Den brysomme mannen
Karakter: kkkkkk
I dag har Den brysomme mannen premiere på norske kinoer. kk.no anmeldte filmen da den ble vist på Cannes-festivalen forrige uke.
I dag vises Den brysomme mannen under Kritikeruken i Cannes, og regissør Jens Lien kan dermed notere seg sin tredje deltakelse i den prestisjefylte filmfestivalen. Valget av Liens film er slett ikke vanskelig å forstå.
De som venter seg noe som likner på Liens forrige spillefilm, Jonny Vang, vil bli svært overrasket - Den brysomme mannen er nemlig helt, helt annerledes enn det aller meste av norsk film. Den er nok antakelig det rareste jeg har sett på kino på veldig lenge.
Tittelens brysomme mann heter Andreas. Uten at han eller vi aner hvorfor, befinner han seg plutselig i et tilsynelatende perfekt samfunn, han får utdelt en jobb og en bolig, møter raskt en vakker kvinne som han innleder et forhold til, og alt ser ut til å gå på skinner. Det er imidlertid noe som skurrer.
Andreas føler nemlig ingenting, det finnes ingen lukter, ingenting smaker noe, de repetitive middagsselskapene er kun et forum for interiørbesettelsen alle deler, de meningsfylte samtalene finnes ikke. Jeg har nok aldri sett en film hvor ordet fint blir brukt så ofte. Snart merker Andreas en voksende desperasjon, men hvordan skal man unnslippe i et samfunn hvor ikke engang smerte eller død eksisterer..?
Visuelt er Den brysomme mannen en stimulerende filmopplevelse. Det endeløse månelandskapet i filmens åpningsscene er både skremmende og vakkert. Historien er absurd, surrealistisk og mørk. Stilistisk gir filmen assosiasjoner til den svenske regissøren Roy Andersson, og også i utforskingen av mennesket som sosialt vesen kan Lien minne som den svenske mesteren. Handlingen foregår i Oslo-gater vi kan gjenkjenne, men likevel er de annerledes, her er ingen blinkende lys, ingen plakater, ingen skrikende farger. Det er Oslo, men et dødt Oslo.
Hovedrolleinnehaver Trond Fausa Aurvåg er superbra i rollen som den fremmedgjorte Andreas. Han vandrer rundt i sitt eget mareritt, som en person i et Obstfelder-dikt. Han har definitivt havnet på feil klode. Aurvåg formidler Andreas' følelse av desperasjon og resignasjon på en overbevisende måte. Også filmens øvrige skuespillere er gode. Petronalla Barker er kald, overflatisk og avstumpet i rollen som Andreas' kone Anne Britt. Hun jobber selvfølgelig med interiør, og er mer opptatt av middagsselskaper enn forholdet til Andreas. Naturlig nok, siden hun ikke føler noe for ham.
Da jeg forlot kinosalen etter å ha sett Den brysomme mannen, var det med et ubehag i kroppen. Kan vi ende opp som dette dersom fokuset på overflatevennlighet og innredningsfascisme fortsetter? For selv om Jens Liens fremtidsdystopi på mange måter føles fjern og urealistisk, har vi vel alle opplevd å forlate et eller annet selskap med følelsen av at vi ikke har snakket om en eneste viktig ting. Lien trekker denne følelsen noen hakk lenger, og viser oss på utmerket vis hvor ille det kan gå hvis alt blir "fint" og all verdi viskes ut. Skumle greier.
Den brysomme mannen har premiere 26. mai, men vises på Cannes-festivalen denne helgen.
LES MER:
