GIKK PÅ EN SMELL: Helene Bøksle (34), er artist og musiker og bor sammen med DN-journalist Espen Tjersland, sønnen Emil-Anker og bonusbarna Ella og Hanna. Hun turnerer nå Norge rundt med julekonsert og er årets artist for Frelsesarmeen, med julelåten «Enten teller alle, eller ingenting».
 Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway
GIKK PÅ EN SMELL: Helene Bøksle (34), er artist og musiker og bor sammen med DN-journalist Espen Tjersland, sønnen Emil-Anker og bonusbarna Ella og Hanna. Hun turnerer nå Norge rundt med julekonsert og er årets artist for Frelsesarmeen, med julelåten «Enten teller alle, eller ingenting». Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway Vis mer

Helene Bøksle

Helene Bøksle (34) : - Bang, jeg gikk rett i bakken

Helene Bøksle (34) skulle rekke å gjøre alt. Til slutt sa det stopp.

KK.NO: -Jeg er en sånn som gjerne kjøper julemagasin i oktober og drømmer meg vekk, men vet at alt det der ... det rekker jeg aldri. Det er konsertene som er mine julegaver, det er mine sju slag, ler Helene, og det er noe eventyraktig over henne, noe rotnorsk, der hun sitter og blåser på en god gammeldags kopp med svart kaffe.

Mens vi andre ikke kan få nok av hjemmelivets gleder i adventstida, er det å fyre på peisen og sette over en kjele med gløgg noe Helene får gjort først i januar.

Siden 2000 har hun personlig besørget julestemningen i kirker over det ganske land, kjørt melkeruta på kryss og på tvers slik Vamp en gang anbefalte henne, til de innerste fjorder, til de nordligste fiskevær.

Med andre ord: De sju slagene som folk driver og snakker om, utgår. Men daddel-kuler, det rekker Helene alltids.

– Det som er så fint med juletradisjoner, er at det tar oss tilbake til en grunntanke om det å skape noe sammen. «Nå er det jul, nå må vi …» Men det trenger ikke være bakverk. Det kan være å høre på musikk. Eller det kan være det å lage noen enkle daddelkuler, ler Helene, om den relativt nye juletradisjonen som hun tar med seg når hun nå skal ut på veien igjen.

LES OGSÅ: Slik blir julebaksten litt sunnere

REKKER IKKE DE SJU SLAGA: Som reisende i julekonserter har Helene Bøksle forsonet seg med at hun aldri får bakt de sju slaga. Men et par enkle favoritter rekker hun alltid - som glaserte epler.  Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway
REKKER IKKE DE SJU SLAGA: Som reisende i julekonserter har Helene Bøksle forsonet seg med at hun aldri får bakt de sju slaga. Men et par enkle favoritter rekker hun alltid - som glaserte epler. Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway Vis mer

Hadde ammehull i paljettkjolene

Det ble grått noen tårer i sakristiene på juleturneen 2013. Helene var blitt mamma den våren, til en liten gutt som skulle forandre så mye i henne. Emil-Anker var bare to måneder da Helene deltok i «Stjernekamp» i 2013, NRKs store høstsatsing.

– Det var ganske heftig. Jeg var så supersprek, ammet og ammet og hadde aldri hatt så mye energi. På «Stjernekamp» hadde jeg ammehull i paljettkjolene. Etter åtte uker der, var det rett på juleturné.

- Så, i januar 2014, gikk jeg bang rett i bakken. God jul, smiler Helene selvironisk, og legger til:

– Jeg prøver å være flink til å ta vare på dem rundt meg, men glemmer å gi meg selv næring. Nå prøver jeg å være snillere mot meg selv. Men jeg har brukt lang tid på å bli venn med meg selv.

«Angel Voice From Heaven», er de lagret som, et par av videoene av Helene som ligger på YouTube. Hun sang før hun begynte å snakke, hadde sin første store opptreden allerede som 13-åring da hun sang på Nobels fredsprisutdeling, og har siden vært blant artistene som gjerne brukes ved de store anledningene.

Hun har sunget for kronprinsen, for verdens rikeste mann, emiren av Qatar, som etter å ha sett Helene synge i tre lag ull i 40 varmegrader bestilte setesdalsbunad til sin favorittkone.

Og hun sang sammen med Kurt Nilsen under minnemarkeringen av 22. juli i Oslo domkirke – «Gje meg handa di, ven».

Gjennombruddet som artist kom med juleplata «Det hev ei rose sprunge» i 2009. Ifølge sørlandsavisa Fedrelandsvennen, kanskje den beste juleplata noensinne.

LES OGSÅ: - Det kom til et punkt der jeg tenkte: Er dette alt?

Hatet seg selv i tenårene

«Helt spesiell!», beskriver Helene oppveksten på Frydnes utenfor Mandal, med de to år yngre tvillingbrødrene, med en mamma som var dramapedagog og en pappa som var musiker og mente blokk-fløyter burde brennes, så musikkgledesdrepende som de var.

Men midt i idyllen, i et hjem fylt av musikk og kjærlighet: et barn som aldri fant sin plass blant de andre barna i bygda.

– Jeg hadde vanskelig for å finne en bestevenninne. Vi gikk i annerledes klær, som mamma hadde kjøpt i Oslo. Hun var en mamma som kjørte 2CV, og vi barna gikk på ballett og barneteater i Kristiansand. Det gjorde at vi skilte oss ut i en liten bygd.

Verst var likevel mobbingen.

– Jeg var litt lubben og ble mobbet for det. Jeg hatet meg selv. Når man får høre det mange nok ganger, så tror man det.

– Det er først nå jeg har klart å snakke om det. Det er så destruktivt å tenke slik om seg selv. Når jeg ser på bilder av meg selv fra tenårene, så tenker jeg bare: «AT jeg ikke var greiere med meg selv». Mitt våpen ble ikke å spise, ikke å unne meg noe. Jeg tror det er mange som har det sånn.

Samtidig var Helene velsignet med gode lærere og hadde mange voksenvenner, som den gammelmodige sjelen hun alltid føler hun har vært. Ikke minst ga det å falle utenfor, næring til store drømmer.

– Jeg satt mye på rommet og drømte. Jeg ble ekstremt målrettet. Å finne min plass ble en vanvittig drive. Min interesse for musikk var så dyptgående at jeg ikke hadde noe valg. Det har overskygget alt annet, og har krevd noen harde prioriteringer, sier Helene, som likevel først mot slutten av 20-årene fant styrken til å stå foran et publikum.

– Jeg klarte ikke å ta imot applausen før det. Jeg kunne ikke komme meg fort nok av scenen. Jeg syntes det var fryktelig vanskelig å si noe mellom sangene. Når jeg sang, var jeg ikke nervøs. Men med en gang stemmen ble slått av, var jeg meg selv igjen. Sangen min er sterkere enn meg selv. Den har sin egen kraft.

GIKK PÅ EN SMELL: Helene Bøksle (34), er artist og musiker og bor sammen med DN-journalist Espen Tjersland, sønnen Emil-Anker og bonusbarna Ella og Hanna. Hun turnerer nå Norge rundt med julekonsert og er årets artist for Frelsesarmeen, med julelåten «Enten teller alle, eller ingenting».
 Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway
GIKK PÅ EN SMELL: Helene Bøksle (34), er artist og musiker og bor sammen med DN-journalist Espen Tjersland, sønnen Emil-Anker og bonusbarna Ella og Hanna. Hun turnerer nå Norge rundt med julekonsert og er årets artist for Frelsesarmeen, med julelåten «Enten teller alle, eller ingenting». Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway Vis mer

LES OGSÅ: Selda Ekiz: «Du har tjukke øyebryn og hårete armer»

Tok en restart i New York

Finnes det likevel et vendepunkt der alt kan snu? Selvsagt. 28 år gammel møtte Helene ham som skulle bli hennes ektemann.   

– Det var først da jeg møtte Espen at jeg følte jeg var god nok som den jeg var.

For å markere 30-årsdagen hennes, tok han henne med til New York for å feire der, i en by han hadde bodd og blomstret i. For Helene ble turen en helt ny start.

– Jeg har hatt en lang vei fram til 30, og det å markere det med en stor reise sammen med gode venner … drinkene har aldri smakt så godt som da. Da parkerte jeg den gamle Helene. Det var en restart. Siden har New York vær et viktig sted for oss, der får vi påfyll.

– Hva var det du ga slipp på?

– Jeg feiret det å gi slipp på gamle tankemønstre og det å ha blitt sterkere. Feiret det å bli en selvstendig kvinne som ikke hele tiden skal tilfredsstille alle andre. Jeg har alltid følt at jeg skulle være så snill og pliktoppfyllende, jeg higer fortsatt etter å være et godt menneske. Men jeg sa mye mer ja, men nei inni meg før. Nå øver jeg på å si nei med et smil. På å si nei med én gang. Jeg tok en opprydning på alle fronter.

Å bli mamma for to år siden, var et nytt vendepunkt. En opplevelse som har trumfet alt.

– Jeg tror det var viktig at jeg hadde landet frøken Bøksle innen da, at jeg hadde rukket å bli venn med meg selv.

Da jeg ble mor falt brikkene på plass, da kom jeg i vater. Det var et sceneskifte for meg på mange måter. Jeg fikk en annen grunn til å holde meg oppe, en annen grunn til å jobbe.

LES OGSÅ: SONJA WANDA: - Mamma ofret alt for meg

Det viktigste er å gi seg selv litt slakk

Etter smellen som kom utpå nyåret i 2014, er det først nå Helene føler hun har fått hentet seg inn igjen.

– Fjoråret var tungt å gjennomføre. Det tok to år før jeg var i balanse igjen. Det er først nå jeg har orket å begynne å trene og å prioritere å spise sunt igjen. Nå får jeg energi fra det å skape musikk. Av å være med familien. Vi fikk en snekke i bryllupsgave. Det å sette pulsen og livet i snekketakt … da har jeg det godt.

Når hun nå for 15. gang legger ut på juleturné, er det en ganske annen som lyser opp kirkene i de mørke førjulskveldene, enn den Helene som en gang hatet seg selv og helst gikk av scenen før applausen kom.

– Nå tenker jeg at det viktigste er å gi seg selv litt mer slakk. Å være god med seg selv.

 

NY FAVORITT: "Bløydalefse" - eller bløtlefse som det muligens kan oversettes som, er en mattradisjon fra Flekkefjord, der Helenes ektemann kommer fra. Den brukes blant annet til torsk, og er en av Helenes nye julefavoritter.   Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway
NY FAVORITT: "Bløydalefse" - eller bløtlefse som det muligens kan oversettes som, er en mattradisjon fra Flekkefjord, der Helenes ektemann kommer fra. Den brukes blant annet til torsk, og er en av Helenes nye julefavoritter. Foto: Astrid Walller / All Over Press Norway Vis mer

I det hektiske turnéprogrammet fram mot jul, handler mye om å finne julestemningen, finne roen, underveis på de mange reisene. Det kan være et blaff av noe nært, noe hjemlig. Det kan være frosten på ripa på ferja i Nordfjordeid, av måten lyset faller på i Nordland.

– Jeg er blitt venn med det å være på reise i desember. Av og til kan det være vondt å reise fra sønnen min. Jeg kan være sliten og tenker at orker jeg dette … men så er det et eller annet med … når man tror man har kjørt feil i to timer, men kommer fram innerst inne i en fjord – så har en hel bygd vært i sving. Noen har kokt kaffe og lagd rundstykker, og redd opp med crispy sengetøy slik bare gamle damer kan gjøre. Du blir så godt ivaretatt.

– Jeg slutter aldri å bli overrasket over landet mitt. Over de vakre stedene jeg får komme til, alle historiene, alle menneskemøtene, alle hjertesukkene. Og de skulle bare visst hvor mye jeg kikker på dem, ser på furene i ansiktene og lurer på hvem de er, hva de kan fortelle meg. Det er dette som driver meg, som gjør at det blir interessant.

LES OGSÅ: BJØRN EIDSVÅG. - Jeg gråt av glede og lettelse

Et lite julemirakel

Helenes ønsker for julekonsertene, er at de som kommer for å høre henne, har med seg noe når de går hjem.

– Det går ikke en konsert uten at jeg står igjen, at noen forteller en historie, eller gråter. Da gir det mening. At jeg ikke bare er en vakker stemme, men at jeg kan sette i gang noe, kanskje lege noe.

Og av og til skjer det også små jule-mirakler på kirkebenkene.

– Jeg så to stykker som satt og så på hverandre. Jeg bad alle om å ta hverandre i hendene under en sang. Etterpå sa jeg de kunne slippe, men de to fortsatte å holde hender og gikk ut i julenatten sammen. Et halvt år senere ringte de meg og spurte meg om jeg ville synge i bryllupet deres. Det er noe av det fineste jeg har fått gjøre.

Helt til slutt: Når kommer julenissens gode hjelper selv i julestemning?

– Det handler ikke så mye om kranser eller kaker. Jeg husker en julemorgen jeg var seks–sju år, og gikk inn i stua der juletreet var pyntet. Det var mørkt i hele huset, men på kjøkkenet hadde mamma tent lys og satt på Händels Messias. Jeg satt på fanget hennes, og ingen av oss sa noe. Det var bare en sterk følelse av at nå er det jul. Vi blir forstyrret av så mye, men jeg tror det er sånne øyeblikk vi alle søker … en smak av noe, en liten stund av ro.

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: