år, Karla på 18, og Jonah på 12.

- Erle er interessert i gården og dens verdi, mens Karla ikke kunne brydd seg mindre. De synes det er en fin plass å besøke, sier han.

Yngstesønnen er Heines store håp, når det kommer til den eventyrlige gården.

- Jonah er bømling, liksom. Han elsker å være der, og er skikkelig interessert. Han er håpet mitt, sier han, og ler godt.

Fascinert over kona

Heine og Silje ble gift i 1998. De møttes i midten av 20-årene: Silje hadde hørt om Gli Scapoli, et mannskor Heine ble en del av da han flyttet til Oslo.

- Silje ønsket å lage en vokalbasert plate, og tok kontakt med oss, så dro vi på konsert med henne på 25-årsdagen min. Det var sånn vi ble kjent. Og så ble jeg pappa da jeg var 26.

Selv om de har musikken til felles, er de veldig forskjellige. Er det hemmeligheten bak et langt forhold?

- Ja, det er kanskje det. Silje er jo en ytterst fascinerende person. Når hun står på scenen tenker jeg: Kjenner jeg henne, egentlig?

Tsunamien i 2004

Heine har opplevd mye – på godt og vondt. Hendelsen som alltid vil være til stede i han, er tsunamien i Indiahavet, i 2004. Det er snart 20 år siden tragedien, som kostet over 220.000 menneskeliv.

- Når jeg snakker om det, kommer det opp mange minner. Jeg drømmer ofte om det i disse periodene – akkurat nå er det sånn at jeg våkner hver natt, i fem-tiden, og ligger våken og tenker på hva som skjedde, sier han, med et alvorspreget ansikt.

- Hver gang jeg ser på Karla, tenker jeg på det. Det var så nærme. Det er fascinerende å tenke på hvor annerledes alt hadde vært, om jeg kom tre sekunder senere inn i den bungalowen.

Heine og familien var på Ko Lanta i Thailand da de enorme bølgene slo innover land. Silje var på tur langs stranden med søsteren sin, mens Heine var på stranden sammen med Erle, nevø og niese. Karla sov i den ene bungalowen like ved.

- Jeg har vokst opp på en øy, omringet av havet. Og plutselig kommer det opp og tar deg. Det satte i gang en prosess i meg, hvor jeg handlet instinktivt. Det er jeg glad for.

Heine husker alt klart og tydelig. Enda så surrealistisk det var.

- Å si til din eldste datter på syv år, at hun skal svømme for livet, og dra fra henne, er ikke noe en far skal oppleve. Men det var det eneste jeg kunne ha gjort. Om jeg hadde tenkt meg om, ville det ha vært for sent.

Søstrene Christina, Linda og Rina overlevde to dødelige naturkatastrofer

Dramatiske minutter

Heine måtte komme seg inn i bungalowen ved siden av, hvor yngstedatteren Karla lå og sov. Hun var kun halvannet år gammel.

- Jeg tok Karla inntil meg, mage mot mage, og så fór vi gjennom veggen. Instinktivt tenkte jeg at vi måtte følge vannet, fordi det går imellom alt. Jobber du imot, vil du sannsynligvis krasje i noe. Vi ble kastet bortover, og dultet borti ting, men det var bare små dunk.

Da det verste kaoset var over, etter 15-20 minutter, oppdaget Heine at han hadde over 100 blødende sår. Men Karla hadde bare noen skrubbsår på albuene sine.

Han tar av seg skjorta, og viser et av arrene som fortsatt er der, som et minne om den brutale hendelsen.

- Erle hadde klamret seg fast til en madrass, og seilte innover. Folk som sto i høyden og var vitne til det hele, fortalte at Erle hadde ledd, og vært sånn… wow!

Mye redsel

Heine forteller at barna taklet det veldig bra. Karla husker ikke noe. Men han og Silje var preget av mye redsel den første tiden (timene) etter tsunamien. Først oppholdt de seg på et fjell, i tilfelle det kom flere bølger, og så ble de flyttet til et hotell, hvor de var i en uke.

- Jeg husker at vi handlet klær i hotellbadekåper. Folkene som var rundt oss, lo, og tok på oss mens de fniste tsunami. Det bringer lykke å ta på noen som har overlevd en slik hendelse. Det er jo helt «spaca», sier han, og ler.

- Er du redd for vann på noe vis, eller for at noe lignende skal skje?

- Nei, jeg er ikke det. Det er for absurd. Du opplever ikke tsunami to ganger.

Valgte å adoptere

Jonah var ikke engang født da tsunamien slo til. Han ble en del av familien da Heine og Silje realiserte drømmen om å adoptere.

For omtrent 14 år siden, satte de i gang den omfattende prosessen.

- Det er noe vi alltid har ønsket i livet, og plutselig var beslutningen tatt. Vi måtte igjennom en hel del: Mange intervjuer, de kom hjem til oss, og skulle vite alt. Da papirarbeidet var i orden, skulle vi bare vente.

Etter fem år, ringte de som jobbet med adopsjonsprosessen.

- Vi sa bare hæ? Ringer dere nå? Det var helt fjernt. Så lo de, og sa at jeg skulle sjekke mailen min. Og der så jeg et bilde av Jonah, på to og et halvt år, og jeg kjente med det samme at det var riktig.

Man kan se at Heine blir både rørt og glad av å tenke på det.

- Han er et skikkelig lykketroll.

- Hvis foreldrene mine snakket om adopsjonen, gikk jeg på badet og gråt

- Han var så klar for å få en familie

Heine og resten av familien reiste til Etiopia, og tok med seg den lille gutten hjem til Norge. Han ler litt, og sier at han må vise frem en video. Han blar i arkivet på mobilen en liten stund, før han finner frem en video av Jonah som aker, mens han hyler og holder på å le seg i hjel. Det er akkurat ni år siden.

- Den videoen er sinnssykt gøy. Han kom rett fra Etiopia, til snøen i Norge. Det er helt rått. Han var så klar for å få en familie, og en pappa. Det var nydelig fra første sekund, sier han, og fortsetter:

- Plutselig gikk det et stykke Afrika rundt i huset. Han snakka amharisk så det sang etter. Det er var veldig spesielt, og veldig gøy.

Heine og Silje har reist mye, både før og etter de fikk barn. Han mener at det å få barn, ikke har forandret livet. De ble bare med. Men i og med at det er seks år mellom alle barna, er det som å få tre enebarn, forteller han.

- Hvordan vil du beskrive familien deres?

- Som er sirkus. Vi var åpne med adopsjonsfolka om at familien vår er et sirkus. De som valgte Jonah til nettopp vår famille, må være veldig kompetente. De valgte en fyr som er ekstremt sosial. Jeg har møtt min sosiale overmann, helt klart.

Fått forespørsel om Farmen hvert år

Heine har fått forespørselen om å delta på Farmen kjendis hvert år, men han har ikke kunnet på grunn av konserter og festivaler.

- Folk som har kjøpt billetter for å se oss, kødder jeg ikke med. Jeg elsker å spille for folk. Men i fjor sommer ble det ny nedstengning, og da passet det plutselig.

Det som var vanskelig for Heine, var å dra fra Jonah.

- Vi har et spesielt bånd, og jeg savnet han veldig der inne. Men han ønsket at jeg skulle bli med – han så på det som en kul ting. Så i stedet for å grille hagen nord og ned, dro jeg til Farmen.

- Hvordan var Farmen?

- Det var et eventyr – en helt unik opplevelse. Men jeg ville aldri gjort det igjen.

Tomine Harket: - Oppholdet gjorde noe med meg som jeg aldri vil glemme

Krevende sosialt

- Hva var mest utfordrende på Farmen?

- Det sosiale, sier Heine, uten betenkningstid. Han tar en liten pause, og tenker seg om.

- Jeg møtte folk som har blitt gode venner, og folk det er vanskelig for meg å omgås. Jeg er ganske sosialt trent, og jeg liker å tenke at jeg kan kommunisere med så godt som hvem som helst på et eller annen plan. Men der inne fikk jeg kjørt meg. Det var sosialt krevende til tider.

- Ble du positivt overrasket over noen?

Heine tar en slurk av kaffekoppen, og fester blikket ut mot Oslofjorden.

- Absolutt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle bli så god venn med Sophie Elise – også i ettertid. Isak hadde jeg på følelsen at jeg kom til å gå overens med. Han er fisker han også. Jeg er dobbelt så gammel, men han er jo på mange måter en 50-åring, sier han og ler.

Heine trekker frem Niklas og Dorthe, som han også ble gode venner med etter hvert. Han og Dorthe ble «mamma og pappa Farmen». Han fikk også god kontakt med Vebjørn Selbekk.

- Vebjørn overrasket alle positivt. Han ble nok castet for å være en kverulant. En brannstifter, på en måte. Men han var veldig gøy der inne. Hver dag spurte han om jeg kunne fortelle røverhistorier fra musikkbransjen, sier han med et smil.

Mener stjelingen var god underholdning

Heine er glad i å lage mat, og han brukte mye tid på Farmen-kjøkkenet. Ettersom de lever under enkle kår, uten strøm, og hvor vann må hentes i brønnen, går det med mye tid på å tilberede et måltid.

- Jeg regnet på det, og fant ut at jeg lagde cirka 880 måltider inne på Farmen. Alt må lages fra bunnen av. Men jeg lagde noen skikkelig bra måltider, forteller han ivrig, og legger til at det å gå sulten, ikke var et problem for han.

En hendelse som har engasjert mange, er da Niklas, Isak og Sophie Elise var på marked, og stjal med seg både det ene og det andre. Heine syntes bare at det var gøy.

- Det tordna i kommentarfeltene. Jeg fikk masse meldinger fra folk om hvorfor jeg ikke sto opp mot stjeling. Jeg tror folk glemmer at alt er skuespill. Vi tar ikke levebrødet fra noen. Det eneste som er reelt i den situasjonen, er at vi er sultne. Om noen tar en ekstra purre, er jeg glad for det. Det er underholdning.

Sophie Elise til KK: - Det ble veldig intenst

Tok med seg Isak hjem

Heine forteller at overgangen til det normale livet etter Farmen, ble brå. Kanskje spesielt fordi han tok med seg Isak hjem.

- Han hadde ingen steder å dra, så jeg fortsatte papparollen litt til, sier han og gliser bredt.

Det ble kun to dager hjemme, før han dro på turné. Bandet hadde hatt fri tilgang til pc og telefon mens han var borte, og de hadde booket en turné.

- Plutselig sto jeg på scenen i nord og bare rota. Jeg gjorde så mye rart. Det gjør jeg vanligvis også, men da var det ekstra ille – jeg var helt ute i hodet. Men det var veldig gøy.

Heine ser frem til våren – da blir det mye jobbing, noe som er svært etterlengtet. Og til høsten, skal han for første gang lage en egen soloforestilling.

- Det blir veldig gøy, og litt skummelt, sier han med et smil.