BLE SJÅLET: Hestene Ella og Pysen ble stjålet i en natt for ti år siden. Så kom eposten som skulle forandre alt.
BLE SJÅLET: Hestene Ella og Pysen ble stjålet i en natt for ti år siden. Så kom eposten som skulle forandre alt. Vis mer

Hest

Hestene til Linda ble stjålet for ti år siden, men så tikket det inn en e-post

- Jeg var i sjokk og hadde aldri hørt om noe lignende. Fortvilelsen min var endeløs, hestene betydde jo alt for meg.

På gården, som er omkranset av skog, går hester og beiter, og frittgående høns har sjenerøst med plass å bevege seg på. Lindas lille, svarte shetlandsponni kommer nysgjerrig bort når hun kaller på den. Hit til havnehagen går Linda flere ganger om dagen. I ti år var ponnien Ella forsvunnet, og nå vil Linda aldri slippe henne av syne igjen.

Da Linda Nordberg (41) for mange år siden skulle komme seg på beina igjen etter lang tids sykmelding og nedstemthet, var det hesteinteressen som hjalp henne. Selv om den stygge
whiplashskaden hennes gjorde at hun ikke kunne ri lenger, så kunne hun i hvert fall kjøre vogn med de små ponniene Pysen og Ella. Det var de som ga henne livsgleden tilbake.

– Jeg har alltid ridd og vært en hestejente, og jeg fikk min første ponni som 14-åring. Jeg konkurrerte i sprangridning for ponnier, forklarer Linda, som tar imot hjemme på gården i Ström utenfor Umeå.

Hit flyttet hun med samboeren Magnus Lundberg (44) for 14 år siden, da hun hadde anskaffet seg en av shetlands­ponniene. I noen år hadde Linda vært helt uten hest, etter at hun og Magnus ble påkjørt bakfra i høy hastighet og Linda fikk whiplashskaden som den dag i dag begrenser livet hennes.

– Jeg var sengeliggende veldig lenge, nakken hadde fått seg en ordentlig smell, sier Linda, som var helt sykmeldt i mange år og skaffet seg Pysen som terapihest. Hun trengte noe som dro henne ut av sykmeldingsløypa, som hun kaller det.

LES OGSÅ: Kjæledyr gjør deg både sunnere og lettere til sinns

Stallen var tom

Da paret flyttet til gården, bygget de også stall, og Pysen fikk en kompis; Ella. Å møtes av kneggende ponnier om morgenen var rene medisinen for Linda. Men da ting så ut til å ordne seg, kom den skjebnesvangre dagen for 10 år siden. Linda skulle som vanlig gå i stallen for å fôre hestene og slippe dem ut i paddocken. Det var den siste dagen i august, og klokken var 6.30.

– Stallen var helt tom! Hestene var ikke i boksene sine. Jeg skjønte ingenting og lette i hver eneste krik og krok. «Glemte jeg å ta inn hestene i går?» tenkte jeg, selv om jeg var helt sikker på at jeg hadde tatt dem inn.

Hun skyndte seg til havnehagen – som også var tom. Hun sprang inn i huset og ropte
i panikk til Magnus, som var inne og passet på sønnen deres, Simon, som da var fire uker
gammel.

– Jeg bare ropte «hestene er borte!», og han løp også ut for å lete. Så ringte vi politiet.

Linda forteller at politiet undersøkte området rundt gården og fant spor etter hestene. Pysen og Ella var åpenbart blitt leid ut av stallen og ned til en øde skogsvei. Der sluttet sporene etter hovene, og bilspor begynte. Det ble klart at ponniene var blitt stjålet i løpet av natten.

– Jeg var i sjokk og hadde aldri hørt om noe lignende. Fortvilelsen min var endeløs, hestene betydde jo alt for meg, sier hun.

SJOKK: Ella og Pysen ble stjålet i en natt for ti år siden. Pysen er fremdeles borte, men Ella er kommet hjem til Linda. Foto: Petra Isaksson/All Over Press
SJOKK: Ella og Pysen ble stjålet i en natt for ti år siden. Pysen er fremdeles borte, men Ella er kommet hjem til Linda. Foto: Petra Isaksson/All Over Press Vis mer

LES OGSÅ: Noen sørger mer over kjæledyr enn familiemedlemmer

Ingen beviser

Politiet la ned etterforskningen etter bare én dag på grunn av mangel på bevis, men Linda la aldri ned engasjementet sitt.

Hun kontaktet alle hestemennesker hun kjente, hun la ut etterlysninger på alle dyrenettsteder hun kunne finne, både i Sverige, Norge, Danmark, Finland og Tyskland. Hun annonserte i hesteblader og ble omtalt av så vel lokalpresse som riksmedier. Hun medvirket til og med i tv-programmet «Efterlyst».

– Ganske raskt kom jeg i kontakt med en kvinne i nabobyen som også hadde blitt frastjålet hesten sin på samme tidspunkt. En kvinne i Stockholm tok også kontakt – hennes to hester var også forsvunnet.

Sammen gjorde de alt for å finne de forsvunne dyrene, og da det viste seg at stockholmskvinnens hester var blitt solgt i Finland, rettet Linda store deler av søkeinnsatsen dit.

– Jeg ble deprimert og murte meg inne hjemme med lille Simon. Når han sov, viet jeg all min tid til letingen. Jeg fikk utrolig mange tips, men de ledet ingen steder, forteller hun.

Som nybakt mamma følte hun seg dratt mellom gleden over å ha fått en liten gutt og sorgen over å ha mistet to familiemedlemmer. Da familien ble utvidet med Elin, som i dag er 9 år, pakket Linda ned alt hesteutstyret og alle bildene på loftet. Nå måtte familien og barna komme i første rekke.

LES OGSÅ: Når barna skal få kjæledyr

Bare gråt og gråt

Tiden gikk, men Facebook-siden «Stolen ponys», som Linda tidlig startet, var hele tiden aktiv. Det var der hun plutselig fikk en uventet beskjed en dag i vår. På finsk.

– Jeg oversatte det på internett. Det sto: «Vi har en ponni her, vi tror at den er din. Ring oss!». Bildene de sendte, lignet på Ella, men det hadde gått ti år, så jeg var ikke sikker. Da svarte de: «Vi har funnet chipmerket hennes». Og nummeret stemte! Jeg bare gråt og gråt i to timer, sier Linda.

Ella, som nå ble kalt Pontus, var på en rideskole i Finland, og det var søstrene som driver rideskolen som hadde kontaktet Linda. Det viste seg at de hadde kjøpt Ella et halvt års tid etter at hun var blitt stjålet, men søstrene ville ikke oppgi hvem de hadde kjøpt hesten av. Uansett var forbrytelsen foreldet.

Det var da de skulle skaffe Ella/Pontus et hestepass, at veterinæren hadde oppdaget at ponnien allerede var chipmerket.

– Søstrene sa at de ville beholde hesten min, men jeg ville jo ha Ella tilbake. Det endte med at jeg kjøpte henne tilbake, og da Magnus og jeg hentet henne, ble det veldig følelsesladet. En av søstrene satt og gråt, det var en journalist fra lokalavisen der, og det ble en voldsom ståhei, sier Linda.

– Det viste seg at Ella var helt lik som for ti år siden. Tårene mine rant da jeg endelig kunne leie henne inn i hestetransporten, sier Linda.

Nå beiter Ella nok en gang på engene hjemme på gården, og innimellom rir Lindas datter Elin på henne. Linda kan ikke få nok av ponnien og besøker Ella på jordet i flere timer hver dag, innimellom deltidsjobben i sykepleien.

– Det er godt å vite at hun i det minste har hatt det bra i de ti årene hun har vært borte. Hun har vært elsket og tatt hånd om. Jeg visste jo ikke engang om hun levde. Jeg hadde et stort, stort hull i hjertet, men det er begynt å leges nå, og jeg har fremdeles ikke gitt opp håpet om en dag å få se igjen Pysen også.

Denne saken står også i Allers nr 43, 2016

Sjekk KKs kjærlighetshoroskop

Saker spesielt utvalgt for deg: