Fryse ned egg

Helene (35) har fryst ned egg: - Stresset ble borte

- Det er ganske kult at jeg har 18 egg på et egghotell!

VALGTE Å FRYSE NED EGG: Helene var 35 år, nysingel, og hun ønsket ikke at muligheten til å få barn skulle forsvinne. Foto: Ida Bergersen
VALGTE Å FRYSE NED EGG: Helene var 35 år, nysingel, og hun ønsket ikke at muligheten til å få barn skulle forsvinne. Foto: Ida Bergersen Vis mer
Publisert

- Å fryse ned egg har alltid ligget i bevisstheten min, sier Helene Svabø (35), før hun avbryter seg selv, og begynner å le.

- Det var rart sagt! Jeg mener at jeg alltid har visst at det går an å fryse ned egg. Men jeg har ikke hatt noe kunnskap om hvordan prosessen faktisk er.

Helene ble oppmerksom på muligheten da en venninne av henne fortalte at hun hadde vært på en fertilitetsklinikk i Stockholm. Venninnen hadde snakket med en fertilitetslege, som fortalte om hvordan prosessen med å fryse ned egg faktisk er.

- Han forklarte at det er en prosess som krever tid og penger, og det kan være lønnsomt, men ikke nødvendigvis. De fleste trenger opptil tre forsøk på å hente ut egg, til de har nok egg «på banken», og dermed har muligheten til å bli gravid, forklarer hun, og fortsetter:

- Da jeg hørte om dette tenkte jeg at nei, dette er ikke noe for meg. Jeg så for meg å sitte alene på et fly til Stockholm, full av hormoner. Dessuten er det veldig dyrt. Men dette var for fem år siden, og mye har endret seg de siste årene.

Nedfrysning og lagring av egg og eggstokkvev har blitt brukt i assistert befruktning siden midten av 1980-tallet. 26. mai 2020 vedtok Stortinget endringene i bioteknologiloven, som inkluderte nedfrysning og lagring av egg, på ikke-medisinsk grunnlag.

35 år og nysingel

Da det ble lovlig å fryse ned egg av ikke-medisinke grunner i Norge, følte Helene at det var et tegn. Hun hadde nettopp blitt 35 år, og var nysingel.

- Jeg begynte å etterforske, og selve prosessen var mye kortere enn jeg trodde. Jeg ringte til en fertilitetsklinikk og spurte om å få ta en fertilitetstest.

Da Helene kom til klinikken, tok hun en fertilitetstest, slik at legene kunne undersøke hvor mange egg hun hadde. Denne testen viser ikke nødvendigvis hvordan kvaliteten på eggene er.

- Jeg fikk beskjed om at jeg hadde veldig mye egg – mye mer enn gjennomsnittet for kvinner på min alder. Kvaliteten på eggene kunne de ikke si noe om, men jeg fikk beskjed om at de ville finne ut mer ved uttaket.

Helene fikk vite at ett egguttak ville koste 45.000 kroner. Medisinene er også veldig dyre.

- Det koster mye penger. Men om det er min mulighet til å bli mamma en dag, er det riktig avgjørelse for meg. Kanskje man må prioritere annerledes, og fryse ned egg istedenfor å pusse opp badet, om det er avgjørende for om man har råd.

Helene synes det er synd at mange muligheter som går under kategorien kvinnehelse, beror på om du har penger eller ikke.

- De fleste har ikke råd til å fryse ned egg, det er jeg veldig klar over. Jeg skulle ønske flere kunne få det samme tilbudet, og at det offentlige dekket mesteparten av kostnadene. Med forutsetning om at de som virkelig trenger det, som er under kreftbehandling for eksempel, kommer først i køen.

ØKONOMISK SPØRSMÅL: Helene synes det er synd at mange muligheter som går under kategorien kvinnehelse, beror på om du har penger eller ikke. Foto: Ida Bergersen
ØKONOMISK SPØRSMÅL: Helene synes det er synd at mange muligheter som går under kategorien kvinnehelse, beror på om du har penger eller ikke. Foto: Ida Bergersen Vis mer

10 dager med hormonsprøyter

Tiden fra fertilitetstest til egguttak, var kortere enn forventet. Første dag av menstruasjon tok Helene kontakt med klinikken, og fikk beskjed om at hun kunne sette i gang med hormonbehandling.

- Jeg måtte sette eggmodningssprøyter i magen to ganger om dagen, i 10 dager.

- Hvordan var det?

- Det er ekstremt unaturlig å sette sprøyter på seg selv. Sprøytene er ikke spesielt vonde, det svir litt, men det er så sykt rart å stikke en nål gjennom sin egen hud. Jeg var ikke forberedt på hvor rart det skulle være.

Hver gang nålen skulle trenge inn i huden, holdt Helene pusten og telte til tre.

- Dag åtte er du ganske vant til det.

Kjempegod reaksjon

Helene mener at hun var heldig med tidspunktet – selve prosessen ble sparket i gang under første lockdown.

- Det var ikke noe å gjøre uansett. Jeg lå hjemme, så på The Office US og koste meg.

Hvordan man reagerer på en slik hormonkur, kan variere mye. Helene beskriver sin reaksjon som veldig god.

- Jeg ble kjempekåt! Jeg har hørt om flere som gråter og har det forferdelig, men jeg følte meg som en fruktbarhetsgudinne som bar på en hel haug av egg. Jeg følte meg helt strålende!

Mot slutten av behandlingen var det ikke like stas. Da begynte det å bli tungt.

- I og med at alle eggposene blir på størrelse med golfballer, og jeg hadde mange eggposer, kjentes det ut som at jeg hadde 20 golfballer på hver side. Jeg tok ikke på meg den strammeste jeansen den siste dagen, for å si det sånn… jeg følte meg litt tung i kroppen.

Egguttaket

Dagen egguttaket skulle skje, fikk Helene en god dose smertestillende.

- Jeg ble ganske bedøvet, og følte meg litt dårlig og kvalm. Jeg hadde så mange egg, som jo er helt nydelig, men uttaket tok 30 minutter – vanligvis er det gjort på 10-15 minutter.

Helene fikk bedøvelse på innsiden av skjedeveggene. Ved hjelp av ultralyd, kunne hun følge med på hva som skjedde.

- Det var veldig rart, men samtidig gøy. Jeg så at legen gikk inn gjennom skjedeveggen med et tynt plastrør, som ble ført inn i hver enkelt eggpose, hvor eggene ble sugd ut ved hjelp av vakuum. Deretter ble ett og ett av disse rørene sendt inn på laboratoriet, og så hørte jeg noen rope «egg!» hver gang de hentet ut egg, forklarer hun entusiastisk.

Til tider var det litt smertefullt, og mot slutten begynte Helene å bli ganske dårlig.

- Jeg var full av adrenalin, ganske stressa, nervøs og redd. Jeg lå der med munnbind, og da jeg begynte å bil uvel dro de det av, og jeg fikk en klut på panna. Håpet var at jeg ikke skulle besvime, for da måtte vi ha avbrutt, og det hadde vært dumt. Men det gikk bra.

Etter uttaket hadde Helene store smerter i halvannen time. Hun beskriver det som svært kraftige menstruasjonssmerter. Da hun skulle hjem, satt moren hennes i bilen og ventet på henne.

- At mamma hentet meg var gull, så jeg slapp å styre med taxi. Det kan være lurt å få noen til å hjelpe deg med å handle og ordne det du har behov for, om du ikke er i form til det selv.

24 nervepirrende timer

24 timer etter uttaket, skulle en lege fra klinikken ringe og fortelle hvor mange egg som kunne fryses ned. Før Helene dro, fikk hun beskjed om at de hadde hentet ut 20 egg. Åtte egg er gjennomsnittet på et slikt uttak, noe som betyr at det var et veldig godt utgangspunkt. Men hun visste ikke om kvaliteten på eggene var god nok til at de kunne brukes.

- Jeg hadde mareritt gjennom hele natta. Jeg drømte at kun tre av eggene kunne fryses ned, og at det var kjempedårlig. Jeg var helt svett.

Legen ringte, og kunne gledelig fortelle at 18 av de 20 eggene kunne fryses.

- Da begynte jeg å gråte – jeg var så sykt lettet!

De første 10 dagene etter uttaket var Helene øm i magen, og kvalm. Hun kunne ikke løpe eller trene, da eggstokkene var hovne, og ved for mye aktivitet kunne de vri seg. Etter det, har hun ikke hatt problemer.

- Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det. Det er ganske kult at jeg har 18 egg på et egghotell.

Statistisk sett er det 87,5 prosent sannsynlighet for at Helene kan bli mamma, om hun velger å bruke eggene sine senere.

- Tallene er kjempegode. Jeg fyller straks 36, og jeg har ikke det samme tidspresset på barn hengende over meg – det er helt borte. Jeg kan velge å benytte meg av disse eggene frem til jeg er 46 år.

Helene understreker at man må være forberedt på at man kanskje får ut åtte egg, og at fem av dem kan brukes. Da må man kanskje bruke et år på hele prosessen, med to-tre egguttak.

- Jeg er fullt klar over at jeg har vært utrolig heldig. Jeg hadde økonomien på plass, da jeg er 35 år og har hatt fast jobb de siste åtte årene. Ikke minst var jeg heldig med antall egg og kvaliteten på dem. Jeg forstår at det blir en tyngre og vanskeligere prosess for mange andre.

Et annet forhold til alder

Helene forklarer at hun har fått et helt annet forhold til alder, i løpet av de siste årene.

- Da jeg var 25, trodde jeg at 35 år gamle meg skulle leve et helt annet liv. Nå har jeg skjønt at 35 er en nydelig alder. Jeg fester, koser meg, møter nye mennesker og har det bare hyggelig – utenom corona. Jeg aner ikke hvor jeg er om 10 år.

Hun understreker at hun tidligere ville ha tenkt at det å få barn som 45-åring er veldig sent, men nå er hun ikke like sikker.

- Kanskje det er det jeg vil. Jeg har mange gode venner i 40-årene, og jeg tenker ikke at de er for gamle for å få barn. Heller tvert imot – jeg tenker at de ville ha blitt strålende, modne foreldre, med livet på stell.

Førstegangsfødende blir stadig eldre

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende i Norge er relativt høy – i 2020 var den 29,9 år. Snittet for førstegangsfedre var 32,1 år. Det er mange årsaker til at kvinner nå føder sitt første barn på et senere tidspunkt – for eksempel er det mange som prioriterer karriere foran familieliv.

En forsikring til senere

Helene er ikke sikker på om hun faktisk vil ha barn.

- Jeg går ikke rundt med et sterkt ønske om barn akkurat nå. For meg kommer lysten på barn når jeg har en fast partner.

Man kan kanskje tenke at det da er unødvendig å gå gjennom en prosess med å fryse ned egg, ikke minst fordi det er et kostbart prosjekt, men Helene har allerede sett for seg hva hun vil gjøre, dersom hun ikke trenger eggene selv.

- For meg er det en ren forsikring i tilfelle jeg møter en mann jeg vil ha barn med. Kanskje vi får barn på den vanlige måten, men om det tar flere år, har jeg en ekstra trygghet. Dersom jeg ikke bruker eggene selv, har jeg bestemt meg for å donere dem bort.

Tanken på å donere eggene kom da Helene spilte inn en podkast-episode, sammen med Sigrun Stenseth. Duoen står bak podkasten «Femihelse», som tar opp ulike temaer innenfor kvinnehelse.

- Vi møtte et par som har slitt i mange år med å få barn, da de har en genfeil som gjør at de må sortere embryoer, slik at genfeilen ikke videreføres til barnet. Det er en veldig heftig prosess for dem. Det fikk meg til å tenke at dersom jeg kan gi noen muligheten til å få en baby, hadde jeg lett gjort det.

Å donere bort egg, kan føre til at man en dag plutselig møter sitt eget barn på gata.

- Det kan være en rar tanke, men det er ikke mitt barn – det er et lite startskudd fra meg. Babyen blir knyttet til mammaen som bærer det frem.

Helene ønsker å oppfordre andre til å donere egg, dersom man har muligheten.

- Det kunne gjort livet så mye enklere for noen andre. På den måten føles ikke prosessen bortkastet, om jeg ender opp med å ikke bruke eggene mine selv, sier hun, og tilføyer:

- Kanskje jeg blir så liberal at jeg får mitt eget barn, og donerer bort de resterende eggene. Det blir jo mer komplekst, da barna blir halvsøsken, men altså, folk har jo halvsøsken over alt uansett, sier hun med et smil.

DONERE EGG: Helene kunne tenke seg å donere eggene sine om hun ikke bruker dem selv, og oppfordrer andre til å vurdere det samme. Foto: Ida Bergersen
DONERE EGG: Helene kunne tenke seg å donere eggene sine om hun ikke bruker dem selv, og oppfordrer andre til å vurdere det samme. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Tanken på å være alenemor

- Kunne du tenke deg å bli alenemor?

- Akkurat nå er det en sykt fjern tanke. Jeg er barnevakt for datteren til podkastpartneren min én gang i uka, og da har jeg tenkt at dersom jeg må passe på et barn alene, døgnet rundt, hadde livet blitt sykt tungt, sier hun, og tilføyer:

- Livet mitt er så veldig fint og rikt, uten barn. Men deler av meg følger den biologiske klokka, og jeg føler et behov for å være rundt babyer og barn. Likevel er ikke behovet så stort at jeg vil være alenemamma fra fødselen. Slik føler jeg det i hvert fall akkurat nå. Det er jo mange måter å være mamma på – kanskje jeg velger å adoptere eller være fostermamma en gang i fremtiden.

Gikk ikke etter planen

Helene var sammen med sin forrige kjæreste i tre år.

- En sorg ved bruddet var at jeg hadde sett for meg å bli mamma om ikke så alt for lenge. Jeg vet jo godt at når du fyller 35, er fruktbarheten på god vei nedover. Ved å fryse ned egg, ble dette stresset borte. Jeg tok et valg selv, istedenfor at klokken tok valget for meg.

Etter å ha brukt mye tid alene det siste året, har Helene så vidt begynt å date litt igjen.

- Jeg har vært litt corona-rampete den siste tiden, men det må være lov. Jeg har vært kjempeflink i over et år. Nå må det være greit til å kline litt!

Dersom samtaleemnet dreier seg inn på barn, er Helene kjapp med å fortelle at selv om hun er i midten av 30-årene, har hun det ikke travelt.

- Ved å ha egg på banken, kan jeg date noen, og gjøre det slutt dersom det ikke føles riktig. Da slipper jeg å føle at jeg ved å gjøre det slutt, mister muligheten til å bli mamma. Det må være en grusom følelse. Jeg har ikke noe jag etter å finne baby daddy nå, men det er klart det hadde vært kjempehyggelig om det skjedde.

Bør være gjennomtenkt

- Hva vil du si til dem som vurderer å fryse ned egg?

- Det er et stort valg å ta, og jeg forstår at det kan være vanskelig, selv om det for meg utelukkende har vært en positiv erfaring. Om man lurer veldig, vil jeg anbefale å oppsøke en fertilitetsklinikk. Om du er 28 år, singel, og har et sterkt ønske om barn en dag, vil jeg anbefale deg vurdere det – jo yngre, jo bedre.

Hun understreker at man bør tenke nøye igjennom det, da det er en ganske emosjonell prosess.

- Om du skal gjøre det, vil jeg anbefale å fortelle om det til dine nærmeste, slik at de kan passe litt ekstra på deg, og stille opp ved behov. Ta vare på deg i prosessen, og behandle deg selv som om du har kronisk PMS. Tenk på at det er første skritt mot en mulig graviditet, og behandle deg selv deretter.

POSITIVT: Helene forklare rat prosessen med å fryse ned egg, utelukkende har vært e npositiv erfaring. Foto: Ida Bergersen
POSITIVT: Helene forklare rat prosessen med å fryse ned egg, utelukkende har vært e npositiv erfaring. Foto: Ida Bergersen Vis mer

Ny og tryggere frysemetode

Tidligere brukte norske klinikker en metode for sakte nedfrysning av egg, som kunne føre til skade på cellene. De siste årene har en ny frysemetode, kalt vitrifisering (svært hurtig nedfrysning av eggene i flytende nitrogen), redusert dette problemet. Forskningen som er blitt gjort til nå, viser at denne metoden gir like gode resultater som bruk av ferske egg – i hvert fall hos unge kvinner.

Dersom en kvinne i 40-årene får satt inn unge, friske egg – enten fra en donor eller egg som hun selv har frosset ned tidligere – er sannsynligheten for å lykkes ved assistert befruktning høyere enn dersom hun skulle brukt sine egne, ferske egg.

- Dette er fordi kvinners fruktbarhet synker med økende alder. Rundt fylte 32 år reduseres kvinners fruktbarhet gradvis. Denne prosessen akselereres fra 37-årsalderen. Den andre grunnen har med teknologi å gjøre: Vitrifiseringen har gjort det mulig å lagre egg over flere år uten at det skades, sier Truls Petersen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet.

SENIORRÅDGIVER: Truls Petersen. Foto: Privat
SENIORRÅDGIVER: Truls Petersen. Foto: Privat Vis mer

Forskning tyder på at bruk av yngre, vitrifiserte egg, reduserer risikoen for sykdommer hos fosteret, som normalt øker med eggcellenes alder.

- Ifølge ESHREs Task Force on Ethics and Law, er risikoen for komplikasjoner under graviditeten hos friske kvinner som mottar egne eller andres egg på denne måten, ikke bekymringsfullt stor frem til kvinnene er i 50-årsalderen, sier Petersen.

Ikke risikofritt

Uttak av egg er en prosedyre som kan føre til ubehag for kvinnene, og det er ikke risikofritt.

- Det kan oppstå blødninger eller infeksjoner. Hormonstimuleringen kvinnene mottar øker også risikoen for såkalt ovarielt hyperstimuleringssyndrom, som gjør at eggstokkene hovner opp. Det kan gi milde symptomer, og i sjeldne tilfeller kan det føre til alvorlig sykdom eller død. Det finnes imidlertid tiltak som kan minimere risikoen for slike bivirkninger, sier Petersen.

Må innfri visse krav

I bioteknologiloven står det at kvinner som ønsker å bruke sine fryste egg, må innfri lovens krav til assistert befruktning. Petersen forklarer hva det betyr:

- Hvis det er et par som søker, må disse være samboere i «ekteskapslignende forhold». De behøver ikke å være gift. Fram til 2020 var det et krav at det var et par. I 2020 fikk enslige rett til assistert befruktning. Her er det et krav at kvinnen bor alene. Et annet krav er aldersgrense – kvinnen skal ikke være over 46 år.

Det finnes også noen generelle krav om egnethet og omsorgsevne. I 2020 kom det et nytt vilkår om at søker skal fremlegge barneomsorgsattest.

- Ved bruk av donor er det krav om åpen donor, forklarer Petersen.

Ingen quick fix

Petersen forklarer at til tross for teknologiske fremskritt og mer liberale lover, er viktig å formidle at assistert befruktning ikke er noen «quick fix»:

- Du har aldri en garanti på å bli gravid ved befruktning av egne vitrifiserte egg – uansett hvor mange egg som lagres. En studie fra 2018 oppgir en suksessrate på 30 prosent. Det kan være verdt å huske at assistert befruktning koster penger, tar tid og kan være emosjonelt belastende.

Lovendringen har tatt tid

Lagring av ubefruktede egg ble tillatt i 2004. Det er flere grunner til hvorfor det har tatt lang tid.

De viktigste motargumentene har vært:

  • Tilbudet kan bidra til å øke gjennomsnittsalderen for fødende kvinner.
  • Det kan føre til et press fra enkelte i kvinnens omgivelser, som for eksempel arbeidsgiver, om å utsette graviditet til et mer «passende» tidspunkt.
  • Diskusjon rundt finansiering: Et argument imot offentlig finansiering er at tilbudet vil trekke ressurser fra andre pasientgrupper. Det er også usikkerhet om nytten, da det ikke er sikkert eggene vil bli benyttet. Nå gjelder privat finansiering, noe som har vært kritisert fordi det kan hindre økonomisk svake grupper, for eksempel unge studerende kvinner uten ressurssterke foreldre, i å kunne benytte seg av et slikt tilbud.
  • Det er et krevende politisk spørsmål. Det har vært vanskelig å oppnå enighet innad og mellom partier.

Kilde: Truls Petersen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer