Donorbarn

Helle (18) er donorbarn

– Det har aldri vært noe jeg skammet meg over.

ET ØNSKET BARN: Å være donorbarn gjorde at Helle følte seg spesiell da hun vokste opp. Hun syntes det var flott å vite at hun var så etterlengtet. Foto: Morten Mejnecke/Ude og Hjemme/All Over Press
ET ØNSKET BARN: Å være donorbarn gjorde at Helle følte seg spesiell da hun vokste opp. Hun syntes det var flott å vite at hun var så etterlengtet. Foto: Morten Mejnecke/Ude og Hjemme/All Over Press Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

ALLERS.NO: Helle Roager (18) husker godt den dagen moren hennes trakk henne til side på kjøkkenet. Hun hadde noe viktig å fortelle, sa hun. Men etterpå forsto ikke den 7 år gamle jenta helt hva det var moren hadde prøvd å si.

– Moren min sa at faren ikke var den virkelige faren min, men at de hadde fått hjelp til å lage meg. Det forsto jeg ikke noe av, sier 18-åringen fra danske Tønder.

For henne var det mye viktigere at moren hennes understreket at faren hennes fremdeles elsket henne, og derfor betød det heller ikke så mye for Helle på det tidspunktet.

FIKK VITE SANNHETEN: Helle var 7 år da moren fortalte at hun var donorbarn. Foto: Privat
FIKK VITE SANNHETEN: Helle var 7 år da moren fortalte at hun var donorbarn. Foto: Privat Vis mer

LES OGSÅ: Singel og ufrivillig barnløs

Nysgjerrig på familien

Men for Helles mor, Anita, betød det alt. Da hun og mannen hennes fant ut at de trengte hjelp til å få det etterlengtede barnet, bestemte de at det skulle være dere hemmelighet. Sæddonoren skulle være anonym, og verken nærmeste familie, venner eller barnet selv skulle noensinne få vite sannheten. Da ekteskapet raknet, ville ikke lenger Anita holde på hemmeligheten.

– Min største frykt var at Helle og hennes to mindre søsken, som også er donorbarn, skulle få vite det av andre. Det kunne for eksempel tenkes at en blodprøve på et senere tidspunkt ville avsløre det. Og jeg føler at jo flere år man holder på en slik hemmelighet, desto verre blir det å si sannheten. Det er mange år hvor man skal gå rundt og være uærlig overfor barna sine.

I takt med at Helle ble eldre, ble hun nysgjerrig på å vite mer.

– Jeg var 11 år og syntes det var helt vilt at foreldrene mine hadde betalt så mange penger for å få meg. Da måtte jeg jo virkelig være et ønsket barn!

Hun la ikke skjul på at hun var donorbarn overfor klassekameratene.

– Det har aldri vært noe jeg skammet meg over. Jeg har tvert imot følt meg litt mer spesiell. Men jeg har jo heller aldri vært i tvil om at jeg er elsket av foreldrene mine.

– Jeg visste ikke hvor jeg kom fra

Etter hvert begynte flere spørsmål om opphavet å melde seg. Helle la merke til forskjellene i familien. Både lillesøsteren og moren har naturlig myke krøller, og ligner hverandre mer av sinn. Med sitt lange, glatte hår, sin sans for orden og sin interesse for design, følte Helle seg annerledes.

– Jeg visste ikke hvor jeg kom fra. Det var litt som om jeg ikke kjente meg selv. Men jeg ønsket ikke å gjøre foreldrene mine lei seg, så jeg var forsiktig med å spørre for mye, selv om jeg brant av lyst etter å få tak i donornummeret mitt.

For Helle var det utelukket at hun kunne finne sin biologiske far, fordi han var anonym.

– Jeg hadde ikke behov for å finne ham. Det jeg alltid har ønsket meg er en storebror eller storesøster. Det var det jo en reell mulighet for at jeg hadde et eller annet sted.

STØTTE FRA MAMMA: Anita Roager synes det er flott at datteren har funnet en halvsøster. Foto: All Over Press
STØTTE FRA MAMMA: Anita Roager synes det er flott at datteren har funnet en halvsøster. Foto: All Over Press Vis mer

LES OGSÅ: Maria ble mamma som 48-åring

Fant donornummeret

Anita var redd for at datteren skulle bli skuffet, men forsto godt datterens behov.

– Jeg merket at det fylte Helles tanker. Da tenkte jeg at vi måtte få det gjort før det var for sent, sier Anita.

Hun hjalp datteren med å skrive et brev til Sønderborg sykehus, hvor de ba om donornummeret.

– Jeg var både redd og lettet da jeg postet brevet, forteller Helle.

En uke senere fikk hun svar. I papirene sto Helles donornummer, men også at donorens sædkvalitet hadde vært dårlig. Det gjorde sannsynligheten for å finne halvsøsken markant mindre. Uten store forventninger la hun likevel ut donornummeret på en Facebookside for donorbarn.

Allerede samme dag var det match. En jente hadde to donornumre, hvorav det ene var det samme som Helles. Moren hennes var blitt inseminert av to forskjellige donorer med en dags mellomrom. Jentene ble enige om å ta en dna-test for å få endelig svar.

Møtte halvsøsteren

Helle tok toget til København for å møte sin mulige halvsøster slik at de sammen kunne se testresultatet.

– Det var merkelig å møte en fremmed som jeg kanskje var i familie med. Da vi fikk beskjeden om at vi faktisk var halvsøsken, klemte vi hverandre og gråt. Det falt liksom noe på plass inni meg, forteller Helle.

Hun har møtt halvsøsteren, som er seks år eldre, flere ganger. Det har gitt henne en indre ro som hun aldri har følt tidligere.

– Jeg bebreider ikke foreldrene mine for å ha valgt en anonym donor. Det kan jeg forstå. Likevel er jeg litt splittet. Når man velger å bli foreldre på denne måten, så skal man stå for det. Ellers gjør man et valg på barnets vegne. Noen har behov for å kjenne til opphavet sitt, andre ikke, sier hun.

Følg på Instagram Abonner på KK magasinet

Vi bryr oss om ditt personvern

kk er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer