BOKAKTUELL: Etter å ha startet den anonyme mammabloggen relativtunge.blogspot.no, har Helena nå tatt skrittet ut i offentligheten med boka «Mammasjokket. Trøst og oppmuntring for småbarnsforeldre» som kommer i høst. Foto: Geir Dokken
BOKAKTUELL: Etter å ha startet den anonyme mammabloggen relativtunge.blogspot.no, har Helena nå tatt skrittet ut i offentligheten med boka «Mammasjokket. Trøst og oppmuntring for småbarnsforeldre» som kommer i høst. Foto: Geir DokkenVis mer

Fødselsdepresjon

Helena Brodtkorb:- Fikk angst for å være alene med babyen

Babyen skrek ustanselig, og mor sov ikke på tre døgn. Da tok ektemann Sivert Høyem grep.

Da Helena Brodtkorbs datter var seks uker, begynte hun å gråte plutselig en kveld.

Hun holdt på i flere timer. «Tenk at hodet vårt ikke har eksplodert», sa Helena og hennes samboer, artisten Sivert Høyem, til hverandre - som et siste blaff av uskyld, da babyen endelig sovnet.

De visste jo ikke at dette skulle pågå i månedsvis. At de skulle rugge, bære og trille til krampa tok dem og veggene i leiligheten skrek tilbake.

Rundt 3 til 5 prosent av alle som har født, får en alvorlig fødselsdepresjon. Det vil si opptil 3000 norske kvinner i året. Helena Brodtkorb håper hun kan hjelpe andre med sine erfaringer.  Foto: Geir Dokken
Rundt 3 til 5 prosent av alle som har født, får en alvorlig fødselsdepresjon. Det vil si opptil 3000 norske kvinner i året. Helena Brodtkorb håper hun kan hjelpe andre med sine erfaringer. Foto: Geir Dokken Vis mer

– Jeg har glemt mye. Jo mindre jeg sov, jo mer angst fikk jeg for å være alene med babyen. Jeg skalv på hendene og var redd for å miste henne. Når jeg hadde besøk, fikk jeg panikk når de skulle gå, sier Helena.

- Og så nådde jeg et punkt som jeg aldri hadde trodd at jeg kunne nå.

LES OGSÅ: -Jeg angret på at vi fikk barn

Vanlig å føle seg flat og likegyldig

Rundt 3 til 5 prosent av alle som har født, får en alvorlig fødseldepresjon. Det vil si opptil 3000 norske kvinner i året.

Da Helena hadde gjennomført sin 48 timers lange fødsel, satt hun med en stor ambivalens:

- Den store lykkefølelsen som jeg hadde tørstet etter, kom ikke. Jeg var utslitt og ville bare dra ned gardinen og hvile. Men jeg turte ikke innrømme det.

Spesialist i fødselshjelp Gro Nylander understreker at selv de som ikke er klinisk deprimerte, men kjenner på nedstemthet, kombinert med søvnmangel og en krevende baby, må tas på alvor.

– Mange overveldes aldeles ikke av intens morskjærlighet. Særlig etter en lang og hard fødsel, er det vanlig å føle seg flat og likegyldig, og kun ønske seg fred og ro, sier Nylander.

LES OGSÅ: Et helt spesielt søskenforhold

Ville bare bort

DEPRIMERT: - Jeg maktet ikke å være en økologisk tilknytningsmamma, som bare elsket samsoving og bæresjal, sier Helena. Foto: Geir Dokken
DEPRIMERT: - Jeg maktet ikke å være en økologisk tilknytningsmamma, som bare elsket samsoving og bæresjal, sier Helena. Foto: Geir Dokken Vis mer

I den nye boka «Mammasjokket» beskriver Helena hvor uendelig stritt det første året var for den lille familien - og spesielt for mor.

- Jeg er en supernevrotisk kontrollfrik, som gjerne vil være best i alt. Men da jeg bar på mitt gråtende barn, opplevde jeg ingen likhet mellom kart og terreng. Jeg skulle ønske noen utenfra hadde sett meg og bekreftet hvor tøft jeg hadde det. Men ingen gjorde det, så da kan jeg i det minste by på min historie til andre, sier Helena.

Følte du på et prestasjonspress?

- Jeg maktet ikke å være en økologisk tilknytningsmamma, som bare elsket samsoving og bæresjal. Fokuset på symbiosen mellom mor og barn er så voldsom. Før het det at «it takes a village to raise a child», men nå er det bare mor og amming. Det ble så intenst, at til slutt ville jeg bare bort. Jeg begynte å identifisere meg med Ibsens Nora, sier Helena.

Hun fortsetter:

- Jeg tror det hang sammen med at jeg aldri fikk hvilt meg. Jeg hadde god støtte i mannen min og besteforeldre, men hovedansvaret var mitt. Det var jeg som satt alene i leiligheten i time etter time med kolikkgråt etter at alle andre var gått på jobb. Mange mødre ender opp isolerte, ulykkelige og med Internett som eneste støtte, sier Helena, som holdt stand i seks måneder.

LES OGSÅ: Behandlingen Ina måtte gjennom var helt forferdelig

Raknet for mor

Sommeren er kommet, men Helena føler ingen glede. Hun har ikke sovet på tre døgn.

GRAVID IGJEN: KK møtte Helena hjemme i huset på Sagene. Her er det trehjulssykkel på terrassen, ryddig stue og ny kul på magen. Helena venter tvillinggutter i november, og «looks like a million dollars». Foto: Geir Dokken
GRAVID IGJEN: KK møtte Helena hjemme i huset på Sagene. Her er det trehjulssykkel på terrassen, ryddig stue og ny kul på magen. Helena venter tvillinggutter i november, og «looks like a million dollars». Foto: Geir Dokken Vis mer

Det er som om hun har mistet evnen til avslapning. Hun ligger bare der i senga stiv og spent, og venter på at babyen skal våkne og kreve henne. Hun er 1,73 m høy og har ammet seg ned i 50 kilo. Hun er ikke nevrotisk og sliten lenger. Hun er syk.

– Da var det offisielt at det hadde rakna for mor. Foreldrene mine kom og hentet oss alle tre og kjørte til hytta. Fire timer i bil med et hylende barn. Der lå jeg i en seng, og tok sovemedisin mens Sivert tok seg av meg og foreldrene mine av datteren vår, sier Helena.

- Men hva ville skjedd om jeg var alene? Om jeg ikke hadde mann og foreldre som kastet alt til side og tok seg av meg. Ville jeg vært her i dag da? legger hun til.

LES OGSÅ: Ønsket seg et barn til - så kom tre

Venter tvillinggutter i november

KK utgave 31 - i salg fra 1. august. Foto: Kk
KK utgave 31 - i salg fra 1. august. Foto: Kk Vis mer

På hytta på Sørlandet tok Helena små steg mot gleden. Ett av dem var å slutte å amme. Tilbake i Oslo får Helena hjelp av en psykolog, og samtidig som babygråten avtar, slipper håpløsheten sakte taket.

En dag da Sivert og Helena sitter og ser på sin sovende datter, sier han: «Vi er verdiløse uten henne». Helena tenker at han har rett.

Og på et tidspunkt, når de har sovet, ledd og frydet seg over barnet, når de har hørt de første ordene komme, sett hvor godt hun klarer seg i barnehagen og kjent stoltheten over å være en familie som funker, da skyter biologien inn: La oss lage en baby til!

For Helena ble det, som en skjebnens ironi: tvillinger. Som de venter i november.

– Det var et sjokk, men samtidig: Jeg kan ikke gå i kjelleren fordi jeg skal få tre barn. Jeg er jo heldig. Disse barna, de er jo en velsignelse.

Saken kan leses i sin helhet i KK31, som er i salg fra fredag 1. august.

Der kan du også lese om det store sjokket det var for Marte Frimand-Anda (38) å få barn, noe hun også har blogget om på casakaos.no – og flere utspill fra  Gro Nylander, spesialist i fødselshjelp, som selv hadde et kolikkbarn hun drømte om å putte inn i vaskemaskinen og sitte i ro og mak å se ham gå rundt og rundt der inne.

Delta i konkurranse:

Saker spesielt utvalgt for deg:

Flere populære saker: